2.3 Generelle merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Prop. 1 S (2021–2022) bygger opp under regjeringen Solbergs
mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet for å sikre et bærekraftig
velferdssamfunn som skaper muligheter for alle.
Disse medlemmer viser til
at covid-19-pandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet sterkt
siden mars 2020. Inngripende tiltak har vært nødvendig for å begrense
smittespredning av koronaviruset. Disse medlemmer merker seg
at før covid-19-pandemien brøt ut, var arbeidsledigheten den laveste på
over ti år, og sysselsettingen var høy.
Disse medlemmer peker videre
på at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg markert opp, og med det
etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til
at arbeidsledigheten har falt kraftig, og mye raskere etter koronakrisen
enn under finanskrisen og bankkrisen, samt at antall arbeidssøkere
snart er tilbake på nivået før covid-19-pandemien. Videre viser disse medlemmer til
at sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge nå er høyere enn
før covid-19-pandemien og den høyeste siden 2012.
Disse medlemmer registrerer
at covid-19-pandemien likevel kan ha forsterket utfordringene noen grupper
har med å få innpass i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det
må legges til rette for at flere kommer i arbeid, og at bedriftene
har god tilgang på arbeidskraft.
Disse medlemmer fremhever
viktigheten av at det fortsatt må være lav terskel for å holde seg
hjemme ved sykdom og å teste seg. For å ivareta inntektssikring for
den enkelte, og slik også bidra til etterlevelse av tiltakene, støtter disse medlemmer forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) om videreføring av rett til sykepenger
ved fravær fra arbeidet grunnet covid-19 eller mistanke om slik
sykdom ut juni 2022. Videre støtter disse medlemmer også forlengelse
av særregler for omsorgspenger ut juni 2022.
Et omstillingsdyktig arbeidsliv
med høy sysselsetting
Disse medlemmer viser til
at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked
der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at
flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv
trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant
yrkesfaglig bakgrunn.
Disse medlemmer fremhever
viktigheten av at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det.
Derfor trenger vi en god skole med lavt frafall, tilgjengelig helsehjelp
av høy kvalitet og et næringsliv som skaper de jobbene folk skal
inkluderes i. Disse
medlemmer peker på at enkelte grupper opplever særlige utfordringer
med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker
deres muligheter til å komme i jobb. Helt siden tiltredelsen i 2013
har regjeringen Solberg arbeidet med å sikre at færre faller ut
og flere inkluderes i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer viser til at
inkluderingsdugnaden legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne
og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante
aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere
å ansette personer i målgruppen, er en viktig del av dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til
det alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022),
til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor man fortsetter
opptrappingen av antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)
med 325 flere for 2022, betydelig flere enn regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer understreker
at det er et viktig grep for å gi flere muligheten til å lykkes
i arbeidslivet.
Disse medlemmer merker seg
at ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak
for å få flere i arbeid. På bakgrunn av dette har regjeringen Solberg
lagt vekt på at bruken av lønnstilskudd skal øke. For å forenkle
bruken av midlertidig lønnstilskudd ble tilskuddsordningen for arbeidsgiver lagt
om og standardisert fra 2. halvår 2019. Disse medlemmer viser til
at omleggingen av ordningen har bidratt til at tallet på deltakere
har økt. I 2013 deltok om lag 5 600 personer på lønnstilskudd. I
2020 var det 10 600 personer.
Disse medlemmer fremhever
viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den bidrar til
at unge raskt får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning
ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker
uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer peker på
at regjeringen Solbergs integreringsløft blant annet legger til
rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere
i samfunnet.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg og partene i arbeidslivet har inngått avtale
om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 2019–2022) med mål
om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere
sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
Disse medlemmer understreker
at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging
av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere
og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Automatiseringen
av foreldrepengeordningen i Nav har gjort rundt 184 000 søknader
årlig hovedsakelig selvbetjente og frigjort nesten 200 saksbehandlere
til andre saker. En målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten
vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov,
og som bidrar til raskere overgang til arbeid.
Økonomisk og sosial sikkerhet
Disse medlemmer viser til
at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger
er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener
at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det
mest. Regjeringen Solberg har styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett,
blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad
i arbeidslivet.
Disse medlemmer understreker
at vi må lykkes med å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet,
også for å trygge gode velferdsordninger for fremtiden. Arbeidsdeltakelse
er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever
viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og
inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt
og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner
og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på
arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til
at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene
er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at
folk kommer inn i eller tilbake i arbeid. Ideelle organisasjoner
og sosiale entreprenører er viktige aktører med et mangfold av virkemidler
som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, blant annet
ved å få flere inn i arbeidslivet og hindre at mennesker faller
utenfor sosiale arenaer.
Disse medlemmer peker på
at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men
også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer.
Videre viser disse
medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En
helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som
regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både
årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette.
Disse medlemmer viser til
at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en
helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener
at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse
to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue
årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet
får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet
eller utdanning.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg har lagt vekt på å kunne kombinere trygd
og arbeid. De siste års endringer i inntektssikringsordningene har
gått i den retningen. Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger,
som trådte i kraft i henholdsvis 2018 og 2020, skal gi bedre og
mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake
til arbeid enklere. Plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet
til sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.
Disse medlemmer viser til
at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle
arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er
viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter
opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for
mobilitet mellom privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at
for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust
og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen
ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov
for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre
ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.
Disse medlemmer peker på
viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at
det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial
mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen
for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres. Arbeid gir
inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner
og familier.
Et sikkert og seriøst arbeidsliv
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid med høy
organisasjonsgrad. Disse
medlemmer viser videre til at et seriøst og inkluderende arbeidsliv
er grunnlaget for vår felles velferd, og at hovedregelen i norsk
arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. Disse medlemmer mener det
er gledelig at antallet som jobber deltid, går ned, og at det særlig
er flere kvinner som jobber heltid. Disse medlemmer viser til
at andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv har avtatt fra 26,4 pst.
i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Andelen kvinner som jobber deltid,
er nå 35 pst., mot 40 pst. i 2013. Det vil si at 65 pst. av kvinnene
jobber heltid nå, mot 60 pst. i 2013. Det tilsvarer 90 000 flere
heltidssysselsatte kvinner.
Disse medlemmer viser til
at useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for
berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. Det kan
også føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget for velferden.
Regjeringen Solberg
har gjennom sin tid i regjering satset på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser
for eksempel til at det tidligere i år ble vedtatt å innføre straffeansvar
for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven skal økes
fra tre til fem år, og at samarbeidsetatene i større grad skal kunne dele
taushetsbelagt informasjon seg imellom.
Disse medlemmer peker videre
på viktigheten av å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
ved opprettelsen av et nytt a-krimsenter i Alta. Tidligere har regjeringen
Solberg opprettet syv a-krimsentre. Disse medlemmer viser til
at utfordringene i Nord-Norge knyttet til a-krim er ganske like
som i resten av landet, men de har i tillegg særlige utfordringer
knyttet til fiskerinæringen. Derfor styrkes innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
i denne delen av landet. Disse medlemmer understreker
at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning
at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert
sitt handlingsrom.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å styrke oppfølgingen av alvorlige hendelser i petroleumssektoren.
Selv om sikkerheten i sektoren er høy, ble det i 2020 rapportert
om en betydelig økning i antall alvorlige hendelser og tilløp til
alvorlige hendelser. Det er nødvendig å styrke og videreutvikle
Petroleumstilsynet slik at de kan følge opp dette.
Disse medlemmer peker på
at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som
ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et
kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene,
vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at
dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske
virksomheter.