3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2022 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 20 112 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2022 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2022 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2022 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut dette beløpet:

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 51 321 908 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.3 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

3.3.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer vil styrke de universelle velferdstilbudene til barn og unge for å sikre friheten til alle slags familier og for å redusere forskjellene i samfunnet. Ordningene skal bidra til at familiene får hverdagen til å gå opp, og til at alle skal kunne kombinere arbeid og familieliv. Foreldrepermisjonen skal være raus og sikre at begge foreldre har selvstendig krav på permisjon sammen med barnet. Familier med barn som har særskilte behov, skal få bedre støtte. Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge har økt, og at stadig flere familier sliter i hverdagen. Dette rammer særlig barns oppvekstvilkår og øker hindrene for å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil vise til regjeringens tilleggsnummer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, der det tas viktige steg for en mer rettferdig kurs for landet og en mer rettferdig fordeling.

Disse medlemmer vil sikre at barnevernet gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til at det er betydelige utfordringer i barnevernet, og at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har varslet en kvalitetsreform. Disse medlemmer viser også til at det nå varsles en bedring av samarbeid på tvers av etater, og at det i tilleggsnummeret foreslås en styrking av det offentlige og ideelle barnevernet på bekostning av det kommersielle. I tillegg ses det positivt på at det nå sikres et mandat for ekspertutvalget for rettsikkerhet i barnevernet som faktisk legger Stortingets vedtak til grunn.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep rammer både barn og voksne i alle aldre, at det skader helse og livskvalitet, og at det er et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til Hurdalplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold, og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.

Disse medlemmer viser til tilleggsnummeret og at regjeringen foreslår en reduksjon i kontantstøtteordningen, at regjeringen vil utrede å erstatte kontantstøtten for barn mellom 18 og 24 måneder kombinert med en småbarnsstøtte til foreldre som har søkt, men ikke fått barnehageplass. Endringen kombinerer behovet for å sikre begge foreldres rett til å være i jobb, og dermed likestilling, samtidig som noen familier får muligheten til en lengre overgangsperiode fra fødselpermisjon til jobb. Disse medlemmer viser også til at den nye regjeringen foreslår redusert makspris i barnehage fra 1. august 2022, og at det legges opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien, også for å kunne gi mulighet til nye barnehageplasser.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. Disse medlemmer viser til at både frivilligheten og idretten har full momskompensasjon som hovedsak, og ser positivt på at den nye regjering har valgt å støtte dette. I tråd med tilleggsnummeret vil disse medlemmer også støtte opp om økt innsats gjennom tilskudd til inkludering av barn og unge, bl.a. gjennom gratis utlånsordninger for idretts- og friluftsutstyr/BUA.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ikke starte en nasjonal utrulling av fritidskortet.

Disse medlemmer støtter forslaget og viser til at ordningen er byråkratisk, dyr og med usikker virkning. Regjeringen vil prioritere andre tiltak for å sikre at fritidsaktiviteter er tilgjengelige for alle barn. Det vises også til Fjørtoftutvalgets råd om kommunal involvering og at dette følges opp i tilleggsnummeret.

Disse medlemmer ønsker et livssynsåpent samfunn og viser til at tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og storsamfunnet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og understreker viktigheten av at både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlige oppgaver. Det vises også til behandlingen av den nye loven om tros- og livssynssamfunn, der disse medlemmer i Innst. 208 L (2019–2020) stilte krav om demokrati, åpenhet og representasjon, uten at det gripes inn i trosfriheten.

