Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, ved å føre tilsyn, gjennomføre evalueringer og utforme en rekke læreplaner knyttet til fagfornyelsen samt utvikle ulike støtteressurser.

Komiteen merker seg at direktoratet som en del av fagfornyelsen har fortsatt arbeidet med å utforme læreplaner for videregående opplæring, i et år som har vært preget av utfordringer knyttet til pandemien.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med evalueringen av seksårsreformen ble startet opp, og at rapporten vil bli noe utsatt på grunn av pandemien. Direktoratet har også jobbet frem en nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen, og jobber med å utvikle støtteressurser for kvalitetssikring og innføring av denne i rammeplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Utdanningsdirektoratet med 600 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utdanningsdirektoratet med 578 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 220 post 1 reduseres med 1 178 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgingen til Utdanningsdirektoratet med 1,2 mill. kroner. Det er foreslått en reduksjon knyttet til bruk av konsulenttjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle egen kompetanse og redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra konsulentbransjen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en reduksjon på denne posten på 60 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgifter til konsulenttjenester ved Utdanningsdirektoratet. Dette medlem vil understreke viktigheten av at kutt ikke fører til flere oppgaver og høyere belastning på de ansatte, men at flere i stedet ansettes i faste stillinger.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole-hjem–samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæring har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager er en ressurs i arbeidet med å forbedre barnehage/skole-hjem–samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen og barnehagen om samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene spiller en viktig rolle som rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i bekjempelsen av mobbing i barnehage og skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene med 32 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 221 post 1 reduseres med 32 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet, og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagte statlige skoler og ventelønn for personale fra avvikla statsinternat i Finnmark. Komiteen merker seg at det foreslås en startbevilgning for å bygge et nytt samlokalisert bygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statlige skoler og fjernundersivningstjenester med 78 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 222 post 1 reduseres med 78 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens satsing på universell utforming samt samisk språk, kultur og lærere. Disse medlemmer mener flere tiltak er viktige for å styrke dette arbeidet, deriblant de samiske videregående skolene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke undervisningen i og på samisk, blant annet i tråd med Riksrevisjonens funn i Dokument 3:5 (2019–2020). Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det blant annet foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Røros folkehøgskoles satsing på samisk.

Komiteens medlem fra Rødt er opptatt av at alle skal ha mulighet til å lære sitt eget språk uansett hvor i landet de bor i. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der fjernundervisning på samisk styrkes.

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden.

Komiteen viser til at Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter. Komiteen merker seg at det er stor etterspørsel etter Dembra, og at departementet derfor foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner og å øke bevilgningene på kapitlet for at flere sentre kan bidra til Dembra.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke det viktige arbeidet som gjøres ved alle de sju freds- og menneskerettighetssentrene i undervisning av ungdom i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til prosjektering av nytt bygg for Rafto-senteret på 3 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 224 post 70 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet merker seg at det ved Falstadsenteret er behov for å øke senterets kapasitet og kompetanse til undervisning av skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgninger til undervisningsressurser for de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak i grunnopplæringen – post 1 med 218 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 225 post 1 reduseres med 218 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak i grunnopplæringen – post 21 med 6 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 225 post 21 reduseres med 6 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det foreslås et kutt på 5 mill. kroner på denne posten.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte 10 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil påpeke at antall flyktninger som kommer til Norge, har gått ned de siste årene, og at Fremskrittspartiet vil stramme ytterligere inn, noe som medfører at det er rom for betydelige kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger. Dette medlem vil understreke at det er viktig å se på hvordan penger brukes, ikke bare hvor mye som brukes. Eksempelvis brukte Norge i statsbudsjettet for 2020 hele seks ganger mer på integrering over statsbudsjettet enn Danmark (12,4 mrd. kroner mot 1,9 mrd. kroner) og til og med mer enn Sverige (10 mrd. kroner), som har tatt imot langt flere enn Norge og har dobbelt så stort folketall som Norge. Når vi ser tallene i en slik sammenheng, mener dette medlem at det er rom for kutt.

