Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlett i pdf

7. Næringsbeskatning for øvrig

7.1 Grunnrenteskatt for vannkraft

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten. I statsbudsjettet for 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Kontantstrømskatten ilegges sammen med ordinær selskapsskatt. Som følge av omleggingen til kontantstrømskatt er det behov for tilpasninger for å sørge for at skattene virker godt sammen, og at kontantstrømskatten virker nøytralt. Målet er at de to skattene til sammen ikke fører til større vridninger enn det som følger av ordinær selskapsskatt.

Problemstillingen og ulike løsningsalternativ ble omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021. I et høringsnotat av 11. mai 2021 foreslo departementet en modell der grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten.

Regjeringen fremmer nå forslag i samsvar med forslaget som har vært på høring.

Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag, 59 pst.

Forslaget vil isolert sett gi et provenytap sammenlignet med reglene som ble vedtatt i budsjettet for 2021, ved en statisk beregning. Forslaget anslås å gi en påløpt reduksjon i skatteinntektene for 2021 på om lag 280 mill. kroner sammenlignet med gjeldende regler. Provenytapet bokføres i 2022. Provenytapet på kort sikt vil i stor grad motsvares av økte skatteinntekter i påfølgende år. Omleggingen til kontantstrømskatt blir samlet sett om lag provenynøytral i nåverdi. Forslaget vil ikke innebære vesentlige økte administrative kostnader for Skatteetaten eller selskapene.

Departementet viser til forslag til ny bokstav c i skatteloven § 18-3 tredje ledd med ikrafttredelsesregel og forslag til endring i Stortingets skattevedtak for 2021 § 3-4. Det forutsettes også en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 18-8-3.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det er forventet at inntektene fra grunnrenteskatten på kraftproduksjon i 2022 er over 5 mrd. kroner høyere enn tidligere antatt. Dette skyldes i all hovedsak høyere strømpriser. Dette medlem mener det er urimelig at økte skatteinntekter som følger av at folk har hatt ekstraordinært høye strømregninger, skal benyttes til å saldere budsjettet. Dette medlem viser også til at det er forventet høye fluktuasjoner i strømprisen også i årene fremover. Det bør derfor etableres et fast system for å sikre at slike fluktuasjoner ikke gir en urimelig fordeling av gevinst for det offentlige og kostnad for forbrukerne. Det er viktig at det ikke er høye strømpriser som skal saldere regjeringen og Stortingets budsjetter.

Grunnrenteskatteinntektene fra kraftproduksjonen var i 2018 og 2019 høye. Før det har skatten ikke oversteget 7 mrd. kroner i inntekter til staten. Dette medlem vil derfor foreslå at det settes et tak for hvor høy inntekt staten skal inntektsføre som grunnrenteskatt på vannkraft. Skatteinntekter over dette skal deles ut igjen til folket, slik at de på denne måten kompenseres for høye strømpriser. Dette medlem er av den oppfatning at dette er en bedre løsning enn andre former for reguleringer av eksport/import/priser/avgifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor en ‘normal inntekt’ fra grunnrenteskatt på vannkraft fastsettes, og hvor overskytende inntekter deles ut igjen til folk bosatt i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering av samfunnet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å etablere et tak på 7 mrd. kroner i inntektsføring av grunnrenteskatt fra kraftindustrien. Grunnrenteskatte- inntekter ut over dette taket forutsettes delt ut igjen til folk bosatt i Norge.»

7.2 Avgift på landbasert vindkraft

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær).

I tråd med det regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslås avgiften utformet som en særavgift. Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner. Forutsatt at avgiften kan tre i kraft i løpet av 2022, skal den første gang innbetales i 2023. Avgiften anslås å gi et proveny på om lag 165 mill. kroner påløpt i 2022, bokført i 2023, forutsatt at avgiften gjelder fra 1. januar 2022. Regjeringen vil frem mot statsbudsjettet for 2023 nærmere vurdere hvordan utbetalingene til vertskommuner formelt og praktisk skal administreres og fordeles.

De administrative konsekvensene av avgiften vil være begrenset både for avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige.

En avgift som bare gjelder landbaserte vindkraftverk, kan reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. Det foreslås derfor at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

Det vises til forslag til vedtak om avgift på landbasert vindkraft.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der produksjonsavgiften på vindkraft økes til 5 øre/KWh.