3.3.2 Hovedprioriteringer fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at forslaget til budsjett fra regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for 2022 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringer til barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjør familiens avgjørende rolle for barna i samfunnet. Disse medlemmer vil at barna våre skal vokse opp i trygge familier med rom til å ta gode valg. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har de siste 8 årene sørget for en historisk satsing på barnefamiliene og det å gi alle barn en god barndom. Innsatsen har særlig vært rettet mot å styrke barnefamiliers økonomi, barn i familier med vedvarende lavinntekt, et bedre barnevern og en ytterligere styrking av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Disse medlemmer mener at familiepolitikken skal bidra til at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har derfor økt flere viktige støtteordninger. Blant annet ble barnetrygden økt for første gang på 20 år, og engangsstønaden er doblet siden 2013. Det er innført gratis kjernetid i barnehage, redusert foreldrebetaling i SFO og gratis SFO til elever med særskilte behov på 5.–7. trinn og for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Disse medlemmer viser videre til at familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og bidra til at familiene kan organisere sine egne liv. Familiene vet selv best hva som fungerer for dem, og familiene skal ha fleksibilitet og mulighet til å ta valg som passer deres hverdag. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har i sitt budsjett for 2022 foreslått at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger skal få mulighet til å ta ut 8 uker med foreldrepenger uavhengig av om mor er i jobb eller studier. Fri utsettelse av foreldrepenger er innført fra oktober 2021, slik at foreldre selv kan bestemme når de tar ut foreldrepenger, innen barnet fyller 3 år.

Disse medlemmer vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på faste, organiserte aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Deltakelse på fritidsaktiviteter er et viktig bidrag til at barn og unge opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti iverksatte derfor i 2019 et prøveprosjekt med fritidskortordninger i Arendal og Vadsø kommuner. Fritidskortet er et tiltak for de større barna og for ungdommene og skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til fylte 18 år. Siden 2019 har ordningen blitt utvidet til å omfatte 24 kommuner. I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti en nasjonal utrulling av fritidskortet som innebærer at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud allerede fra høsten 2022.

Disse medlemmer viser til at barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare blant oss, nemlig barna. Barnevernet skal gi nødvendig og god hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. En hovedprioritering for regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Det er bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst. Disse medlemmer er særlig tilfreds med at det i den nye barnevernsloven er vedtatt krav om mastergrad for å utføre bestemte oppgaver i barnevernstjenesten.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti våren 2021 fremmet for Stortinget en ny barnevernslov som øker kvaliteten i barnevernstjenesten og styrker rettighetene til de barna som trenger det aller mest. Loven skal bidra til å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst. Disse medlemmer peker på at den nye loven inneholder tydelige kompetansekrav og legger vekt på mer forebygging, styring og ledelse lokalt. I den nye loven styrkes barns rettigheter, og samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD.

Disse medlemmer viser til at barnevernsreformen som trer i kraft fra 2022, vil gi kommunene et større ansvar for barnevernet og har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. Reformen skal bidra til at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov.

Disse medlemmer vil at alle barn i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid. Disse medlemmer viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i oktober 2020 la fram samarbeidsstrategien «Like muligheter i oppveksten» for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Strategien skal fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn i lavinntektsfamilier.

Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Vold mot barn fører til store lidelser for den enkelte og store utgifter for samfunnet. Disse medlemmer vil derfor understreke hvor viktig innsatsen mot vold i nære relasjoner er. Disse medlemmer viser til hvordan regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har prioritert innsatsen mot vold og overgrep blant annet gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) og andre tiltaksplaner på voldsfeltet. Disse medlemmer viser til at viktige tiltak og satsingsområder i perioden 2014–2021 blant annet har vært opprettelsen av et nasjonalt senter for barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep – Stine Sofie Senteret, og satsingen på familievernets tilbud til familier som lever med vold.

Disse medlemmer viser til at gode forbrukerrettigheter er viktig for å sikre den svake part i et avtaleforhold og avgjørende for en velfungerende tillitsbasert markedsøkonomi. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har arbeidet for å sikre forbrukernes stilling i markedene blant annet gjennom å legge fram et nytt og oppdatert forbrukervernregelverk, omorganisere det offentlige forbrukerapparatet og legge fram en stortingsmelding med vekt på forbrukeren i den digitale økonomien. Disse medlemmer viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem et forslag til en ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lovforslaget plasserer Norge i front i kampen mot moderne slaveri. Loven ble vedtatt 14. juni 2021.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalens verbalforslag 41:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»

Intensjonen i forslaget oppfattes dithen at private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor, slik at en skal tilby gode tjenester over hele landet uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.

