Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen
sørge for at utvalget som skal vurdere tallgrunnlag, også utreder
den faktiske økonomiske situasjonen i jordbruket med utgangspunkt
i inntektsmål for jordbruket fra Innst. 251 S (2016–2017), knyttet
til faktorene bruksstørrelse, produksjon og geografi.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen
utarbeide en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske
ressurser.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen
legge frem en risiko og sårbarhetsanalyse som tar hensyn til at
verdensmarkedet for mat er mer påvirket av den geopolitiske utviklingen,
klimaendringer og andre uforutsette forhold.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen,
sammen med partene i arbeidslivet, legge fram en plan for å sikre
ryddige og norske lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte i jordbruket
og frukt- og grøntsektoren, og for å øke rekrutteringen av innenlands
arbeidskraft.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen
som følge av årets omfattende frostskader på fruktproduksjon, raskt
iverksette endringer i erstatningsordningene og tilskuddsordningene
gjennom Innovasjon Norge med sikte på å gi kompensasjon for bortfall
av inntekt og produksjon i flere år og kostnadsdekning for re-etablering
av produksjonen.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen
legge frem strategi for styrket tollvern for å øke norskandelen
i forbruket av norske grøntprodukter.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen
foreslå tiltak for å utnytte mer av arealene over hele landet som
er egnet til grøntproduksjon. Dette må inkludere løsninger for mottaks- og
foredlingsleddet, samt identifisere utfordringer med tollvern for
de ulike kulturene. Gjennomgangen skal være klar i forkant av jordbruksoppgjøret
2022.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen,
i samråd med næringen, videreutvikle velferdsordningene for jordbruket,
og legge fram egen plan om dette i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør.
Spesielt er det viktig med gode ordninger for avløsing ved ferie,
sykdom og fødsel.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen
la Omsetningsrådet få bestemme størrelsen på reguleringslager i
forbindelse med overgang fra målpris til volummodell.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen
om å foreta en gjennomgang av føringene for tildeling av IBU-midler
med mål om å sikre at kravet til lønnsomhet i investeringsprosjekter
kan møtes på andre måter enn å øke den eksisterende produksjonen
på bruket. Gjennomgangen skal være klar i forkant av jordbruksoppgjøret
2022.
Forslag fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen
komme tilbake med en investeringspakke og opptrappingsplan for fornying
av båsfjøs i statsbudsjettet for 2022, som sikrer at det vedtatte
løsdriftskravet i storfeholdet kan innfris innen 2034. Investeringsprogrammet
skal sikre klimavennlig fornying av båsfjøs og tilpasses bruk med
inntil 30 kyr, produksjon på norske naturressurser og økt beitebruk. Dette
er viktig for å bidra til at løsdriftskravet ikke medfører at antallet
aktive bruk reduseres.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen
i kommende jordbruksoppgjør innføre tak på tilskudd for å sikre
landbruk i hele landet.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen
i kommende jordbruksoppgjør bidra til å justere og senke kvotetakene
for melkeproduksjonen til et nivå som er tilpasset norsk natur, geografi
og ressursgrunnlag og landbruk i hele landet. De som har tilpasset
seg dagens høye nivå, kan beholde kvotene eller selge overskytende
kvoter tilbake til staten til avtalt pris.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2022 med tiltak
og virkemidler som bidrar til å følge opp klimaavtalen mellom staten
og jordbruket, uten at dette svekker norsk matproduksjon på norske
ressurser og jordbrukets inntekter slik Stortinget har forutsatt.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 17
Prop. 200 S (2020–2021)
sendes tilbake til regjeringen, da proposisjonen ikke samsvarer
med Stortingets forutsetninger, jf. Innst. 251 S (2016–2017).
