Sammendrag

Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag om delvis bompengefinansiering av ei bypakke for Ålesund, i tråd med vedtak frå lokale styresmakter. Bypakke Ålesund omfattar prosjekt og tiltak på både riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Føremålet med bypakka i Ålesund er at fleire skal sykle, gå og reise kollektivt, og at delen reiser med personbil skal reduserast. Det sentrale prosjektet i pakka er E136 Breivika–Lerstad. Det blir lagt opp til anleggsstart for prosjektet i 2022.

Samla økonomisk ramme for Bypakke Ålesund er om lag 4 mrd. 2021-kroner. Finansieringa av pakka er basert på innkrevjing av bompengar, samt statlege, fylkeskommunale og kommunale midlar. I tillegg kjem all meirverdiavgift som staten refunderer for prosjekt og tiltak i bypakka. Bypakke Ålesund vil ha ein innkrevjingsperiode på inntil 15 år, i tråd med lokalpolitiske vedtak, med planlagt oppstart i 2022.

I tråd med dei lokalpoliske vedtaka er det lagt til grunn at det skal etablerast 13 bomstasjonar i Ålesund med tovegs innkrevjing av bompengar fordelt på tre bomsnitt.

Bypakke Ålesund vart handsama av Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune i juni 2019. I tillegg gjorde Fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune nokre supplerande vedtak i oktober 2020, slik at vedtaket om fylkeskommunal lånegaranti er tilpassa dei nye retningslinjene for porteføljestyrte bypakker. Dette inneber at garantisten sine utlegg ikkje kan dekkast gjennom ein auke av realtakstane med inntil 20 pst. og ei forlenging av bompengeperioden med inntil 5 år. Den detaljerte bomstasjonsplasseringa vart vedteken av bystyret i Ålesund kommune 2. februar 2017.

Følgjande finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet:

Bypakke Ålesund er mellom anna forankra i konseptvalutgreiinga (KVU) for transportsystemet i Ålesund som vart utarbeidd i 2016, samt rapport frå den eksterne kvalitetssikringa (KS1) og Samferdselsdepartementet sine føringar.

Med bakgrunn i dette er det utarbeidd ein mogleg prosjektportefølje. Hovudelementa i prosjektporteføljen er bygging av ny innfartsveg øst-vest (E136 Breivika–Lerstad, og vidare til Campus), etablering av ny gateterminal med kollektivtrasear i tilkomstgatene for kollektivtransporten i Ålesund sentrum, samt sykkelfelt over den nye Brosundbrua og gangpassasje under denne og under Hellebrua langs Brosundet. I tillegg kjem utvikling av kollektivknutepunkt ved Campus og Ålesund sjukehus, samt tiltak for å auke framkomst for buss med gode trasear.

Tabellen under syner lokalpolitisk vedteken prioritert prosjektportefølje for Bypakke Ålesund

Statens vegvesen har føreslått ei økonomiske ramme for pakka på om lag 3 700 mill. kroner i 2021-prisnivå. I tillegg kjem etablering av bomstasjonar på om lag 40 mill. kroner og om lag 50 mill. kroner avsett til planlegging, slik at den økonomiske ramma totalt blir om lag 3 790 mill. 2021-kroner. Som det går fram av kapittel 2 i proposisjonen, slutta Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune seg til forslaget. KS2-konsulenten har tilrådd ei økonomisk ramme for Bypakke Ålesund på 4 023 mill. 2021-kroner, jf. omtale i kapittel 5 i proposisjonen.