Viktigere er imidlertid at en gjennom en slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. 12 pst. i 2060 og vil bare i løpet av 2020-tallet øke fra 4 til 6 pst. Å fjerne leverandører som både driver effektivt, og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil både være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester», som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere for det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lave som mellom 1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt» er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd blir til velferd og gode tjenester for brukerne.

3.3.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rette for seg og sine nærmeste. For dette medlem er det en selvfølge at politikere ikke skal styre familienes liv. Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barn. Dette medlem er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, som sikrer barn en trygg og god start på livet. For dette medlem er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Dette medlem vil styrke tilbudet til sårbare barn. Barna er vår alles fremtid, og for dette medlem er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Dette medlem foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dette har, og hvor mange barn som er utsatt for dette.

Dette medlem mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet er å opprettholde et mangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etter dette medlems syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Dette medlem er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser man at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til et tilbud som er viktig for mangfoldet, og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak. Det er grunn til å være bekymret for hvordan barnevernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett mer penger for å heve kompetansen i barnevernet.

Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) går til angrep på ordningen med fritidskort for ungdom. Kortet skal dekke organisert hverdagsaktivitet for ungdom, slik som idrett, korps, speider o.l. og er ment å sikre deltagelse i slike tilbud for barn som vokser opp i familier med lavinntekt. Dette medlem finner det svært overraskende at et slikt tilbud kuttes for å finansiere symbolske tiltak på andre områder. Kampen mot barnefattigdom er tydeligvis ikke en prioritet for regjeringen.

Dette medlem mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning e.l. Dette medlem mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

3.3.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot barnefattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å øke barnetrygden for de mellom 6 og 18 år med 200 kroner i måneden, som en start, samt innføre søskentillegg. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen ved å regne barnetrygden som inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette forhindrer i dag at pengene når frem til mange av dem som trenger dem mest.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G som alle foreldre skal ha rett på som «gulv».

Et nytt barnevernsløft

Dette medlem viser til at barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti et barnevern styrt av det offentlige, i tillegg til langsiktige samarbeid med ideelle aktører. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås en økning til det statlige barnevernet på 150 mill. kroner og 10 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid.

Dette medlem viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Dette medlem viser til at Solberg-regjeringen foreslo å innlemme de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet i kommunerammen. Dette medlem er imot denne omleggingen. Det er et svært dårlig bidrag i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. På den annen side står barns behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Dette medlem viser til at barnevernsreformen som innføres 1. januar 2022, vil overføre mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Dette medlem er bekymret for at kommuner med presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunene. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprettholde øremerkingen samt å øke med 205 mill. kroner til ytterligere 250 nye stillinger.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at barn må få økt medvirkning i barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 52 S (2020–2021), hvor representantene fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en norm om at alle barnevernstjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner i tilskudd til opprettelsen av slike kommunale brukerråd samt 5 mill. kroner til et eget utviklingsprogram for systematisk medvirkning i barnevernet.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Dette medlem viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen. Dette medlem foreslår at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å ansette mangfoldskontakter i barnevernet.

Dette medlem viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for enslige mindreårige fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem understreker at likestillingskampen langt fra er i mål, og at tempoet er altfor lavt. Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser til at erfaringer så langt er at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til Likestillings- og diskrimineringsombudet med 10 mill. kroner, Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner og likestillingssentrene med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen for kampen for kvinners rettigheter i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett, hvor det foreslås å øke støtten til organisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at rasisme og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn og må bekjempes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å styrke organisasjonenes arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med 10 mill. kroner og 15 mill. kroner til å etablere et nytt forskningsprogram om strukturell rasisme. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 5 mill. kroner over ramme 5 til et pilotprosjekt med en kvitteringsordning etter politikontroll.

Dette medlem viser til Livskvalitetsundersøkelsen til Helsedirektoratet, Bufdir og SSB fra 2020, hvor det fremkommer at lesbiske, homofile og bifile skåret gjennomgående dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Dette medlem viser til at organisasjoner som jobber for å støtte denne gruppen og fremme deres interesser, er svært viktige. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner.