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen
innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner, og legge
fram et nytt tilbud i samsvar med Stortingets forutsetninger. Ny avtale
legges fram for Stortinget, og gjeldende avtale forlenges inntil
ny avtale er vedtatt.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen
foreslå 100 mill. kroner av totalrammen til investeringsstøtte under Landbrukets
utviklingsfond (LUF). Det forutsettes at økningen tas innenfor statens
forslag til ramme.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen
slå sammen det generelle tilskuddet og distribusjonstilskuddet i
PU-ordningen til en egen ordning på 77 øre per liter melk. Det forutsettes at
økningen tas innenfor statens forslag til ramme.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen
halvere beitetilskuddet i sone 1 og 2, og prioritere utmarksbeitetilskuddet
i øvrige områder i større grad. Det forutsettes at endringene gjøres
innenfor statens forslag til ramme.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen
styrke grovfôrets relative konkurransekraft gjennom å redusere prisnedskrivingen
fra korn til kraftfôr. Det forutsettes at endringen gjøres innenfor
statens forslag til ramme.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen
øke kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 mill. liter per bruk.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen
sikre at dersom det fordeles ressurser under Tilskudd husdyr, Pristilskudd
kjøtt og Driftstilskudd melk og kjøtt, må dette innrettes slik at det
i størst mulig grad legges til rette for en inntektsutvikling for
de som har størstedelen av sin inntekt fra jordbruket i tråd med
føringene fra Meld. St. 11 (2016–2017). Det forutsettes at endringer
gjøres innenfor statens forslag til ramme.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen
sørge for at partene frem mot jordbruksoppgjøret i 2022 skal gjennomgå
alle soneinndelinger i jordbruket, vurdere hensiktsmessigheten av
dette og foreslå endringer i forbindelse med jordbruksoppgjøret
for 2022.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen
sørge for at partene i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2022
foreslår forenklinger i tilskuddsstrukturen med utgangspunkt i rapporten
Forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler fra 2016.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen
ikke øke støtten til økologisk landbruk utover 2020-nivå.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen
videreføre støtten til skogbruket under LUF på 2020-nivå. Det forutsettes
at en økning tas innenfor statens forslag til ramme.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan innføringen og innretning av tilskudd til kjøttkvalitet
har påvirket muligheten for bruk av beiteressursene.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre de strukturtiltak som ligger i jordbrukets krav.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen
legge til grunn et jordvernmål om maksimalt 2000 dekar dyrket mark
omdisponert innen 2026.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen
legge frem tiltak i statsbudsjettet for å nå målet om maksimal omdisponering av
2 000 dekar innen 2026.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 35
Stortinget ber regjering
foreslå en flerårig investeringspakke over IBU-midlene til mindre
melkebruk i forbindelse med løsdriftskravet. Dette forutsetter at støttegraden
for melkebruk som bygger til under 30 kyr, heves til 50 pst./3,5
mill. kroner, og at melkebruk med under 30 kyr prioriteres ved tildeling
av IBU-midler.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen
differensiere det nasjonale setertilskuddet med en sats på 50 000
kroner for 4 uker og deretter 10 000 kroner per uke i opptil 9 uker.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen
innføre nasjonalt foredlingstilskudd på 10 000 kroner per seter.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen
innføre et nasjonalt fellessetertilskudd på 10 000 kroner ekstra
per bruker (f.o.m. bruker nr. 2).
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen
innføre nasjonal føring om besøkssetertilskudd i alle fylker etter
samme kriterier som i Trøndelag.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen
prioritere IBU-midler til seteranlegg. Det kan gis opptil 50 pst.
investeringsstøtte. Investeringer i infrastruktur som vei, vann
og tilkobling til strømnett støttes også.
Forslag 41
Stortinget ber regjeringen
prioritere investeringer i fossilfri seterdrift gjennom Verdiskapingsprogrammet for
fornybar energi og teknologiutvikling.
Forslag 42
Stortinget ber regjeringen
bevilge 2 mill. kroner til grunnfinansiering av to stillinger ved
Kompetansenettverk Lokalmat Vest til styrking av ystefaglig kompetanse i
Norge.