I følgje dei lokalpolitiske vedtaka vil bypakka leggje til grunn kostnadskontroll innanfor den fastsette økonomiske ramma, porteføljestyring og 20 pst. eigendel for lokale styresmakter. Dette betyr mellom anna at ein eventuell kostnadsauke og/eller inntektssvikt skal skje ved kutt i porteføljen. Eventuell kostnadsauke i dei einskilde prosjekta – og/eller inntektssvikt – skal handterast gjennom porteføljestyringa, og ikkje gjennom auka takstar og/eller forlenga innkrevjing. Det blir føresett sterk kostnadskontroll. Arbeidet med porteføljestyringa skal skje gjennom årleg rullering av eit fireårig handlingsprogram med hovudvekt på mål- og resultatstyring.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 201 S (2020–2021), der det foreslås en delvis bompengefinansiering av bypakken for Ålesund i tråd med lokale vedtak. Bypakke Ålesund omfatter prosjekt og tiltak på både riksvei, fylkesvei og kommunal vei.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at grensen for kapasiteten i veinettet er i ferd med å bli nådd, samtidig som det er behov for å bygge ut tilbudet til gående og syklende. Kollektivandelen er relativt lav, og det er et klart mål med bypakken at flere skal velge å gå, sykle eller bruke kollektivtilbudet. Flertallet merker seg videre at Ålesund, ved å gjennomføre disse tiltakene, har en ambisjon om å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er Ålesund ett av fem byområder som kan få tilskudd etter en ny ordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gåing i mindre byområder.

Flertallet viser til at det er gjennomført en konseptvalgutredning i 2016 som er et viktig grunnlag for bypakken, og det er utarbeidet en prosjektportefølje som er tilpasset forventede inntekter i bypakken. Det største prosjektet er innfartsveien fra øst, E136 Breivika–Lerstad og videre til Campus. Videre legges det opp til etablering av ny gateterminal med kollektivtraseer i tilkomstgatene for kollektivtrafikken i Ålesund sentrum, samt sykkelfelt over den nye Brosundbroen og gangpassasje under denne og under Hellebroen langs Brosundet. I tillegg kommer utvikling av kollektivknutepunkt ved Campus og Ålesund sjukehus samt tiltak for å øke framkommelighet for buss med gode traseer. Flertallet merker seg at det er gjennomført KS2, og at den samlede kostnadsrammen er beregnet til 4 023 mill. kroner. Det legges til grunn porteføljestyring av bypakken.

Flertallet merker seg at det legges til grunn innkreving i 3 bomsnitt og 13 bomstasjoner. Det er beregnet en grunntakst på 26 kroner for takstgruppe 1 og 52 kroner for takstgruppe 2, og det legges til grunn 20 pst. rabatt for dem med brikke i takstgruppe 1. Flertallet merker seg videre at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 skal betale 50 pst. av takst etter brikkerabatt, og at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 2 ikke vil bli belastet bompenger. Det blir etablert en timesregel og et passeringstak på 60 passeringer per kalendermåned. Bompengeinnkrevingen er lagt til rette slik at gjennomgangstrafikk på E39 ikke blir belastet bompenger.

Flertallet viser til at den statlige delen av finansieringen utgjør 620 mill. kroner. I tillegg utgjør fylkeskommunale og kommunale midler 135 mill. kroner og refusjon av merverdiavgift 140 mill. kroner. Kravet om 20 pst. kommunal og fylkeskommunal egenandel på de prosjektene kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for, er oppfylt. Øvrig finansiering gjøres med bompenger. Det er lagt til grunn inntil 15 års nedbetalingstid, men ut fra forutsetningene er det beregnet en nedbetalingstid på 12 år. Flertallet viser videre til at Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort vedtak om å stille nødvendig garanti for låneopptaket.

Flertallet vil understreke behovet for en streng kostnads- og porteføljestyring slik at prosjektene kan gjennomføres innenfor de rammene som er satt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at Bypakke Ålesund endelig kommer til behandling i Stortinget, og at det nå er enighet om prosjekt, tiltak og finansiering for å nå Stortingets klimamål.

