Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen å forlenge midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsloven) til 1. mai 2022. Dette innebærer at regjeringen, dersom det er nødvendig for å trygge folkehelsen ved utbrudd av den allmennfarlige smittsomme sykdommen covid-19, kan begrense utlendingers rett til innreise helt frem til denne datoen uten at det kreves et nytt lovvedtak fra Stortinget. Videre innebærer forslaget en forlengelse av hjemmel for bortvisning, utvisning og straff som følge av brudd på innreiserestriksjonene, samt for bortvisning for brudd på regelverk om innreisekarantene og krav om testing i forbindelse med innreise til Norge.

Departementet understreker i proposisjonen at forlengelse av innreiserestriksjonsloven ikke i seg selv innebærer at dagens innreiserestriksjoner vil bli opprettholdt frem til 1. mai 2022. Loven gir Kongen hjemmel til å fastsette unntak fra restriksjonene, og restriksjonene skal ikke være mer omfattende enn hva som er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. Det pekes i proposisjonen på at siden våren 2021 har innreiserestriksjonene gradvis blitt lettet gjennom en rekke forskriftsendringer. Blant annet gjelder det nå unntak fra innreiserestriksjonene for alle EØS-borgere, utlendinger bosatt i EØS-området og for tredjelandsborgere med nærmere definerte familiemedlemmer i Norge. Et økende antall tredjelandsborgere er også unntatt som følge av at flere lands koronasertifikat godkjennes av EU og Norge, eller som følge av at smittesituasjonen bedres i hjemlandet. Målet er at nedtrappingen av innreiserestriksjonene skal fortsette, og at de etter hvert avvikles helt.

Departementet har likevel kommet til at det er nødvendig å forlenge innreiserestriksjonsloven slik at det er hjemmel for innreiserestriksjoner også etter lovens nåværende opphørsdato, 1. desember 2021. Departementet legger avgjørende vekt på at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i pandemien internasjonalt, særlig som følge av at vaksinasjonsgraden fortsatt er lav i mange land, og på at Helsedirektoratet anbefaler forlengelse.

Departementet har også vurdert, men foreslår ikke, å forlenge de midlertidige reglene i kapittel 10 a i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) om fjernmøter mv. i Utlendingsnemnda (UNE). Det vises til proposisjonens pkt. 7 for nærmere omtale.

Det gis i proposisjonens pkt. 2 en omtale av bakgrunnen for lovforslaget, herunder om smittesituasjonen og behovet for beredskap, og om innreiserestriksjoner. Det fremgår at forslaget har vært sendt på høring, med 14 dagers høringsfrist.

I proposisjonens pkt. 3 redegjøres det for gjeldende rett, herunder om smittevernloven, covid-19-forskriften, utlendingsloven og -forskriften, midlertidig lov og forskrift om innreiserestriksjoner og internasjonale forpliktelser.

I proposisjonens pkt. 4 er det nærmere redegjort for høringsuttalelsene. Det er blant høringsinstansene ulike syn på departementets forslag om å forlenge innreiserestriksjonsloven.

I proposisjonens pkt. 5 fremkommer departementets vurdering, først om behovet for innreiserestriksjoner og deretter om forslaget om forlengelse av innreiserestriksjonsloven.

I proposisjonens pkt. 6 er det redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

Det vises til proposisjonen for omtale av punktene over.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Tore Vamraak, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 11 L (2021–2022) foreslår å forlenge midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsloven) til 1. mai 2022. Dette medfører at regjeringen, dersom det er nødvendig for å trygge folkehelsen, kan begrense utlendingers rett til innreise helt frem til denne datoen uten at det kreves et nytt lovvedtak fra Stortinget.

Komiteen peker på at forslaget innebærer en forlengelse av hjemmel for bortvisning, utvisning og straff som følge av brudd på innreiserestriksjonene, samt for bortvisning for brudd på regelverk om innreisekarantene og krav om testing i forbindelse med innreise til Norge. Loven innebærer en videreføring av hovedregelen om at utlendinger nektes innreise under utbruddet av covid-19, samtidig videreføres gjeldende unntak fra innreiserestriksjonene, samt hjemmel til å gjøre ytterligere unntak i forskrift slik at ikke restriksjonene går lenger enn hva som er nødvendig og forholdsmessig.

Komiteen viser til at forlengelse av innreiserestriksjonsloven ikke i seg selv innebærer at dagens innreiserestriksjoner vil bli opprettholdt frem til 1. mai 2022. Komiteen peker på at spørsmålet i denne proposisjonen ikke er hvilke innreiserestriksjoner som for øyeblikket er nødvendige og forholdsmessige, men om det i nåværende situasjon må antas å være behov for en hjemmel for innreiserestriksjoner også i noe tid etter 1. desember 2021.

Komiteen peker på at loven gir Kongen hjemmel til å fastsette unntak fra restriksjonene, og restriksjonene skal ikke være mer omfattende enn hva som er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen.

Komiteen viser til at departementet legger avgjørende vekt på at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i pandemien internasjonalt, særlig som følge av lav vaksinasjonsgrad i mange land, og at Helsedirektoratet anbefaler forlengelse av gjeldende lovverk.

Komiteen merker seg at regjeringen har vurdert, men ikke foreslår, å forlenge de midlertidige reglene i kapittel 10 a i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) om fjernmøter mv. i Utlendingsnemnda (UNE).

Komiteen viser til at departementet plikter å vurdere kontinuerlig hvilke restriksjoner som er nødvendige og forholdsmessige. Komiteen understreker at innreiserestriksjonene har blitt lettet i flere omganger og vil bli avviklet gjennom forskriftsendringer så snart situasjonen tillater det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at FHI og flere andre høringsinstanser er imot en forlengelse av loven. Den midlertidige loven har som følge av pandemien blitt forlenget flere ganger, og da basert på overhengende smittefare. FHI skriver at pandemien er på retur, og selv om vi har noe økende smitte, vurderer man den som håndterbar av helsevesenet. Spredningspotensialet for importsmitte er mindre i en befolkning med høy immunitet som i Norge, der det er høy vaksinasjonsgrad. Innreiserestriksjoner vurderes videre å kunne være diskriminerende og ramme norske borgere med innvandrerbakgrunn hardere enn andre grupper.

FHI understreker behovet for høy grad av tillit mellom befolkningen, fagmyndigheter og besluttende myndigheter, noe som er viktig for å håndtere kriser. Denne kan settes på prøve om man viderefører midlertidige lover til tross for at «vesentlige og avgjørende» endringer har funnet sted. En svekkelse av tillit «kan ha større følger for smittevernet i fremtiden enn det evt. positive som oppnås gjennom videreføring av den midlertidige loven». Helsedirektoratet støtter vurderingen av dagens smittesituasjon.

Dette medlem understreker at midlertidige lover bør gjelde så lenge vi har en midlertidig og krevende unntakstilstand, og dermed oppheves når situasjonen er under kontroll. Det vurderes at regjeringen på vanlig måte kan legge frem for Stortinget forslag til nye midlertidige lover til hastebehandling om nødvendig.

På denne bakgrunn støtter dette medlem ikke forslaget til lovendring.