7.3 Differensiert arbeidsgiveravgift

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor plikter å betale arbeidsgiveravgift av lønn mv. Satsen for arbeidsgiveravgift er differensiert hovedsakelig etter hvor arbeidsgiver er lokalisert. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) innebærer at virksomheter i mindre sentrale strøk betaler en lavere avgift enn virksomheter i mer sentrale strøk.

Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte. Etter EØS-avtalen kan slik støtte som utgangspunkt bare tildeles dersom den på forhånd er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Norge er delt inn i syv arbeidsgiveravgiftssoner (sone 1, 1a, 2, 3, 4, 4a og 5). Satsene varierer fra 14,1 pst. i sone 1 til 0 pst. i sone 5. Reduksjonen av avgiften i sone 1a er begrenset til bagatellmessig støtte, som kan tildeles uten godkjennelse fra ESA. Det er derfor ordningen i sone 2 til 5 som må godkjennes av ESA.

Nye EØS-regler for regional statsstøtte trer i kraft 1. januar 2022. Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket.

Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i gjeldende ordning. Ordningen er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene i Norge. Ordningen virker målrettet ved å stimulere sysselsetting i distriktene, noe som motvirker eller begrenser befolkningsnedgang i områder med særskilte utfordringer.

Forslaget til DA-ordning for 2022 innebærer mindre justeringer i satsene for arbeidsgiveravgift for noen kommuner som følge av at behovet for støtte har endret seg.

Soneinndelingen har tidligere som hovedregel fulgt kommunegrenser, slik at det kun har vært én sats for arbeidsgiveravgift innenfor hver kommune. Dette har endret seg i forbindelse med kommunesammenslåinger etter 1. juli 2014. For kommuner som er slått sammen etter 1. juli 2014, og som hadde ulik sats før sammenslåingen, har soneinndelingen frem til nå bygget på de tidligere kommunegrensene. Det foreslås at det fra 2022 fortsatt skal kunne være flere satser for arbeidsgiveravgift innenfor enkelte kommuner som er slått sammen etter 1. juli 2014, men at soneinndelingen i disse kommunene skal følge grunnkretsene.

Videre foreslår departementet at virkeområdet for reglene for ambulerende virksomhet utvides, slik at de omfatter alle tilfeller hvor hoveddelen av arbeidet utføres utenfor den sonen hvor arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Departementet foreslår også endringer i reglene om hvilken sats som skal brukes for ambulerende virksomhet. Bakgrunnen for forslagene er å gjøre ordningen mer treffsikker og tilpasse reglene om ambulerende virksomhet til økt bruk av fjernarbeid. Forslaget innebærer at arbeidsgiver skal bruke satsen der arbeidet utføres, hvis arbeidet er stedbundet og utføres innenfor én annen sone enn registreringssonen. For annen ambulerende virksomhet, altså stedbundet arbeid i flere andre soner eller fjernarbeid, brukes satsen der den ansatte er registrert i Folkeregisteret.

I tillegg foreslår departementet endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter mv. Det følger av retningslinjene for regionalstøtte at arbeidsgivere med slike aktiviteter som hovedaktivitet, ikke kan bruke redusert sats for noen del av virksomheten. Arbeidsgivere som ikke har finansielle aktiviteter mv. som hovedaktivitet, kan imidlertid bruke redusert sats også for finansielle aktiviteter mv.

Forslagene anslås å gi en samlet netto provenyøkning på 95 mill. kroner påløpt og 86 mill. kroner bokført i 2022. Forslagene innebærer noe økte administrative kostnader for Skatteetaten og for arbeidsgiverne.

Fremleggelsen av forslaget skjer med utgangspunkt i Europakommisjonens retningslinjer, da ESA ennå ikke har vedtatt tilsvarende retningslinjer for EØS/EFTA-landene. Det tas videre forbehold om godkjennelse av ESA. Det kan derfor bli behov for justeringer av forslaget.

Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022. DA-ordningen er regulert i §§ 1 til 5 i forslaget til stortingsvedtak.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Det vises til Prop. 1 LS (2021–2022) med forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 og omtalen i samme proposisjon punkt 7.3.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) som skal gjelde fra 2022, må godkjennes av ESA før nyttår. Dialogen med ESA om ordningen har fortsatt i tiden etter regjeringsskiftet. På bakgrunn av denne dialogen foreslås det noen endringer sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022). Regjeringen legger til grunn at ordningen, med disse endringene, ligger innenfor rammene av regionalstøtteretningslinjene for perioden 2022–2027 og dermed kan godkjennes av ESA før utgangen av året.

Etter fremleggelsen av Prop. 1 LS (2021–2022) er det avklart at det er adgang til å opprettholde ulik arbeidsgiveravgift innenfor sammenslåtte kommuner. Regjeringen opprettholder derfor forslaget om å ha ulike avgiftssatser innenfor kommuner som er sammenslått etter 1. juli 2014, og som hadde ulike satser før sammenslåingen.

For soneinndelingen foreslås det endringer for tre kommuner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022).

Kommunene Kvitsøy og Utsira må flyttes fra sone II til sone Ia for at ordningen skal kunne godkjennes. Årsaken er at disse øyene ikke grenser til det øvrige virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift. Det er et vilkår for å kunne inkluderes i ordningen. Arbeidsgivere i disse kommunene kan bruke den reduserte satsen på 10,6 pst. inntil den samlede avgiftsreduksjonen utgjør 500 000 kroner i året, tilsvarende om lag 14,2 mill. kroner i avgiftsgrunnlag. For avgiftsgrunnlag ut over dette må avgiften beregnes med full sats, det vil si 14,1 pst.

Den tidligere kommunen Midsund (nå del av Molde) foreslås flyttet fra sone Ia til sone II. Det innebærer at den tidligere kommunen Sandøy (nå del av Ålesund) kan forbli i sone II, og at den reduserte satsen på 10,6 pst. vil gjelde uten begrensninger der.

Forslagene til endringer i særreglene for ambulerende virksomhet kan ikke gjennomføres nå. ESA rekker ikke å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene av disse endringene og samtidig godkjenne ordningen før utgangen av året. Særreglene for ambulerende virksomhet vil derfor, med ett unntak, bli de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder såkalt fjernarbeid, eksempelvis hjemmekontor og annet ikke-stedbundet arbeid, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Særreglene må avgrenses mot disse tilfellene.

Dette innebærer at ved ambulerende virksomhet i en sone med høyere sats enn den som gjelder i registreringssonen, må arbeidsgiver benytte den høyere satsen for lønn mv. for både stedbundet og ikke-stedbundet virksomhet (den såkalte omgåelsesregelen). Det følger også av gjeldende regler. Ved ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats vil adgangen til å bruke den reduserte satsen der det ambulerende arbeidet utføres, bare gjelde for stedbundet virksomhet (den såkalte unntaksregelen). Avgiftssatsen for fjernarbeid i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert, følger dermed av hovedregelen, slik at arbeidsgiver må bruke satsen i registreringssonen også for fjernarbeidet.

For øvrig fastholdes forslagene i Prop. 1 LS (2021–2022) punkt 7.3. Det presiseres for ordens skyld at endringene i sektoravgrensningen for arbeidsgivere med finansielle tjenester mv. som hovedaktivitet ikke er til hinder for at disse arbeidsgiverne kan bruke reduserte satser innenfor rammene av fribeløpsordningen, jf. forslag til stortingsvedtak § 4 fjerde ledd siste punktum. Fribeløpsordningen kan fortsatt brukes av arbeidsgivere innenfor DA-ordningens virkeområde for aktiviteter som er sektorunntatt.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 12 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag i tråd med Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjøre en ny vurdering av om kommunene Kvitsøy og Utsira skal flyttes fra sone 2 i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og komme tilbake til Stortinget med dette.»

7.4 Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere

Fradrag fra kildeskatt behandles i Innst. 4 L (2021–2022).

7.5 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene foreslås opprettholdt på 2,1 pst. i 2022.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 3. september 2021 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften opprettholdes på 2,1 pst. for 2022. Tilrådingen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2022 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Det er også tatt hensyn til innbetalt produktavgift og utgiftene de seneste årene. I tabell 7.1 i proposisjonen angis anslagene som ligger til grunn for fastsettelse av nivået på produktavgiften for 2022.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Forrige kapittel
Neste kapittel