I Norge tas det i bruk to ulike løsninger for koronasertifikat. En norsk løsning av verifiserbart koronasertifikat er på plass 11. juni 2021. Formålet med koronasertifikat er å bidra til å gjenåpne samfunnet etter pandemien, ved å etablere et system for sikker og verifiserbar dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultat. Utgangspunktet er at negativ test likestilles med vaksine og gjennomgått koronasykdom, slik at testede får adgang på lik linje med beskyttede. Fordi testresultat kun er uttrykk for et øyeblikksbilde og at det vil være et ulikt risikobilde, kan imidlertid ikke de tre elementene i sertifikatet tillegges samme betydning i alle sammenhenger. Det må derfor vurderes konkret. Et unntak vil for eksempel være ved smitte- og innreisekarantene, hvor test ikke kan være grunnlag for fritak fra disse pliktene. Bruk av koronasertifikat i overenstemmelse med EU-krav vil være på plass om lag 1. juli 2021.

Når koronasertifikatet tas i bruk fra 11. juni 2021, vil det innebære et større behov for testing de neste to–fire månedene, avhengig av vaksinasjonsgrad og interesse for koronasertifikatet blant uvaksinerte. Regjeringen vil derfor etablere et system slik at private aktører uten avtale med offentlig helsetjeneste kan få refusjon fra staten for å gjennomføre antigen hurtigtest for covid-19 (testing til koronasertifikat). Det stilles krav om at testsvaret legges inn i MSIS-systemet og at aktøren fyller gitte kvalitetskrav. Testingen skal være gratis for den som ønsker å la seg teste.

Helsedirektoratet oppgir at kommuner rapporterer liten eller ingen kapasitet til å utføre testing til koronasertifikat. Dette gjør en løsning med bruk av private nødvendig. En forskrift om ordningen vil snarest vedtas med hjemmel i smittevernloven §§ 3-9 og 6-2. I forskriften vil det stilles krav til blant annet gjennomføring (journalføring og system for å håndtere positive svar), til hvilke antigen hurtigtester som kan benyttes, og at testsvaret må kunne registreres i MSIS. Det vil i forskriften fastsettes en pris per test som private aktører som oppfyller kravene får refundert. Videre vil det forskriftsfestes et krav om at aktøren ikke kan kreve betaling utover dette.

Testene som benyttes tildeles fra det offentlige lageret og fordeles via det eksisterende distribusjonssystemet for fordeling av antigen hurtigtester til kommunene. Aktørene kan i tillegg anskaffe tester selv. Staten betaler de private leverandørene 300 kroner per utførte test. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet og KUHR benyttes som oppgjørsordning.

Løsningen er nødvendig for å sikre likebehandling av dem som ikke er vaksinerte og for å kunne gjenåpne samfunnet raskere. For å sikre likebehandling er det avgjørende at midler til testing til koronasertifikat ved bruk av private stilles til rådighet omgående slik at testing til koronasertifikat kan gjennomføres fra trinn 3. Tiltakets nødvendighet vil avta etter hvert som beskyttelse gjennom vaksine tiltar. Imidlertid anslås behovet for testing til koronasertifikat stort fram til andelen som er vaksinert er tilstrekkelig høy.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 740 post 21 styrkes med 2 mill. kroner for å dekke Helsedirektoratets merkostnader til forvaltningen av ordningen. Det foreslås videre at bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 under kap. 762 post 21 økes med 255 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til testing til koronasertifikat ved bruk av private. Anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Det foreslås derfor at posten gis en overskridelsesfullmakt knyttet til formålet. Dette vil gi fleksibilitet for å møte en etterspørsel utover forslaget til bevilgning inntil Stortinget kan ta stilling til et nytt bevilgningsforslag.