Post 65–68

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) følger opp målet om læreplass for alle gjennom å foreslå å øke bevilgningen med 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 256,5 mill. kroner til et bedre tilbud til dem som ikke får læreplass. Med regjeringens budsjettforslag blir dermed satsingen på at flere skal få en læreplass, 370 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en viktig satsing for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen, som omtaler tiltak for fullføring av videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år prioriterte tiltak som skulle bidra til at flere ungdommer fullfører videregående skole. Tiltakene ble iverksatt på alle nivå, og blant tiltakene kan nevnes: økt pedagogtetthet i barnehagen, tidlig innsats i barneskolen, prioritering av grunnleggende ferdigheter, videreutdanning av lærere, flere kvalifiserte lærere i skolen, herunder lærernormen, økt satsing på godt læringsmiljø, psykisk helse, et yrkesfagløft og bedre fraværsoppfølging i videregående skole.

Disse medlemmer mener satsingen har gitt gode resultater. Nå fullfører nesten 8 av 10 ungdommer. Men regjeringen Solberg hadde høyere ambisjoner og la derfor frem en fullføringsreform for Stortinget våren 2021, og Stortinget sluttet seg til hovedlinjene i denne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo over 800 mill. kroner til oppfølging av Fullføringsreformen i budsjettproposisjonen for 2022. Dette vil blant annet legge til rette for å utvide retten til videregående opplæring og å innføre en rett til å ta et fagbrev for de som har studie- eller yrkeskompetanse, i ny opplæringslov fra 2023.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at den videregående opplæringens mål skal være at alle elever fullfører det utdanningsløpet de har startet på, og at dette også må gjelde yrkesfagelevers opplæring i bedrift. Dette medlem mener derfor at det bør utvikles en rett til læreplass for elever, med en samsvarende plikt til fylkeskommunene for å sørge for at eleven fullfører hele utdanningsløpet, inkludert læretiden. Fullføringsretten må være like sterk for elever på yrkesfag, som for elever på studieforberedende opplæring. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til fylkeskommunene som et tilskudd for å sikre alle elever læreplass, som skal trappes videre opp i takt med innføring av læreplassretten. Dette medlem viser også til partiets forslag om å øke lærlingtilskuddet, for å holde tritt med prisveksten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at gjennom å styrke muligheten til å ta fagbrev på jobb kan kompetansen blant ansatte i SFO heves. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der man styrker ordningen «Fagbrev på jobb».

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på den mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen, og at det er viktig å benytte seg av denne. Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av at ulike tiltak og prosjekter som tilbys elevene, må være kunnskapsbaserte og av høy kvalitet og tilstrebe objektivitet og nøytralitet.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av et fritt organisasjonsliv, og at det ikke bør være et mål at alt av organisasjoner og prosjekter skal motta offentlig støtte.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å fjerne tilskuddene til faktisk.no sitt skoleprosjekt TENK (5 mill. kroner), Forandringsfabrikken (3,528 mill. kroner), Stiftinga Magasinett (1,1 mill. kroner), Foreningen !les (4,4 mill. kroner), og Operasjon Dagsverk (589 000 kroner). Til sammen et kuttet på 14 617 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av ekstra midler til «Den faglige skolesekken» med informasjon om arbeidslivet og organisering på skolen og «Antirasistisk skolesekk» for elever, lærere og skoleledere.

Dette medlem viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skole og barnehage med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som øker bevilgningene til dette formålet for å imøtekomme den økende etterspørselen fra skoler og barnehager.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen vil understreke at kvalitetsarbeidet i skolen i hovedsak forvaltes av kommuner og fylkeskommuner som en del av skolenes drift, finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter at det arbeides systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte behov og nasjonale føringer.

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet i stor grad forvaltes av Utdanningsdirektoratet og skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte lokal kvalitetsutvikling.

