2.1 Den økonomiske rammen
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 200
S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks-
og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.).
Komiteen viser til at staten
la fram sitt tilbud til jordbruket 4. mai 2021. 6. mai meldte jordbruket
at de ikke ønsket å gå i gang med jordbruksforhandlinger på dette
grunnlaget.
Komiteen viser videre til
at jordbrukets krav hadde en samlet ramme på 2 114 mill. kroner,
noe som ville lagt til rette for en inntektsvekst på 18 700 kroner
per årsverk for å sikre kronemessig lik inntektsvekst som lønnsmottakere
pluss 30 000 kroner per årsverk for å redusere inntektsgapet til
andre grupper i samfunnet.
Komiteen har også merket seg
at faglagene også foreslo en investeringspakke på 450 mill. kroner
til overgangen fra båsfjøs til løsdrift.
Komiteen peker på at statens
tilbud hadde en samlet ramme på 962 mill. kroner, hvor det ble lagt
til rette for en inntektsvekst for jordbruket på 18 700 kroner per
årsverk som skulle sikre en kronemessig lik inntektsvekst som andre
grupper.
Komiteen har merket seg at
et av kravene fra jordbruket har vært å vurdere endringer i prinsippene for
tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret. Komiteen viser til at staten
i sitt tilbud foreslo å sette ned et utvalg for å gå gjennom grunnlagstallene
til budsjettnemnda, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning
av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.
Komiteen viser til at Norge
fortsatt står i en alvorlig situasjon med koronapandemien, og at
grensene til andre land i lang tid i praksis har vært stengt. Situasjonen
i Norge beskrives som den største økonomiske krisen siden andre
verdenskrig. Komiteen viser
til at det fortsatt er stor arbeidsledighet, og at store deler av
næringslivet har hatt vanskeligheter med likviditet og soliditet. Komiteen har
merket seg at produksjonen av norske matvarer har økt under koronapandemien
og vil anerkjenne den store innsatsen bonden og resten av verdikjeden
for mat har utvist i denne situasjonen. Komiteen viser også til at
pandemien førte til at staten og faglagene ble enige om et forenklet
jordbruksoppgjør i mai 2020. Komiteen viser til at i en
situasjon med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv,
var det viktig at partene kom fram til enighet om en jordbruksavtale.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, påpeker at dette gav forutsigbarhet og trygge rammer
for norsk matproduksjon i en ellers krevende og usikker tid for
landet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
er lang praksis for at regjeringen ved brudd i forhandlingene fremmer
forslag for Stortinget basert på statens tilbud. Dette er, etter disse medlemmers syn,
en nødvendig behandlingsmåte dersom en skal opprettholde den etablerte
forhandlingsordningen, noe disse medlemmer ser
som svært viktig for å sikre en balansert utvikling i næringen og
for å ivareta jordbrukets forskjellige samfunnsroller. Dersom organisasjonene
skulle kunne bryte forhandlingene og Stortinget deretter forbedrer
eller reduserer statens tilbud, vil det undergrave forhandlingssystemets
berettigelse. Disse medlemmer vil
ikke bidra til en slik utvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.
251 S (2016–2017) og inntektsmålet om å redusere inntektsgapet mellom
jordbruket og andre grupper i samfunnet:
«Komiteen legger
til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende,
skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.
Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur
for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter.
For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener
komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom
jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og
produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Prop.
200 S (2020–2021) bryter på flere punkter med det Stortinget har
bestemt skal være jordbrukspolitikken ved behandling av Innst. 251
S (2016–2017). Det er Stortinget som bestemmer de avgjørende målene
for norsk landbruks- og matpolitikk.
Blant annet er oppfølgingen
av følgende sentrale punkter fra Stortingets behandling av jordbruksmeldingen
for svak eller mangelfull:
«Komiteen mener
det å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser er en
viktig del av vår totale beredskap.
Komiteen mener at
en inndeling av virkemidlene etter struktur og geografi er viktig
for å sikre et landbruk i hele landet med både små og store bruk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at strukturvirkemidlene også vil ha innvirkning på den effekten
jordbrukspolitikken har for å sikre et landbruk i hele landet. De
største gårdene er ofte lokalisert i de mest sentrale områdene,
og distriktslandbruket er ofte preget av en struktur med små og
mellomstore bruk. Det er derfor viktig å være bevisst hvilken påvirkning
endring av strukturvirkemidlene vil ha for den geografiske spredningen
av jordbruket.
