2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til arbeidstvisten mellom Unio og KS kommunesektorens
organisasjon i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 og regjeringens
vurdering om at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Saken
gjelder kommuneoppgjøret.
Komiteen viser til at Riksmekleren
nedla forbud mot arbeidsstans 3. mai 2021 og innkalte partene til mekling.
Det ble gjennomført mekling 5., 25. og 26. mai 2021. Under meklingen
nådde øvrige parter i kommuneoppgjøret – med meklernes mellomkomst
– frem til en løsning i samsvar med meklernes forslag. Unio avslo forslaget.
KS anbefalte forslaget. Meklingen ble avsluttet 27. mai 2021 kl.
05.00.
Komiteen viser til at Unio
iverksatte den varslede streiken fra 27. mai 2021, og at uttaket
gjaldt 7 390 medlemmer. De berørte virksomhetene var hovedsakelig innenfor
skole, barnehage og helseinstitusjoner og i tillegg enkelte andre
kommunale tjenester. Streiken ble utvidet fra 2. juni 2021 med 13 370
medlemmer innenfor de samme gruppene som tidligere.
Komiteen merker seg at helsemyndighetene
ble orientert om streiken og fortløpende vurderte konsekvensene
for helsetjenestene. Helsetilsynet meldte om at kommunene løpende
søkte om dispensasjoner for ansatte i enkelte vakter og for spesifikke
oppgaver, og at dispensasjoner i stor grad ble innvilget. Det forelå
ingen rapporter om at det var fare for liv, helse eller andre store
samfunnsmessige konsekvenser inntil torsdag 3. juni 2021. Da skrev
Fredrikstad kommune til Statsforvalteren at det var en situasjon
ved FREVAR, som eier og driver kommunens prosessanlegg for energigjenvinning og
avfallshåndtering, som ble vurdert som kritisk og uforsvarlig med
konkret fare for liv og helse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at FREVAR hadde fått avslag på sine dispensasjonssøknader for skiftleder slik
at kontrollrommet for avløpsrenseanlegget og fjernvarmenettet til
enhver tid kunne være bemannet med minst én person. Kontrollrommet
var periodevis uten bemanning fordi både skiftleder og to operatører var
tatt ut i streik fra samme skift. På grunn av varsel om meget varmt
vær var faren for varmgang og selvantennelse stor.
Flertallet viser til at Arbeids-
og sosialdepartementet kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet
i tråd med vanlig praksis, slik at de kunne be Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjøre sin faglige vurdering
av situasjonen. Etter DSBs innspill ble situasjonen i første omgang
løst ved at det ble etablert alternativt branntilsyn i virksomheten
på morgenen fredag 4. juni 2021. Men litt senere kom en melding
om at situasjonen hadde forverret seg, og at brannvesenet hadde
vurdert situasjonen. Fredrikstad kommune vurderte situasjonen som
kritisk og mente det bare var personell som var i streik, som kunne
håndtere situasjonen. DSB støttet kommunens beskrivelse.
Komiteen viser
til at arbeids- og sosialministeren innkalte partene til møte fredag
4. juni 2021 på bakgrunn av vurderingene fra Statsforvalteren, Fredrikstad brannvesen
og DSB for å ta opp situasjonen som hadde oppstått ved FREVAR. Unio
opplyste da om at de nå ville være villige til å innvilge dispensasjoner,
men at KS uttrykte at det ikke var aktuelt å sende nye søknader
om dispensasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Arbeids- og sosialdepartementet på grunnlag av de faglige vurderingene
fra kommune, brannvesen og DSB, og det at partene ikke kom til enighet
om å løse den fastlåste situasjonen, vurderte at hensynet til liv
og helse gjorde det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Unio
og KS uten ytterligere arbeidskamp. Det ble overlatt til Rikslønnsnemnda
å avgjøre tvisten.