Komiteen viser til at det for 2022 er ment å finansiere blant annet kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæringa, bedre læringsmiljø, digitalisering, styrking av fag- og yrkesopplæringa, samt utvikling av læreplanverket for grunnopplæringa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig å satse på en sterk fellesskole der alle elevene lærer, mestrer og trives. Det at unge med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen for å bygge opp fellesskap og ned forskjellene. Dette skaper tillit og styrker alles muligheter til å lykkes.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon i lærerspesialistordningen på 75,4 mill. kroner samt i tiltak for tapt progresjon på 10 pst. eller 24 mill. kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 21 reduseres med 99 440 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, der utvikling av gode skoler i hele landet blir en sentral oppgave for den nye regjeringen. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har alt gjort grep for å sette økt lokalt handlingsrom ut i livet, blant annet gjennom økt kommuneramme. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås en økning i kommunerammen på 2 mrd. kroner i tillegg til flere forslag om styrket økonomi. Disse medlemmer vil understreke at kommunene forvalter skoleansvaret og elevenes rettigheter til god grunnopplæring.

Disse medlemmer imøteser en oppfølgning av Hurdalsplattformen som medfører at regjeringen foreslår at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil med dette støtte opp om tjenestene nær folk. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/22, og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene, kap. 571 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket har valgt å kutte bevilgningen til videre arbeid med å tette kunnskapshull hos elever som har mistet verdifull undervisningstid under pandemien, med 24 mill. kroner. Disse medlemmer er overrasket over at de rød-grønne partiene velger å kutte i et viktig tilbud til elever som er rammet av pandemien. Dette forslaget underbygger at regjeringen Støre prioriterer ned kvalitet og innhold i skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at lærerne og skolene må få verktøy til i å større grad kunne tilpasse undervisningen til hver elev og ta i bruk mer praktisk og variert undervisning. Etter mange år med høyreorientering av skolen er det behov for å løfte praktisk kunnskap og læring. Dette medlem mener det nasjonale presset om stadig mer testing, kartlegging og vektlegging av kun noen bestemte fag og ferdigheter som ofte er mer teoritunge enn andre, må utfordres. Læreren må gis tid og tillit til å utøve faget sitt, og elevperspektivet må inkluderes bedre.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 15 mill. kroner til et eget utviklingsprosjekt for mer praktisk og variert undervisning, som må involvere feltet tett, gå igjennom hvordan nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og andre sentrale verktøy påvirker undervisningen og endre systemene for å legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem viser også til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et eget nasjonalt kompetansesenter for praktisk og variert undervisning som skal bistå utviklingen av praktiske og varierte læringsmetoder i hele undervisningen.

Dette medlem viser til at det viktigste å satse på for å få en skole som gir alle elever like gode muligheter til å lykkes, er nok kvalifiserte fagfolk. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge penger til egen rekrutteringspakke for flere lærere, inkludert en mentorordning for nyutdanna lærere, å øke bemanningen på skolehelsetjenesten og å dekke en ekstra kontaktlærertime på ungdomstrinnet.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting, prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.

Disse medlemmer mener man må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling og læring framfor prestasjoner. Disse medlemmer mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser som PISA og TIMSS skal avvikles.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. En undersøkelse viser at 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler mener at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Lærere slår alarm om en lærebok-krise som følge av læremiddelmangelen, at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til, og at elevene har utdaterte lærebøker.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som styrker tilskudd til fornyelse av læremidler i kommunene.

Progresjonsprøver

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der midler til utvikling av nye progresjonsprøver foreslås fjernet for 2022. Flertallet viser til at det pågående arbeidet med progresjonsprøver skal bli satt på pause og videreutvikles i dialog med partene. Regjeringen ønsker en dreining av vurderings- og kartleggingsregimet mot en større grad av innflytelse for lærerprofesjonen og et styrket partssamarbeid gjennom en tillitsreform.