Kamp mot vold og overgrep

Dette medlem påpeker at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. Dette medlem viser til at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for voldsutsatte. Dette medlem viser til at det foreslås å øremerke 336,6 mill. kroner for å sikre 80 pst. statlig finansiering av krisesentrene. Dette medlem viser til at dette vil gi krisesentrene en mer forutsigbar økonomi.

Dette medlem viser til at én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner mer til økt støtte til incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem vil understreke at tiltak for å unngå at vold utøves, er av største betydning for både fysisk og psykisk helse for de som kan slippe å bli utsatt for vold og overgrep. Dette medlem vil derfor fremheve viktigheten og den betydelige gevinsten av gode forebyggende tiltak. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak og 10 mill. kroner mer til et nytt program mot seksuell trakassering.

Dette medlem viser til at barn er ekstra utsatt og sårbare for alle skadevirkninger av å bli utsatt for voldshendelser. Et barn som utsettes for vold, kan preges av dette resten av livet. Dette medlem viser til betydningen av god ivaretakelse av voldsutsatte barn. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett for 2022, hvor det foreslås 5 mill. kroner i økt støtte til senter for voldsutsatte barn, Stine Sofies Stiftelse.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag, og som særskilt rammer kvinner og barn. Dette medlem understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har en plass i vårt samfunn. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner mer til tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Dette medlem viser til at koronapandemien har gjort at mange voldsutsatte har måttet tilbringe mer tid med overgriper. Dette medlem vil understreke viktigheten av at voldsutsatte er klar over at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon og er åpne også under pågående kriser hvor resten av samfunnet er stengt. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 4 mill. kroner til en nasjonal informasjonskampanje om krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte.

Barn og ungdom

Dette medlem viser til at antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende og omfatter i dag over 115 000 barn og unge. Familiefattigdom er komplekst og sammensatt og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes, faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier.

Dette medlem viser til at Redd Barnas arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, og foreslår at 10 mill. kroner innenfor tilskuddsordningens ramme går til dette.

Dette medlem viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Dette medlem viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene skal i gang med å bygge opp igjen aktivitet og rekruttere nye krefter inn etter pandemien. Den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 12 mill. kroner samt øke den internasjonale grunnstøtten med 1,29 mill. kroner.

Forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at Forbrukertilsynet er tillagt ansvaret for å overvåke implementeringen av åpenhetsloven, som ble vedtatt av Stortinget 10. juni i år, og som trer i kraft 1. juli 2022. Dette medlem stiller spørsmål ved om Forbrukertilsynet har tilstrekkelige midler til å ivareta sine oppgaver på en god måte og leve opp til forventningene med hensyn til å ha den nødvendige ekspertisen på blant annet aktsomhetsvurderinger. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til Forbrukertilsynet. Midlene er ment spesielt til å opprette samarbeid mellom Forbrukertilsynet og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner som Etisk Handel Norge, Framtiden i våre hender og Amnesty International Norge.

3.4 Likestilling og ikke-diskriminering

3.4.1 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

3.4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til sekretariatet for Diskrimineringsnemnda med 20 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 350 post 1 reduseres med 20 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

3.4.2.1 Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et av verdens mest likestilte land. Igjen er vi kåret som nr. to i verden. Det skal imidlertid ikke være noen hvilepute.

Disse medlemmer viser til informasjon og diskusjoner om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene- og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe vold i nære relasjoner. Denne volden er et alvorlig samfunnsproblem, og mørketallene er høye. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr (Fremskrittspartiet) varslet i 2019 en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til viktigheten av at handlingsplanen som ble lagt frem 13. august d.å., blir fulgt opp.

Disse medlemmer understreker at likestilling omfatter begge kjønn. Det er likevel viktig å understreke at menn for eksempel er overrepresentert på selvmordsstatistikker, og at det ofte er dem som blir utsatt for samværssabotasje. Disse medlemmer forventer at det gjøres konkrete grep for å ivareta menns utfordring bl.a. på disse områdene.

Disse medlemmer støtter at det viktige arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe negativ sosial kontroll. Dette er en av vår tid største likestillingsutfordringer og må bekjempes på ulike arenaer.

Disse medlemmer understreker at lønnsdiskriminering er forbudt i Norge.