Komiteen mener at
gode velferdsordninger er et viktig bidrag for å sikre rekrutteringen
til jordbruksnæringen. Komiteen viser også til innstillingen til
jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) der det slås
fast at det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha
sosiale vilkår på linje med andre grupper.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti viser også til Granavolden-plattformen
som slår fast at regjeringen ønsker å redusere inntektsgapet mellom
jordbruket og andre grupper i samfunnet ved å:
«[a]rbeide for at
næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha
reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet.
For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker
hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det
viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.
En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling
vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter
for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.»
Disse medlemmer viser til
at siden det første jordbruksoppgjøret under regjeringen Solberg
i 2014 har gjennomsnittlig inntekt per årsverk i jordbruket økt med
118 100 kroner, noe som er 16 000 kroner mer per årsverk enn veksten
for lønnsmottakere i samme periode. Inntektsgapet mellom jordbruket
og andre grupper er med andre ord redusert under denne regjeringen,
allerede før årets jordbruksoppgjør.
Disse medlemmer viser til
at statens tilbud i år la opp til kronemessig lik inntektsutvikling
som lønnsmottakere. Kronemessig lik utvikling allerede i tilbudet har
bare skjedd én gang de siste 40 årene, og disse medlemmer ser dette
som et tydelig tegn på at regjeringen i år ønsket å få til et sluttresultat
der inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper, målt i
kroner, ble ytterligere redusert. Disse medlemmer tar til etterretning
at jordbruket ikke ønsket å undersøke gjennom forhandlinger hvor
stor denne reduksjonen av inntektsgapet kunne ha blitt i årets oppgjør.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at partene før årets oppgjør har vært omforent om grunnlagsmaterialet
fra Budsjettnemnda, og at jordbruket og staten har lagt inn samme
tekniske forutsetninger for utviklingen i produksjonsvolum, driftskostnader,
kapitalslit og leasing, rentekostnader og arbeidsforbruk. Flertallet vil
understreke at konsensus om grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda
er en grunnleggende forutsetning for den norske modellen med årlige
jordbruksoppgjør, der faglagene forhandler med staten om økonomisk
ramme, struktur og innretning på virkemidler og tilskuddsordninger
for landbruket. Flertallet vil
videre understreke at også faglagene er representert i Budsjettnemnda
og deltar i arbeidet med å utarbeide grunnlagsmaterialet for de
årlige jordbruksoppgjørene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at både faglagene og staten før årets forhandlinger startet,
og nettopp med utgangspunkt i en omforent tilslutning til grunnlagsmaterialet fra
Budsjettnemnda, regnet seg fram til nøyaktig samme gjennomsnittstall
for kronemessig lik inntektsutvikling i landbruket sammenlignet
med andre grupper i samfunnet: 18 700 kroner per årsverk. Det utgjør
for jordbruket en vekst på 4 1/2 pst. Dette tallet var også utgangspunktet
i statens tilbud for årets jordbruksforhandlinger.
Gjennom de siste
to stortingsperiodene har det vært et unisont krav fra faglagene
overfor staten at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre
grupper i samfunnet må reduseres målt i kroner og øre, ikke bare i
prosent. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda har da vært brukt
som et felles omforent utgangspunkt for å beregne en inntektsutvikling
i landbruket som er tilstrekkelig for at dette kan oppnås. I år
la regjeringen opp til kronemessig lik inntektsutvikling, basert
på tallene i grunnlagsmaterialet, allerede i åpningstilbudet. Dette flertallet konstaterer
at ethvert forhandlingsresultat der partene ble enige, dermed ville
ha ført til en reduksjon i det kronemessige inntektsgapet mellom
landbruket og andre grupper i samfunnet. Dette flertallet mener det
er beklagelig at bruddet i forhandlingene nå avskjærer muligheten
til å imøtekomme kravet som faglagene har prioritert høyest i jordbruksforhandlingene gjennom
en årrekke.