Flertallet vil framheve disse partienes mangeårige engasjement for utvikling og forbedring av kvalitetsvurderingssystemet blant annet knyttet til arbeidet med fagfornyelsen. Dette arbeidet må nå justeres i tråd med ambisjonene for innføring av læreplanene i skolen, med mer tverrfaglighet og dybdelæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstrevil peke på at utviklingen av nye progresjonsprøver er et viktig arbeid for å innrette kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttede prøver på en måte som gir mer kunnskap om elevenes utvikling, og blir et nyttigere verktøy for lærerne i oppfølgingen og tilpassningen av undervisningen til elevene. Blant annet har det skjedd en stor utvikling i mulighetene for å ta i bruk adaptive prøver og adaptiv teknologi. Disse medlemmer peker på at dette arbeidet ikke vil øke omfanget av prøver i skolen, men utvikle og forbedre de prøvene som gjennomføres. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti stanser bevilgningene til dette utviklingsarbeidet. Det er uheldig, og disse medlemmer mener det underbygger regjeringspartienes og Sosialistisk Venstrepartis manglende ambisjoner om økt kunnskap, kvalitet og læring i skolen.

Arbeid mot rasisme og antisemittisme

Komiteen viser til at det er foreslått 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til etablering av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i 2019. Komiteen mener det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til å utvikle tilbudet i årene som kommer, og vektlegger i den forbindelse det viktige samarbeidet i læringsarenaene som inkluderer 22. juli-senteret og regjeringskvartalet, og minne- og læringssenteret på Utøya.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å motarbeide ekstremisme i alle miljøer. Dette medlem vil særlig understreke at den økende antisemittismen vi har sett over flere år, er et alvorlig faresignal. Dette medlem vil blant annet trekke frem at synagogen i Oslo må være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste europeiske land. Dette medlem mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og politisk ekstremisme er viktig for å bevare det liberale demokratiet i Norge. Dette medlem vil også vise til det Stiftelsen 10. august selv skriver på sine nettsider om stiftelsens rolle:

«Minne- og kunnskapssenteret skal også bidra til bedre dialog om ekstremisme, vold og hat i alle slags miljøer, og det skal hjelpe oss til å rette et kritisk søkelys mot hvordan radikalisering skjer og hvordan den kan bekjempes. Senterets og stiftelsens ønske er at vi står sammen i kampen for alle menneskers trygghet og iboende verdighet.»

Ungdomsskolereform

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener en ungdomsskolereform og dialog med sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring, og foreslår derfor ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at mye går bedre i norsk skole, men det er fremdeles store utfordringer som må løses. Disse medlemmer mener det er særlig viktig i årene fremover å styrke innhold og kunnskap i ungdomsskolen, øke motivasjon og læringsglede blant elevene og forberede elevene bedre til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I 2035 vil Norge mangle opp mot 90 000 fagarbeidere ifølge framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, og disse medlemmer mener at det må tas grep for å rekruttere flere til yrkesfag og sette dem i stand til å fullføre med fag- eller svennebrev.

Disse medlemmer viser derav til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett setter av 58,9 mill. kroner til kommuner som ønsker å gjøre forsøk med å gi elever mer kjennskap til yrkesfaglige utdannings- og yrkesmuligheter og motivere til å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Praktiske og estetiske fag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener tiden er inne for å prioritere praktiske og estetiske fag i utdanningspolitikken, og understreker at både praktiske og teoretiske ferdigheter og læring er viktig. Flertallet viser til vedtak Stortinget fattet i forbindelse med finansdebatten, på bakgrunn i forslag 61 i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor regjeringen bes om å kartlegge hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både i de praktiske og estetiske fagene og andre fag i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i de praktiske og estetiske fagene. Flertallet understreker at det må være tilstrekkelig utstyr, kompetanse, fasiliteter og andre verktøy i skolen slik at læreren har mulighet til å gjennomføre praktisk og variert undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til en rekke satsinger varslet av den nye regjeringen for mer praktisk læring i skolen, herunder en satsing på praktiske og estetiske fag.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kvalifiserte lærere og gleder seg over regjeringens prioritering av praktiske og estetiske fag for videreutdanning av lærere i 2022. Dette vil komme elevene til gode og bedre undervisningen og læringen i praktiske og estetiske fag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en time mer i praktiske og estetiske fag i grunnskolen, samt å sette av midler til en egen rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktiske og estetiske fagene.

