I Norge tas det i
bruk to ulike løsninger for koronasertifikat. En norsk løsning av
verifiserbart koronasertifikat er på plass 11. juni 2021. Formålet
med koronasertifikat er å bidra til å gjenåpne samfunnet etter pandemien,
ved å etablere et system for sikker og verifiserbar dokumentasjon
av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultat.
Utgangspunktet er at negativ test likestilles med vaksine og gjennomgått koronasykdom,
slik at testede får adgang på lik linje med beskyttede. Fordi testresultat
kun er uttrykk for et øyeblikksbilde og at det vil være et ulikt
risikobilde, kan imidlertid ikke de tre elementene i sertifikatet
tillegges samme betydning i alle sammenhenger. Det må derfor vurderes
konkret. Et unntak vil for eksempel være ved smitte- og innreisekarantene,
hvor test ikke kan være grunnlag for fritak fra disse pliktene.
Bruk av koronasertifikat i overenstemmelse med EU-krav vil være
på plass om lag 1. juli 2021.
Når koronasertifikatet
tas i bruk fra 11. juni 2021, vil det innebære et større behov for
testing de neste to–fire månedene, avhengig av vaksinasjonsgrad
og interesse for koronasertifikatet blant uvaksinerte. Regjeringen
vil derfor etablere et system slik at private aktører uten avtale
med offentlig helsetjeneste kan få refusjon fra staten for å gjennomføre
antigen hurtigtest for covid-19 (testing til koronasertifikat).
Det stilles krav om at testsvaret legges inn i MSIS-systemet og
at aktøren fyller gitte kvalitetskrav. Testingen skal være gratis
for den som ønsker å la seg teste.
Helsedirektoratet
oppgir at kommuner rapporterer liten eller ingen kapasitet til å
utføre testing til koronasertifikat. Dette gjør en løsning med bruk
av private nødvendig. En forskrift om ordningen vil snarest vedtas med
hjemmel i smittevernloven §§ 3-9 og 6-2. I forskriften vil det stilles
krav til blant annet gjennomføring (journalføring og system for
å håndtere positive svar), til hvilke antigen hurtigtester som kan
benyttes, og at testsvaret må kunne registreres i MSIS. Det vil
i forskriften fastsettes en pris per test som private aktører som
oppfyller kravene får refundert. Videre vil det forskriftsfestes
et krav om at aktøren ikke kan kreve betaling utover dette.
Testene som benyttes
tildeles fra det offentlige lageret og fordeles via det eksisterende
distribusjonssystemet for fordeling av antigen hurtigtester til
kommunene. Aktørene kan i tillegg anskaffe tester selv. Staten betaler
de private leverandørene 300 kroner per utførte test. Ordningen
forvaltes av Helsedirektoratet og KUHR benyttes som oppgjørsordning.
Løsningen er nødvendig
for å sikre likebehandling av dem som ikke er vaksinerte og for
å kunne gjenåpne samfunnet raskere. For å sikre likebehandling er
det avgjørende at midler til testing til koronasertifikat ved bruk
av private stilles til rådighet omgående slik at testing til koronasertifikat
kan gjennomføres fra trinn 3. Tiltakets nødvendighet vil avta etter
hvert som beskyttelse gjennom vaksine tiltar. Imidlertid anslås
behovet for testing til koronasertifikat stort fram til andelen
som er vaksinert er tilstrekkelig høy.
På denne bakgrunn
foreslås det at bevilgningen på kap. 740 post 21 styrkes med 2 mill.
kroner for å dekke Helsedirektoratets merkostnader til forvaltningen
av ordningen. Det foreslås videre at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2021 under kap. 762 post 21 økes med 255 mill. kroner for å
dekke utgifter knyttet til testing til koronasertifikat ved bruk
av private. Anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Det foreslås
derfor at posten gis en overskridelsesfullmakt knyttet til formålet.
Dette vil gi fleksibilitet for å møte en etterspørsel utover forslaget til
bevilgning inntil Stortinget kan ta stilling til et nytt bevilgningsforslag.