Forslag 43
Stortinget ber regjeringen
starte avviklingen av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling
av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.
Forslag 44
Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre en øremerking av IBU-midler til småskala grønt, med
en ramme på 20 mill. kroner.
Forslag 45
Stortinget ber regjeringen
foreslå et dyreverntilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene
i holdforskriften. Aktuelle kriterier i ordningen er:
-
Tilgang på uteareale
for gris og fjørfe (under 1 pst. får være ute i dag).
-
Samvær mellom ku
og kalv (kommet en løsning som heter SmartCalfCare-binge).
-
Alternativer til
kirurgisk kastrering av hanngris (som en overgang frem til vedtaket
fra 2002 iverksettes).
-
Større areal per
dyr i fjørfe og svinenæringen.
Forslag 46
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
som sørger for å splitte opp grossist-, distribusjons- og detaljistleddet
i norsk dagligvarehandel for å sikre konkurranse innenfor hvert
ledd, og hvis nødvendig komme tilbake til Stortinget.
Forslag 47
Stortinget ber
regjeringen om at det fastsettes et mål for melkeytelse på 7 500
kg/ku/år som nasjonalt gjennomsnitt.
Forslag 48
Stortinget ber
regjeringen om at det etableres et kvalitetstilskudd på sau og storfe
som fremmer bruk av norsk fôr.
Forslag 49
Stortinget ber
regjeringen øke rammen i jordbruksavtalen med 1 mrd. kroner, hvorav
700 mill. kroner går til inntektsramme og 300 mill. kroner til investeringspakke.
Forslag 50
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan
for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper innen
4 år. Inntektsgapet skal tettes i alle produksjoner, for alle bruksstørrelser
og landsdeler. Opptrappingsplanen må utformes slik at det ikke fører
til overproduksjon, for eksempel gjennom midlertidig etableringsstopp
for nye produsenter eller høyere omsetningsavgift for nyetablerte
når det er overproduksjon. Dette fastsettes etter råd fra Omsetningsrådet.
Forslag 51
Stortinget ber
regjeringen inkludere mer målrettede velferdsordninger som er tilpasset
familieliv og familiejordbruket som en viktig del av opptrappingsplanen.
Forslag 52
Stortinget ber
regjeringen fjerne bunnfradraget.
Forslag 53
Stortinget ber
regjeringen innføre tak på arealtilskuddene på: grønnsaker 200 daa;
bær 80 daa; frukt 80 daa; potet 300 daa.
Forslag 54
Stortinget ber
regjeringen vedta en tidfestet plan for å gradvis gjeninnføre tak
på tilskudd på samme nivå som før 2014, samt trappetrinn i tilskuddene.
Dette gjelder tilskuddsordningene for alle produksjoner og arealer,
herunder bl.a. husdyrtilskuddene, arealtilskuddene og gjeninnføring
av kvantumstak for distriktstilskudd frukt og bær.
Forslag 55
Stortinget ber
regjeringen senke kvotetaket for kumelk til fra 900 til 450 tonn
og kvotetaket for geitemelk fra 900 til 200 tonn, uten tilbakevirkende
kraft.
Forslag 56
Stortinget ber
regjeringen gi høyere tilskudd til de første fem dekarene med grønnsaker,
bær, frukt og potet.
Forslag 57
Stortinget ber
regjeringen etablere et mål om at 20 pst. av landbruket i Norge
skal være økologisk innen 2030, og komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for hvordan nå det målet.
Forslag 58
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag som stimulerer til driftsformer som øker
jordhelse og naturlig karbonlagring.
Forslag 59
Stortinget ber
regjeringen innføre et eget driftstilskudd i saueholdet.
Forslag 60
Stortinget ber
regjeringen øke bevilgningen til drenering over LUF med 40 mill.
kroner til 108 mill. kroner. Tilskuddet til drenering må utmåles
som 50 pst. av kostnadsoverslag, begrenset oppad til 6 000 kr/daa.