Seksualitetsundervisning

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et kompetanseløft for lærere og i lærerutdanninga når det gjelder seksualitetsundervisning, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende, ivaretakende og åpen måte.

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er rett ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23. Flertallet mener heller at en ungdomsskolereform og dialog med sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til at Norge sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for dette. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagstime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettenigheten har kuttet regjeringen Solberg sitt forslag om en ekstra time i naturfag. Disse medlemmer mener at dette er uheldig og underbygger at de rød-grønne partiene prioriterer ned kvalitet og innhold i skolen.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det nylig er vedtatt en rammeplan for skolefritidsordningen som skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi barna omsorg og tilsyn.

En annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der disse partiene er enige om at det er viktig at arbeidet med å utvikle skolefritidsordningen fortsetter, slik at tilbudet holder god kvalitet og det sikres at flere får ta del i tilbudet. Dette flertallet viser til budsjettforliket, der det settes av samlet 655 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, som utgjør 12 timer i uka.

Dette flertallet mener at SFO skal være for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. I dag er det 100 000 barn som ikke går i SFO, og mange familier velger det bort fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn ikke får være med på leken, læringen og fellesskapet. Derfor er flertallet glad for at partiene har blitt enige om å innføre gratis kjernetid på SFO for alle barn i første trinn.

Dette flertallet understreker at de eksisterende ordningene for redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO blir videreført, samtidig som at gratis kjernetid for alle førsteklassinger innføres.

Kompetansetiltak for ansatte i skolefritidsordningen (SFO)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om satsinger under kap. 226 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) knyttet til post 21. I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen ønsker å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener forslaget om å omprioritere over posten til kompetansetiltak for ansatte i SFO for å heve kvaliteten på tilbudet, vil bidra til et løft av skolefritidsordningen og tilbudet elevene har etter skoletid. Kompetansetiltakene kommer som oppfølging av nylig innført rammeplan for SFO, som trådte i kraft høsten 2021. Forslaget innebærer at den samlede bevilgningen til tiltaket vil være 10 mill. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen med redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner med 15 mill. kroner slik at samlet bevilgning blir på 51 mill. kroner i 2022.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) blir foreslått totalt 370 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass, og forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev. Disse medlemmerviser for øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen, som omtaler tiltak for fullføring av videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer. I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder seks av ti bedrifter at de ikke har nok folk med rett kompetanse, og at de sliter med å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag, ingeniørfag og tekniske fag. Disse medlemmer mener at økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og en god dimensjonering i tråd med kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet er viktig for å få utnyttet potensialet i norske bedrifter i fremtiden.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen, med åpne dører til verden og fremtiden, som inneholder en rekke tiltak for å øke gjennomføringen, innføring av en rett til fullføring av videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse og tiltak som legger til rette for bedre tilpassede opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen.

Disse medlemmer viser til at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene, noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.et

Disse medlemmer peker på at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg. Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi for å øke antall lærlinger, og lærlingtilskuddet har økt med 22 000 kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på at en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev.