Komiteen viser
til at samfunnet og berørte parter i utgangspunktet må tåle de ulemper
som arbeidskamper fører med seg, men dersom arbeidskampen fører
til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller truer helt vitale samfunnsinteresser,
kan det likevel være nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
Komiteen understreker at Norge
har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og
streikeretten. Tvungen lønnsnemnd ikke er ønskelig, og myndighetene
skal kun gripe inn dersom det er absolutt nødvendig for å avverge
at det oppstår fare for liv og helse. Slik ILO-konvensjonene tolkes,
åpnes det for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig
sikkerhet i fare, selv om det stilles strenge krav for inngrep i
streikeretten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
på denne bakgrunn til forslaget i proposisjonen.
Komiteen viser
til at den norske modellen og trepartssamarbeidet har tjent Norge
godt over tid og gitt oss et samfunn med små lønnsforskjeller og
høy sysselsetting. Kjernen i den norske arbeidslivsmodellen er sterke
parter i arbeidslivet, og bygger på at lønnsoppgjør er partenes
ansvar.
Komiteen vil understreke at
retten til å streike for bedre lønns- og arbeidsvilkår er en grunnleggende
rettighet for arbeidstakere i Norge.
Komiteen viser til at tvungen
lønnsnemnd er svært inngripende i forhold til den etablerte streikeretten.
Komiteen viser til departementets
redegjørelse for de forhold som lå til grunn for vedtaket om tvungen lønnsnemnd,
og tar denne til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det vil være ødeleggende for norsk forhandlings- og streikerett
om arbeidskonflikter politiseres gjennom Stortingets inngripen.
Med dette risikerer man at den politiske situasjonen vil påvirke
om en streik anses lovlig eller ikke. Dette vil etter flertallets mening
være å undergrave streikeretten slik vi kjenner den.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti,
viser til at ILO lenge har bedt regjeringen diskutere med partene
hvordan man kan ha bedre systemer for å sikre en reell streikerett.
Det bør etter dette
flertallets syn sikres bedre systemer for å avklare grunnlaget
for påstander om liv og helse før en eventuell beslutning om tvungen
lønnsnemnd havner på statsrådens bord. Dette flertallet mener det
er kritikkverdig at regjeringen ikke har fulgt opp anbefalingen
fra ILO.
Dette flertallet viser til
Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis tidligere
forslag forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag
33 S (2020–2021), jf. Innst. 265 S (2020–2021), og Representantforslag
74 S (2018–2019), jf. Innst. 261 S (2018–2019) om å innlemme ILOs
kjernekonvensjoner i menneskerettsloven. Ved en innlemmelse i menneskerettsloven
vil ILOs grunnleggende rettigheter løftes og få en helt ny status,
på linje med de viktigste konvensjoner man har i norsk rett. Dette flertallet viser
til at dette vil ha stor faktisk og rettslig betydning, og at norske
domstoler, og andre aktører, vil måtte ta utgangspunkt i og legge
avgjørende vekt på de regler og den praksis som følger av ILOs kjernekonvensjoner.
Dette flertallet viser til
at regjeringen i proposisjonen skriver følgende om en eventuelt
konflikt mellom internasjonale konvensjoner og bruk av tvungen lønnsnemnd:
«Basert på internasjonal
praksis er Arbeids- og sosialdepartementet av den oppfatning at
et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidstvisten er
innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom
det likevel skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner
og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet,
i tråd med fast praksis i slike saker, at hensynet til liv og helse
tilsier at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn
i konflikten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen har gitt uttrykk for dette synet gjentatte ganger
i Stortinget, og viser i den forbindelse til merknader fra disse medlemmer i forbindelse med Stortingets
behandling av Prop 32 L (2020–2021) Lov om lønnsnemndbehandling
av arbeidstvisten mellom Den norske legeforening og KS i forbindelse
med hovedtariffoppgjøret 2020, jf. Innst. 124 L (2020–2021):
«Disse medlemmer
mener det er helt grunnleggende at Norge følger ILOs kjernekonvensjoner.
Det vises bl.a. til innstilling 261 S (2018-2019) hvor forslaget om
å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven ble behandlet.
Arbeiderpartiet viser til at komitémedlemmene fra Høyre og FrP den
gang uttalte:
‘ILOs kjernekonvensjoner
inneholder grunnleggende menneskerettigheter og utgjør et minimum
av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. Norge har signert
og ratifisert alle åtte konvensjonene og er fullt ut forpliktet
etter konvensjonenes innhold. Disse medlemmer presiserer at ILOs
kjernekonvensjoner dermed forplikter Norge allerede i dag.’