Videre viser disse medlemmer til at Møre og Romsdal fylkeskommune har fattet et nytt vedtak om fylkeskommunal garanti basert på regjeringens bompengeavtale fra 2019. Disse medlemmer viser til dagens garantiordning og den belastningen den innebærer for fylkeskommunene, og legger til grunn at Stortingets vedtak om statlig bompengegaranti også vil gjelde dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Stortingets vedtak av Bypakke Ålesund og nye 13 bomstasjoner vil markere en trist milepæl for Møre og Romsdal. Etter at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk gjennomslag for 400 mill. kroner til å nedbetale bompengegjelden for Tresfjordbrua, har nemlig fylket vært uten bomstasjoner. Disse medlemmer mener bilistene både i Ålesund og fylket for øvrig fortjener å fortsatt kunne kjøre til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter uten å måtte betale i dyre dommer i 13 bomstasjoner.

Disse medlemmer mener flere av veiprosjektene i proposisjonen er viktige, eksempelvis E136 Breivika–Lerstad. Dessverre er dette prosjektet prioritert lavt i bypakken som nummer 5 av 9 tiltak. Disse medlemmer mener denne og andre viktige veistrekninger må prioriteres for rask utbygging uten bompengefinansiering, og viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2022–2033 i behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021).

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:275 S (2020–2021) om å nedbetale all bompengegjeld. Dette forslaget viser at det er innenfor rekkevidde å få norske veier bompengefrie, og det er derfor naturlig at disse medlemmer ikke vil støtte denne proposisjonen og om lag 2,8 mrd. kroner mer i bompenger som skal kreves inn fra bilistene. Disse medlemmer viser også til Dokument 8:277 S (2020–2021) om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Bypakker som den som er foreslått i denne proposisjonen, er bakgrunnen for at disse medlemmer fremmet dette forslaget. Bypakkene representerer dyre løsninger for bilistene hvor det altfor ofte viser seg at bompengene de betaler inn, ikke kommer bilistene til gode.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:205 S (2020–2021) fra Fremskrittspartiet om å avvikle nullvekstmålet. Proposisjonen legger til grunn at Bypakke Ålesund med bompenger og tiltakene i porteføljen har en klar ambisjon om å nå nullvekstmålet. Disse medlemmer viser til at utslippene fra bilister fortsetter å gå ned med introduksjon av nyere motorer og økt elbilandel. Det er derfor ingen grunn til å spesielt motarbeide en naturlig utvikling i biltrafikken og samtidig basere seg på bompenger for både inntekter og for å gjøre bilistens hverdag vanskeligere. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot en ny bompengefinansiert bypakke for Ålesund som har som hovedmål å redusere fremkommelighet og mobilitet for bilistene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at E136 Breivika–Lerstad og Bypakke Ålesund er forankret i Nasjonal transportplan 2018–2029. Proposisjonen som nå legges frem, er en oppfølging av de prioriteringene og føringene som ligger i Nasjonal transportplan, og som Fremskrittspartiet har sluttet seg til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det statlige bidraget til byområder er svært skjevt fordelt, der det aller meste går til de største byområdene. En slik skjevfordeling fører til at det statlige bidraget i bypakke Ålesund er forholdsvis lite. Disse medlemmer vil påpeke at det i alle prosjekt i byvekstavtaler og bypakker må utvises nøysomhet for å sikre lave kostnader og så lav bompengebelastning som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker bypakken velkommen. Dette medlem vil likevel peke på at den nye ordningen med «byvekstavtaler» for mellomstore byer må bli et langsiktig verktøy ut over et fireårig handlingsprogram, og at rammen må dobles. Dette medlem vil også understreke at deler av midlene bør gå til drift av kollektivtransport.

Dette medlem mener det også er viktig å knytte tilskuddene til god arealplanlegging, der transportbehovet i de ulike valgene er et viktig kriterium.

Dette medlem vil også peke på at det foreligger en forstudie til en mulig bybane i Ålesund, og et slikt tiltak burde være berettiget til 80 pst. statlig støtte.