Disse medlemmer mener det er meget viktig å få flere innvandrerkvinner i arbeidslivet, da dette er god integreringspolitikk og derfor også god likestillingspolitikk.

Ytringsfriheten er stadig under press i ulike land, men også i Norge. Disse medlemmer mener det er avgjørende at ytringsfriheten fortsatt skal være grunnleggende i det norske demokratiet, og at det skal være et særdeles sterkt vern av denne friheten.

3.4.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner med sikte på å sette ned et mannsutvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.2.3 Post 70 Likestilling mellom kjønn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om økte tilskuddsmidler til familie- og likestillingspolitiske tiltak med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til kvinneorganisasjonene med 3 mill. kroner og å øke støtten til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 351 post 70 økes med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked var en viktig satsing på likestillingsfeltet for regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, i arbeidet med å motvirke det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet vi har idag. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen reduserer denne posten med 4 mill. kroner og ikke vil videreføre arbeidet med denne strategien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen på posten ikke er foreslått redusert, jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der det fremkommer at regjeringen ikke vil legge Solberg-regjeringens strategi til grunn, men at midlene som var satt av til tiltak i denne strategien, i stedet vil bli nyttet til å påbegynne arbeidet med en fornyet innsats.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Mannsforum.

3.4.2.4 Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om økte bevilgninger til å styrke tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

3.4.2.5 Post 73 Likestillingssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke det regionale likestillingsarbeidet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.3 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

3.4.3.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet med 40 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 353 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5 Administrasjon

3.5.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barne- og familiedepartementet med 34 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 800 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.5.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6 Familie og oppvekst

3.6.1 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.6.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.1.2 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke støtten til incest- og voldtektssentre med 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 61 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at sentrene mot incest og seksuelle overgrep gir hjelp og støtte til ofre for seksuelle overgrep og pårørende. Tilbudet er gratis, lavterskel og fleksibelt, og et supplement til offentlig hjelpeapparat. Det foreligger to rapporter bestilt fra Bufdir som viser at sentrenes finansieringsordning med 20 pst. kommunale midler og 80 pst. statlige gjør driften sårbar og er til hinder for et likeverdig tilbud over hele landet. Ordningen er arbeidskrevende for sentrene, som bruker mye tid og ressurser på å hente inn små midler fra kommunene, fremfor å bruke ressursene på å utvikle tilbudet. I dag er det stor forskjell i størrelsen, som kan variere fra 2 til over 17 årsverk. Den siste rapporten fra Oslo Economics anbefaler i stedet statlig fullfinansiering med en variabel komponent for å styrke de mest sårbare sentrene. Dette medlem mener det kan være god grunn til å vurdere høyere statlig andel.

3.6.1.3 Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke driftsstøtten til Krisesentersekretariatet med 2 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer er glade for at den utvidede driftsstøtten fra 2021 til Alarmtelefonen for barn og unge er videreført, slik at tilbudet fortsatt kan holde åpent hele døgnet. Alarmtelefonen for barn og unge opplevde en stor økning i antall henvendelser under utbruddet av covid-19, og fra mars 2020 ble tilbudet utvidet til å være åpent hele døgnet, og det ble etablert en døgnåpen chatteløsning i april 2020.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner.

3.6.1.4 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at i revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det bevilget 5 mill. kroner til barnas verneombud for at denne satsingen kunne starte opp i regi av Private Barnehagers Landsforbund. Det sikret at opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke kunne iverksettes som planlagt. Disse medlemmer er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker å trappe opp denne satsingen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget en økning på 10 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet.

3.6.2 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.4 Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere bevilgningsreduksjon til samlivstiltak på 14,463 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 841 post 70 reduseres med 14,463 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at midlene som er prioritert til samlivskurs, er av stor betydning for de familiene som strever. Disse medlemmer merker seg at posten reduseres fordi virusutbruddet har gjort det vanskelig å gjennomføre fysiske kurs. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot regjeringens anbefaling om å avvikle ordningen «Tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre» i 2022.

3.6.3 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

3.6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Familievernet med 180 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 842 post 1 reduseres med 180 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.4 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.6.4.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.5 Kap. 844 Kontantstøtte

3.6.5.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.6 Kap. 845 Barnetrygd

3.6.6.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.6.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om fritidskortet under post 61.