Disse
medlemmer påpeker at det på bakgrunn av dette fremstår uklart om
regjeringen faktisk mener ILO’s kjernekonvensjoner er rettslig bindende
for Norge, og om regjeringen i så fall mener at disse kan settes
til side dersom de viser seg å være til hinder for bruk av tvungen
lønnsnemd i tråd med proposisjonen. Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en klargjøring av
dette.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at dersom Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis forslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner hadde
blitt vedtatt, ville dette styrket streikeretten, og organisasjonen
ville hatt en reell mulighet for å prøve ut lovligheten av regjeringens
inngrep ved tvungen lønnsnemnd, og om beslutningen er truffet på
et fullstendig og korrekt juridisk grunnlag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere forslag
fra Sosialistisk Venstreparti om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner
i menneskerettighetslovgivningen og understreker viktigheten av
å få dette på plass.
Dette medlem støtter forslag
om slik inkorporering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner
i menneskerettsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at ILOs kjernekonvensjoner inneholder grunnleggende menneskerettigheter
og utgjør et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet.
Norge har signert og ratifisert alle åtte konvensjonene og er fullt
ut forpliktet etter konvensjonenes innhold. Disse medlemmer presiserer
at ILOs kjernekonvensjoner dermed forplikter Norge allerede i dag.
De er viktige rettskildefaktorer i norsk rett, og presumpsjonsprinsippet
sikrer oppfyllelsen av konvensjonene langt på vei.
Disse medlemmer viser til
at hensikten med menneskerettsloven blant annet var å inkorporere
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i norsk rett. Dette
inkluderte enkelte tilleggsprotokoller og rettigheter som er gitt
i andre konvensjoner som sikrer grunnleggende økonomiske, sosiale,
kulturelle og politiske rettigheter: FNs internasjonale konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs internasjonale konvensjon
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og
FNs barnekonvensjon, hvorav de to sistnevnte ble tatt inn i menneskerettsloven
på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer mener en innlemmelse
av de nevnte rettighetene i menneskerettsloven i praksis bare har
betydning for hvilket trinnivå rettighetene skal ligge på, og hvilken
relevans de tillegges ved fastleggelsen av rettstilstanden. Disse medlemmer mener derfor
arbeidstakernes rettigheter i henhold til ILOs kjernekonvensjoner
for alle praktiske formål er oppfylt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om
å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven, men finner
grunn til å påpeke at forslaget ikke vil løse de konfliktene Norge
og norske arbeidstakere står i. EØS-avtalen utfordrer både norsk
selvstyre og norsk arbeidsliv. EU-domstolen har lagt til grunn at medlemsstatene
i EU ikke kan slutte seg til ILO-konvensjoner på saksfelt som er
underlagt felles EU-regler. Det er, slik disse medlemmer ser det, helt
urimelig at EU skal kunne blokkere grunnleggende rettigheter og friheter. Disse medlemmer peker
på at det som spesielt bør bekymre oss i Norge, er at artikkel 120
i EØS-avtalen slår fast at bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre
internasjonale avtaler Norge har inngått. Det står ingenting om
at ILO-konvensjoner er unntatt. Ved en innlemmelse av ILOs kjernekonvensjoner
i menneskerettsloven må disse ha forrang ved motstrid.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet har merket seg det faktum at det er mangel
på sykepleiere, samt at lærerne ikke har fått samme lønnsvekst i
pst. som resten av kommunesektoren. Lærerne opererer med en såkalt
«mindrelønnsutvikling» på 14,1 pst. i forhold til andre i kommunesektoren
for perioden 2004–2019 (63,5 pst. kontra 77,8 pst. lønnsvekst).
Etter mellomoppgjøret
i 2019 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på lønnsutviklingen.
Den svake veksten var mest markant de første årene. Denne svake lønnsveksten
som lærerne streiket mot i 2008, 2010 og 2021, er ikke tatt igjen.
Lærerne i skolen taper i kampen om lokale tillegg. Det er enighet
mellom Unio og KS om disse fakta.
