7.1 Kap. 240 Fagskoler
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2021–2022).
Komiteen mener at høyere
yrkesfaglig utdanning er en av våre viktigste utdanninger og kalles
«arbeidslivets utdanning». Fagskoleutdanningen er utviklet i tett samarbeid
med partene i arbeidslivet og skal gi kompetanseheving og gode kvalifikasjoner
som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet. Fagskolene skal gi dem
med yrkesfaglig bakgrunn faglig påfyll og flere karriereveier.
Komiteen merker seg at fagskolene
har vist stor fleksibilitet og utviklet nye utdanninger under koronapandemien.
Komiteen viser til at det
vil være et stort behov for kandidater med fagskoleutdanning også
i årene fremover.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil framheve at høyere
yrkesfaglig utdanning skal være et likeverdig yrkesfaglig alternativ
til universitets- og høyskoleutdanning. Flertallet mener det er viktig
at fagskoleutdanningene får en viktigere rolle i arbeidet med livslang
læring med et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er glade for den sterke
veksten i fagskolesektoren de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere
er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning
i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer peker på
den nye strategien for høyere yrkesfaglig utdanning som ble lagt
frem før sommeren, og synes det er positivt at flere forslag er
fulgt opp i forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser til
at det i regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 ble foreslått
1,2 mrd. kroner til høyere yrkesfaglig utdanning. Det innebærer en
reell vekst på om lag 48 pst. siden 2018.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er viktig å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, hvor det settes av 25 mill. kroner
til 500 nye fagskoleplasser.