Tilgang
til opplysninger og opplysningsplikt
Utvalget skal peke
på eventuell svikt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene
som kan indikere systemsvikt. Det er ikke innenfor utvalgets mandat
å ta stilling til hverken straffespørsmål eller erstatning m.m.
For å kunne sette
seg inn i alle sakene og gi etterfølgende råd til departementet
må utvalget kunne innhente nødvendige opplysninger fra særlig statsforvalterne, Statens
helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd, Nasjonal klageorgan for
helsetjenesten (Helseklage – sekretariat for Statens helsepersonellnemnd)
og deres ansatte og tidligere ansatte. Det kan også være aktuelt
for utvalget å innhente ytterligere opplysninger fra helsepersonell
og andre offentlige virksomheter og deres ansatte og tidligere ansatte.
Departementet foreslår
en lov der formålet er å sikre utvalget tilgang på opplysninger
som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.
I loven fastsettes unntak fra taushetsplikten og en plikt til å
gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er nødvendige for
utvalgets arbeid. Vurderingen av om opplysningene er nødvendige
gjøres i første omgang av utvalget selv.
Departementet er
enig med høringsinstansene som mener forslaget i høringsnotatet
gav en vid hjemmel til å innhente informasjon, særlig sett i lys
av hvor sensitive disse opplysningene kan være. Departementet er
også enig i at opplysningsplikten ikke bør omfatte klagers eller
fornærmedes advokater. Departementet foreslår derfor å begrense
hvilke instanser og personer som skal ha plikt til å gi opplysninger
til utvalget noe i forhold til forslaget i høringsnotatet.
I tillegg til tilsynsmyndighetene
foreslår departementet at helsepersonell og andre offentlige organer
og deres ansatte og tidligere ansatte skal ha plikt til å gi opplysninger
til utvalget uten hinder av taushetsplikt, blant annet politiet.
Det samme gjelder helseforetak og deres ansatte og tidligere ansatte
og private virksomheter som utfører eller har utført helse- og omsorgstjenester
etter avtale med det offentlige.
Av hensyn til personvernet,
foreslår departementet imidlertid en adgang for den opplysningene
gjelder til å motsette seg helt eller delvis utlevering av personopplysninger
fra andre enn tilsynsmyndighetene. Dersom det blir aktuelt å innhente
personopplysninger fra disse, skal den opplysningene gjelder ha
fått varsel og mulighet for å motsette seg utleveringen. Dette gjelder
likevel ikke dersom personen opplysningene gjelder er død eller
av andre grunner ikke er i stand til å vurdere spørsmålet.
Dersom utvalget finner
det nødvendig å innhente personopplysninger fra ytterligere instanser
eller personer, kan dette gjøres etter samtykke fra den opplysningene
gjelder.
Departementet legger
til grunn at det som hovedregel ikke vil være nødvendig og heller
ikke ønskelig at utvalget pålegger pasienter eller brukere som har
eller kan ha vært utsatt for overgrep fra helsepersonell å gi opplysninger
til utvalget. Dersom utvalget finner det nødvendig å innhente informasjon
fra disse, bør dette skje frivillig.