Ifølge Unio, kilde:
Unio går til streik i kommunesektoren 27. mai 2021:
«var skissen fra
Riksmegler like over det som ble resultatet i privat sektor. Dette
var likevel ikke nok for Unio kommune som hadde krav om klar reallønnsvekst for
sine medlemmer i år».
Videre:
«Hvis vi skal rekruttere
og beholde kvalifiserte folk til våre yrker, måtte vi ha en klar
reallønnsvekst i årets oppgjør og sett starten på et lønnsløft for
våre for våre grupper.»
Det ble inngått
avtale med LO, YS og Akademikerne etter mekling 27. mai 2021.
Unio gikk til streik
27. mai 2021 og tok ut 7 320 medlemmer, noe som ble utvidet til
13 370 medlemmer fra 2. juni 2021.
Dagens regjering
har de siste årene fremmet flere forslag til lov om tvungen lønnsnemnd
for Stortinget. Den siste angikk konflikten mellom NHO Service og Handel
og Parat/Fagforbundet, jf. Prop. 80 L (2020–2021) og Innst. 274
L (2021–2021).
Dette medlem var sterkt kritisk
til grunnlaget for at regjeringen grep inn med lov om tvungen lønnsnemnd
i denne saken.
Dette medlem vil vise til
at Unio har uttrykt krav om klar reallønnsvekst og at en måtte se
starten på et lønnsløft. Lærerne og sykepleierne har etter dette medlem sine
vurderinger gode argumenter for sine krav, men de er i konflikt
med frontfagsmodellens resultat i årets lønnsoppgjør på 2,7 pst.
lønnsvekst.
Arbeidskonflikten
ble avsluttet som følge av manglende innvilgelse av dispensasjoner
fra streiken av Unio, samt manglende vilje fra Fredrikstad kommune til
å søke om nye dispensasjoner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidstakerorganisasjonene
i Unio har gitt tydelig uttrykk for at inngripen i streiken er besluttet
på tynt grunnlag. Dette
medlem mener streikeretten må hegnes om og styrkes, men at
det finnes eksempler på at regjeringen stanser streik ved bruk av
tvungen lønnsnemnd på tynt grunnlag. Dette medlem viser til en
FAFO-rapport om bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge, som viser at
når man ser på alle tvistene som ble løst ved tvungen lønnsnemnd
under ett, peker helsesektoren, både offentlig og privat, seg ut.
Rapporten peker på at når arbeidstakerorganisasjonene klager til
ILO, er dette begrunnet med at statlig inngrep mot streik og henvisning
av tvisten til løsning i Rikslønnsnemnda innebærer en begrensning
i streikeretten som ikke er forenelig med ILO-konvensjonene. Ved
å bryte for raskt inn begrenser man også muligheten partene har
til å bruke streik som virkemiddel for å fremme og ivareta sine
interesser, samtidig som det kan påvirke partenes tilpasning av
streiken og bidra til å svekke tilliten til helsemyndighetene.
Dette medlem påpeker at Norge
ved flere anledninger har blitt kritisert for å ha benyttet seg
av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen
lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité.
Dette medlem viser til sine
merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av
Prop 80 L (2020–2021) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene
mellom Parat/YS og NHO og Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med
hovedtariffoppgjøret 2020, jf. Innst. 274 L (2020–2021).
Dette medlem viser til felles
forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i forbindelse
med behandlingen av Representantforslag 269 S (2020–2021), jf. Innst.
531 S (2020–2021):
«Stortinget ber
regjeringen gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd og
fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan brukes for
å undergrave streikeretten, verken ved at den ene parten bruker
lockout, eller ved at det ikke gjøres en grundig nok vurdering av
om et streikeuttak truer liv og helse.»
På denne bakgrunn
slutter dette
medlem seg ikke til forslag om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen undersøke grunnlaget for de to tvungne lønnsnemndene
i juni 2021 sett i lys av påstandene om at grunnlaget er tynt, og
i undersøkelsen søke svar på hvorvidt denne inngripenen i streikeretten
er akseptabel i henhold til streikeretten og internasjonale forpliktelser.»