Post 21 Spesielle driftsutgifter
og post 70 Tilskudd
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2021–2022).
Komiteen viser til at kompetanse
er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv,
og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs. Komiteen vil fremheve viktigheten
av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud. Det er videre
bra at Kompetanseprogrammet legger til rette for utprøving av ulike incentivordninger
for å øke etterspørselen etter livslang læring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at teknologisk utvikling,
digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver
endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene
tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen eller lav
formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning
vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge
før pensjonsalder. Flertallet påpeker
at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet
hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil trekke frem Kompetanseprogrammet, som
nå bidrar til at det skapes flere nye relevante og fleksible tilbud
i samarbeid med partene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, vil understreke behovet for en bred kompetansereform
for arbeidslivet. Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstakernes
kunnskap og kompetanse. Flertallet vil også understreke
at dette er våre fremste fortrinn. En ny kompetansereform må svare på
behovene både arbeidstakere og arbeidsgivere har for oppdatert og
formalisert kompetanse, inkludert blant annet kompetanse for det
grønne skiftet. Flertallet vil understreke
viktigheten av at en slik kompetansereform må utvikles i dialog
med partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg har revitalisert kompetansepolitikken og lagt frem den første
kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen
– Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer merker seg
at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med
partene og utdanningsinstitusjonene.
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen Solberg har bidratt til
å etablere ti bransjeprogrammer i følgende bransjer: reiseliv, frisør,
detalj- og faghandelen, industri- og byggenæringen, anleggsbransjen,
mat- og drikkevareindustrien, elektro-, automasjons-, fornybar-
og kraftnæringen, kommunal helse og omsorg, olje-, gass- og leverandørindustrien
og maritim næring. I 2022 er det foreslått at to av programmene som
startet i 2019, avvikles, og at det kommer til et nytt, slik at
det totalt blir ni bransjeprogrammer. Disse medlemmer merker seg
at tilbakemeldinger tyder på at partene har lykkes godt med å skape
fleksible utdanningstilbud med arbeidslivsrelevans, og at dette
er en god modell for å skreddersy utdanningstilbud i arbeidslivet,
som kan brukes som modell for videre arbeid. Disse medlemmer viser derfor
til at dette fremover også bør videreutvikles og omfatte flere bransjer
med behov for kompetanseutvikling.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at olje og gass er den overlegent
mest verdiskapende næringen i Norge, og at den vil ha behov for
kompetanse i mange tiår fremover. Dette medlem vil vise til
bransjeprogrammet for olje og gass, der organisasjonene Norsk olje
og gass, NITO, Tekna, Energi Industri, Fellesforbundet, SAFE, Forbundet
for ledelse og teknikk (FLT), Norsk Industri, LO og NHO samarbeider
med Kompetanse Norge om å finne målrettede utdanningstilbud for
alle som jobber i bransjen.
Dette medlem vil videre understreke
betydningen maritim næring har for norsk verdiskaping, og at det
er viktig å sørge for fortsatt kompetanseutvikling gjennom bransjeprogrammet
for maritim sektor.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås at tilskuddet til bransjeprogrammene
for olje og gass, leverandørindustrien og maritim næring styrkes
med 12,5 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til gode erfaringer med bransjeprogrammene
og et sterkt ønske fra partene i arbeidslivet om at disse videreføres
og styrkes. Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene
i arbeidslivet og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs
og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et
helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv
i utsatte bransjer. Dette
medlem viser til Rødts alternative budsjett, der tilskuddet
til bransjeprogrammene dobles.
Kompetansepluss
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at bevilgningene til Kompetansepluss er doblet gjennom perioden
til regjeringen Solberg. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring,
og Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige
kompetansen de trenger for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener
det er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående
opplæring. Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god
samfunnsøkonomi å bruke perioder med høy arbeidsledighet til å oppgradere
folks kompetanse og omstillingsevne. Det bidrar til å inkludere
flere og gir økt produktivitet på sikt.