Disse medlemmer peker på at unge i etableringsfasen, derav lærlinger, unge som ikke har fullført videregående og sysselsatte i lavtlønnede yrker, kan oppleve presset økonomi kombinert med utfordringer med å få innpass og nødvendig tilpassing i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solbergs forslag om et jobbskattefradrag for dem under 30 år vil gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet ved å styrke arbeidsinsentivene. For lærlinger med en lønn på om lag 300 000 kroner vil dette utgjøre nesten 5 000 kroner i skattelette. Disse medlemmer peker på at dette er en sosialt treffsikker skattelette som vil komme dem som trenger det mest, til gode, og bidra til at blant andre lærlinger opplever en økonomisk motivasjon gjennom opplæring, læretid og tidlige år i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at i regjeringen Solbergs forslag til budsjett videreføres satsingen på yrkesfag. Satsingen omfatter 100 mill. kroner til kompetanseløft for yrkesfaglærere, 12,5 mill. kroner til oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser, 10 mill. kroner til videreføring av yrkesfaglærer 2-ordningen og 17 mill. kroner til forsøk med ordninger som stimuleringer til investering i utstyr til yrkesfagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ungdomsskolen skal kvalifisere elevene både til studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Derfor er det et behov for mer yrkesfag inn i ungdomsskolen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til eget pilotprosjekt for å knytte yrkesfagskolene tettere til grunnskolen.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at standarden på det tekniske utstyret i yrkesfagundervisningen er sterkt varierende. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at elever på yrkesfag har tilgang til oppdatert utstyr i undervisningen, og at yrkesfaglinjene må få sterkere prioritet.

Disse medlemmer har merket seg at Norsk Industri arbeider med en løsning der et fylke eller en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller den kan være basert på én eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med fleksible og mobile løsninger blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Disse medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette for slike kreative løsninger innen utdanningsområdet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022, der det foreslås 50 mill. kroner til innkjøp av nytt utstyr som en del av en nødvendig yrkesfagsatsing.

Karriereveier for lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det foreslås at kap. 226 post 21 reduseres med 74,5 mill. kroner for å fase ut lærespesialistordningen, sammenliknet med regjeringens forslag. Flertallet ønsker heller økt satsing på partsforankret utvikling av skolen inkludert kompetanseheving av lærerne, som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og styrker profesjonsfellesskapene i skolen.

Flertallet viser videre til regjeringens omprioritering i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) av midler til videreutdanning innen praktiske og estetiske fag innenfor rammen på 1,7 mrd. kroner som er satt av til formålet over post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg fikk på plass en ordning med nye karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å trappe opp satsingen på karriereveier for lærere og foreslo å bruke 272 mill. kroner på dette i 2022. Dette gir rom for å øke antallet lærerspesialister til 3 000 fra høsten 2022. Innenfor ordningen er det særlig viktig å prioritere begynneropplæringen som en del av arbeidet med tidlig innsats.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å avvikle lærespesialistordningen. Disse medlemmer mener dette forslaget vil ha svært negative konsekvenser. Dette vil ta fra lærerne en mulighet for videreutdanning og en ny karrierevei, og svekke kvalitetsutviklingen i skolen. Disse medlemmer viser til at ordningen evalueres av NIFU, og at de i delrapporten 2021:8 skrev:

«Lærerne som deltar eller har deltatt i lærerspesialistutdanningen, svarer i overveiende grad at de har fått et godt utbytte av ordningen. De aller fleste er enige i at utdanningen gir et godt utgangspunkt for å reflektere over egen praksis, og de opplever studiet som relevant. Studentene er positive til arbeidskravene, og opplever at disse bidrar til kompetanseutvikling. Studentene etterspør verktøy for å initiere endringsprosesser på egen arbeidsplass, og bevisstgjøring og trening på kollegaveiledning.»