3.6.7.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.3 Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Der foreslås det å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette vil kunne gi mange nye frivilligsentraler.

3.6.7.4 Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås å slå sammen tre tilskuddsordninger for å inkludere tilskudd til utsatte barn og unge i én ordning, og å styrke den sammenslåtte ordningen med 35 mill. kroner. Flertallet mener dette vil legge til rette for at flere barn og unge får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, i ferieaktiviteter, på åpne møteplasser, til å låne utstyr fra utstyrssentraler og til at flere unge fullfører videregående utdanning. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Flertallet viser til at gratis utlån av sports- og fritidsutstyr gir inkludering i praksis. Det reduserer forskjeller, gir miljøgevinst og bidrar til fysisk aktivitet og dermed folkehelsen. Gjennom den økte bevilgningen, tilrettelegges det for flere og tilgjengelige utlånsordninger/BUA over hele landet i samråd med kommunene.

Flertallet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen også foreslår å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Støre-regjeringen øker bevilgningen med 50 mill. kroner. Regjeringen beskriver at dette blant annet skal dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet, samt at det innenfor økningen skal tilrettelegges for flere tilgjengelige utlånsordninger. Disse medlemmer vil peke på at Støre-regjeringen samtidig kutter opp mot 300 mill. kroner til fritidskortet og beskriver at ordningen vil legges ned etter endt prøvetid sommeren 2022.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen Solberg foreslo å slå sammen flere av tilskuddsordningene for å inkludere barn og unge, i tillegg til at ordningen styrkes økonomisk. Disse medlemmer ser dette som et fornuftig tiltak for å se helheten i virkemiddelbruken på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er fornøyde med at regjeringen Solberg styrket ordningen med fritidskortet slik at om lag 1/3 av alle 6–18-åringer vil komme inn i ordningen i 2022. Samtidig vil disse medlemmer uttrykke skuffelse over at regjeringen Støre kun fullfører forsøksperioden for de kommunene som allerede er inne i ordningen, før ordningen avvikles.

Disse medlemmer viser til at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Fritidskortordningen vil bidra til at flere barn kan bli inkludert i organiserte fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til at det i 2019 ble startet utprøving av fritidskortordning. I 2020 ble det bevilget 60 mill. kroner til en utvidelse til flere kommuner, og videre til 180 mill. kroner til prosjektet i 2021. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at den nye rødgrønne regjeringen velger å kutte et tilbud som i så stor grad treffer barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Fritidskortet burde rulles ut nasjonalt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås 207 mill. på denne posten, og 35 mill. på post 21.

Dette medlem viser til man gjennom nasjonal tilskuddsordning gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener ordningen burde få tilskudd, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en bevilgning på 15 mill, som skal gå hovedsakelig til kjøp av utstyr.

3.6.7.5 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 846 post 70 økes med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.8 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.8 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til EUs ungdomsprogram med 8 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 847 post 1 reduseres med 8 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.9 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.6.9.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.10 Kap. 848 Barneombudet

3.6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barneombudet med 12 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 848 post 1 reduseres med 12 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Barnevernet

3.6.11 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

3.6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 174 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 853 post 1 reduseres med 174 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

3.6.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.6.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp regjeringen Solberg sin satsing på kompetanse i barnevernet og viderefører bevilgningen til seks videreutdanningstilbud innen barnevern, på til sammen 350 studieplasser.

3.6.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.5 Post 50 Forskning og utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.6 Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å videreføre prosjektet helhetlig kommunalt barnevern i Færder kommune, som har gitt svært positive resultater. Disse medlemmer stiller seg derfor spørrende til hvorfor dette avsluttes når resultatene er så entydig positive.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener derfor prosjektet bør videreføres med tilstrekkelige midler som tas innenfor budsjettrammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til skriftlig innspill fra SOS barnebyer. I henhold til barnevernloven skal barnevernstjenesten gjøre sitt ytterste for å plassere søsken i samme fosterhjem dersom det er til barnets beste. Disse medlemmer viser til at Bufdir gis i oppdrag å sette et tydelig mål om at søsken skal vokse opp sammen (ved å sette særlig fokus på dette i rekruttering av fosterhjem). Bufdir bør rapportere på søskenplasseringer i sin årlige statistikk. De kommunale barnevernstjenestene bør rapportere på søskenplasseringer, med begrunnelser for eventuell manglende måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å evaluere erfaringene med tilstandsrapportering av barnevernet og vurdere å forskriftsfeste hvordan kommunen skal rapportere kjerneoppgaver og spørsmål.