Disse medlemmer viser videre til at sluttrapporten kom 2. desember 2021. Disse medlemmer er svært overrasket over at flertallspartiene rett før sluttrapporten ble lagt frem, velger å avslutte lærerspesialistordningen. Disse medlemmer kan ikke se at konsekvensene for lærerspesialistene og kvalitetsutviklingen i skolen er utredet eller vurdert.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for målrettet og forskningsbasert innsats i skolesektoren. Ordningen med lærerspesialister er en ordning som evalueres av NIFU, og dette medlem vil påpeke at delrapportene fra NIFU viser både positive og mindre positive sider ved lærerspesialistordningen. Dette medlem vil også påpeke at sluttrapporten ikke er ferdig behandlet. Dette medlem vil derfor avvente en videre satsing på ordningen til det endelige resultatet av evalueringen er klart.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det kuttes 177,7 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener ordningen med lærerspesialister må avvikles. Dette medlem deler bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et A- og B-lag blant lærere og er med på å undergrave det kollektive lønnssystemet. Alle lærere er lærerspesialister.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen post 22 med 2 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 22 reduseres med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener prioritering av lærernes kompetanse innen praktiske og estetiske fag er viktig for å gjøre skolen mer praktisk og motiverende for flere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å prioritere midler til videreutdanning av lærere innen praktiske og estetiske fag innenfor rammen på 1,7 mrd. kroner som er satt av til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede tiltak for å komme inn på lærerutdanningen, fem-årig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen, kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som disse medlemmer mener må videreføres. Samlet sett foreslo regjeringen Solberg å bevilge 1,7 mrd. kroner i 2022, som blant annet gir rom for å tilby 5 000 nye videreutdanningsplasser fra høsten 2022.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre vil fjerne kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekke prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke ordningen med veiledning av nyutdannede barnehagelærere og grunnskolelærere. Veiledning av nyutdannede lærere vil kunne bidra til at færre velger bort yrket, og større stabilitet innenfor sektoren. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor ordningen styrkes.

Post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet og post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag i Prop. 1 S (2021–2022) om tilskudd på 1,8 mill. kroner for å bidra til å dekke utgifter til skoleskyss for elever ved de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv. Det er en økning på 1,1 mill. kroner som følge av at tilskuddet gjelder helårsdrift.

Flertallet viser videre til at Stortinget i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Flertallet er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk, og at Hábmer–Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde.

Flertallet er kjent med at det lulesamiske kjernemiljøet ikke har et særskilt utdanningstilbud.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes til sammen 29,1 mill. kroner i direkte tilskudd og tilskudd til skoleskyss på denne posten.

Post 78 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget i sitt alternative budsjett om å øke bevilgningen til internatdriften ved Feiring videregående skole med 6,2 mill. kroner for å finansiere opptrapping av elevtall og antall ansatte i forbindelse med inntak av et tredje kull, i tråd med intensjonen da skolen kom inn på statsbudsjettet første gang i 2020-budsjettet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på det nyttige arbeidet til Dale Oen Academy. På Dale Oen Academy får ungdom praktisk erfaring og bygger selvtillit gjennom ulike former for yrkesfag, friluftsliv, fysisk aktivitet og mental styrke-pedagogikk. Deltagerne blir kjent med mulighetene som ligger fremfor dem, og får hjelp til å finne riktig vei videre når det gjelder utdanningsvalg.

Dette medlem vil vise til at Dale Oen Academy bidrar til faglig og arbeidslivsmessig mening og mestring, og at alle aktiviteter er knyttet opp mot ti grunnleggende ferdigheter som er tuftet på forskning om sosial kompetanse, det 21. århundrets ferdigheter og FNs bærekraftsmål. Ungdommene lærer blant annet om samarbeid, kommunikasjon, medborgerskap og åpenhet gjennom praktiske øvelser, ekspedisjoner og problemløsningsoppgaver. De aller fleste av deltagerne går videre til videregående eller læreplass.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 2 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Post 70 Frittstående grunnskoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelse for skoler godkjent under friskoleloven. Disse skolene står sentralt i å løse viktige samfunnsoppgaver og ivaretar retten for elever og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker deres behov. Friskoler bidrar også med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn. Offentlig finansierte friskoler gjør også at folk flest gis reell mulighet til å velge en privat skole. For dette medlem er tillit til både foreldre, elever og de ansatte i skolen viktig. Dette medlem mener derfor det er et godt prinsipp at foreldrene og eleven selv må få velge hvilken skole man vil gå på, og at det skal være mulig å velge private alternativer.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde satsene på 2021-nivå, og at det foreslås å sette av 99,96 mill. kroner på post 70 til dette formålet.