3.6.12.7 Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.8 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.9 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd, fra barn i barnevernet og fra unge utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer er positive til prosjektet og ber regjeringen vurdere en søknad om midler. Disse skal gå til nasjonal kunnskapsinnhenting, undervisningsopplegg til studenter og fagfolk og pilotprosjekt i kommuner rundt i landet for å sikre barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon og at kunnskap fra barn om barnevernet systematisk brukes.

3.6.12.10 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

3.6.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Bufetat med 1 384 000 kroner.

Flertallet vil sikre økt bruk av ideelle aktører og offentlige tilbud i barnevernet, og dermed redusere behovet for kjøp fra kommersielle aktører i barnevernet. Flertallet viser til Støre-regjeringens forslag om å styrke det statlige institusjonstilbudet i 2022 med 100 mill. kroner, og at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere økning på 50 mill. kroner, og slutter seg til dette.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke det statlige barneverntilbudet med 50 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 855 post 1 økes med 48 616 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti prioriterer 150 mill. kroner til statlig barnevern med mål om å redusere brukes av private aktører. Disse medlemmer mener at dette kan svekke kommunens tilgang på kvalifisert personell og gå ut over tilbudet i barnevernet. En reduksjon i bruken av private aktører vil ramme distriktene mest, siden de har minst tilgang på kompetent fagpersonell sammenlignet med byene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner som skal gå til økt kompetanse i barnevernet.

Dette medlem viser til at Bufdir og Helsedirektoratet i en rapport fra 2020 anbefalte å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen. At det i dag ikke er en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. Dette medlem ønsker at flest mulig barn må få hjelp. I behandlingen av budsjettet for 2021 vedtok flertallet bevilgninger som skal gi barna en god start. Dette medlem ønsker helsekartlegging over hele landet og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås 5 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Prop. 222 L (2020–2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging), som regjeringen Solberg la frem juni 2021. Disse medlemmer ser frem imot Stortingets behandling av denne.

3.6.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13.4 Post 60 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.6.14.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14.3 Post 60 Kommunale eiendeler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.15 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.6.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 16 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 856 post 1 reduseres med 16 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2022. Dette medlem viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

3.6.16 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.6.16.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.17 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.6.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med 164 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med 800 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 858 post 1 reduseres med 964 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.18 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.6.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7 Forbrukerpolitikk

3.7.1 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.7.1.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.1.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.2 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.7.2.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.7.3 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.7.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.2 Post 50 Forskning og undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.3 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.4 Post 79 Rammeprogrammet til EU om forbrukerpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.4 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.7.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forbrukertilsynet med 28 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 868 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I komitébehandlingen av Prop. 150 L (2020–2021) ble det fremhevet at veiledning vil være viktig for at formålet med loven blir nådd. Disse medlemmer mener derfor at Forbrukertilsynet i 2022 må prioritere veiledning. Disse medlemmer legger også til grunn at den økte bevilgningen faktisk blir brukt i tilsynets arbeid med åpenhetsloven.

3.7.5 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.7.5.1 Post 2 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8 Stønad ved fødsel og adopsjon

3.8.1 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.8.1.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at engangsstønaden har økt voldsomt de siste årene. Fremskrittspartiet mener dette gir uheldige signaler med tanke på integrering og sysselsetting. Derfor reduseres engangsstønaden i partiets alternative budsjett. Dette medlem mener også at adgangen til å heve engangsstønad sammen med andre ytelser fra Nav bør fjernes.

3.8.1.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.1.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.1.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.9 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Tabell 3 Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og de alternative budsjettene fra henholdsvis Høyre og Venstre samt Fremskrittspartiet. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.