Post 71 Frittstående videregående skoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelser for skoler godkjent under friskoleloven og opplæringsloven og internasjonale skoler med eksamensrett på videregående skoles nivå. Tilbudet ved internasjonale skoler er også avgjørende for at norske bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter skal kunne tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra andre land.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde satsene på 2021-nivå, og at det foreslås å sette av 66,64 mill. kroner på post 71 til dette formålet.

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteen vil framheve de tradisjonelle håndverksfagene og deres betydning for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene i seg sjøl er. Komiteen vil trekke fram kunnskaps- og fagformidlingen som gjøres av Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen, som viktig. Disse tre kulturarvskolene gir et viktig bidrag til at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 8,5 mill. kroner til frittstående videregående skoler som tilbyr tradisjonelle håndverksfag.

Post 72–78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 79 Toppidrett

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Dette medlem vil påpeke viktigheten av rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 35,1 mill. kroner til en styrking av toppidrettsgymnasene.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å opprettholde kapital- og husleietilskuddet til friskolene på et bærekraftig nivå. Dette er en viktig del av det økonomiske grunnlaget for friskolene.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 35 mill. kroner.

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 655 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2022, og flertallet viser til at det derfor er foreslått at kap. 228 post 84 økes med 15 mill. kroner, slik at friskolene også tilbyr dette.

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022), der det redegjøres for omstillingsprosessen Statped er i som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at det i omstillingsperioden arbeides videre med å konkretisere hva endringene innebærer for oppgavene og tjenestene til Statped, med mål om at det skal bli tydeligere hvilke tjenester kommuner og fylkeskommuner kan få bistand til fra Statped.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å redusere bevilgningen til Statped med 38,5 mill. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statped sammen med kommunene og fylkene har ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statlig pedagogisk støttesystem med 636 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 230 post 1 reduseres med 636 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve viktigheten av Statpeds faglige kompetanse og erfaringer som er bygd opp over år. Disse medlemmer ser et behov for at Statped også i fortsettelsen skal ha en betydelig rolle i å bistå i opplæringen av barn med spesielle behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg startet et kompetanseløft i spesialpedagogikk. Dette er viktig for å sikre tidlig innsats i barnehage og skole og at barn og ungdom får bedre oppfølging. I oppfølgingen av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO startet regjeringen Solberg arbeidet med å styrke kompetansen i kommuner og fylkeskommuner med særlig vekt på PP-tjenesten. Samtidig skulle Stadped videreutvikles slik at hele virksomheten blir sett under ett og gir landsdekkende, flerfaglige tjenester med kontorer i regionene, og mandatet avgrenses til å gjelde tjenester og kompetansespredning på små og særlig spesialiserte fagområder og i komplekse saker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg satte i gang omfattende kutt i Statpeds virksomhet, og at Sosialistisk Venstreparti har vært kritiske til kuttene. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer til Statped.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i dag ikke er samsvar mellom PP-tjenestens sentrale rolle og oppgavene som skal utføres, og de rammevilkårene som stilles for tjenesten. I tillegg til de individrettede oppgavene er PPT pålagt betraktelig flere systemrettede oppgaver der man skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dette medlem viser til at PPT har langt flere oppgaver enn det tjenesten er dimensjonert for. Statlige krav om kompetanse og bemanning er nærmest fraværende i PPT, og denne svake lovreguleringen fører til betydelige variasjoner mellom tjenestene og mellom kommunene. Dette medlem viser til at dette fører til store forskjeller i kvaliteten på tilbudet som barn og elever får, og hvor raskt de får hjelp. Dette medlem mener derfor det på sikt må komme på plass en bemanningsnorm i PPT.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det statlige pedagogiske støttesystemet og støttesystemene i kommunene og fylkeskommunene. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke antall stillinger i PP-tjenesten med mål om på sikt å innføre en bemanningsnorm.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).