Sammendrag
I proposisjonen bes det om Stortingets
samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EU) om koronasertifikat. Denne forordningen
vil sammen med en Schengen-forordning utgjøre EUs felles rammeverk
for koronasertifikater (digitale grønne sertifikater). De to forordningene
etablerer et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse,
verifikasjon og aksept av koronasertifikater i Europa.
Europakommisjonen
la 17. mars 2021 frem et forslag om opprettelse av et europeisk
koronasertifikat for å legge til rette for økt bevegelighet over
landegrensene i EU under covid-19-pandemien. To forslag til forordninger
gjelder koronasertifikater (digitale grønne sertifikater). Rettsaktene
skal etter planen vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni.
EUs koronasertifikat
består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser
gjennomgått koronasykdom (covid-19) og en del som viser negativt
testresultat.
Den ene forordningen (COM/2021/130
final) legger opp til at det skal være en rettighet for medlemsstatenes borgere
å få utstedt et koronasertifikat digitalt eller i papirformat. Sertifikatet
skal kunne verifiseres i en annen medlemsstat enn der det er utstedt,
slik at man under reiser skal kunne dokumentere status for vaksinasjon, gjennomgått
koronasykdom eller testing. Et gyldig koronasertifikat skal ikke
være en forutsetning for å kunne reise i EØS. Det er foreslått at
det skal være opp til det enkelte land å bestemme bruken av sertifikatene
og hvilke reiserestriksjoner som skal gjelde.
Denne forordningen
vil utgjøre substansen i EU-reguleringen av «digitale grønne sertifikater»
og omfatter definisjoner, virkeområdet, kriterier for personvern
og informasjonssikkerhet. Hovedformålet er å legge til rette for
fri personbevegelse under pandemien. Fri personbevegelse ligger
i kjernen av EØS-avtalen. Bruk av koronasertifikater vil kunne få
stor praktisk betydning både for borgere og markedsaktører i EØS.
En samlet vurdering tilsier at utkastet til forordning bør vurderes
som EØS-relevant.
Den andre forordningen
(COM/2021/140 final) sier at tredjelandsborgere som bor eller oppholder
seg lovlig i det felles reiseområdet, vil omfattes av regelverket
om koronasertifikater. Denne forordningen er Schengen-relevant.
I henhold til Norges tilknytningsavtale artikkel 8 nr. 2, skal Rådet
underrette Norge når rettsakten er vedtatt, og Norge skal innen
fastsatte frister svare Rådet og Kommisjonen at man godtar rettsakten.
Ved siden av EØS-rettsakten, antas Schengen-rettsakten ikke å kreve egne
regelverksendringer.
De to rettsaktene
behandles samlet i Rådet, i fellesorganet for Schengen (COMIX),
hvor Norge i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen deltar i arbeidet.
Norge har lagt vekt på at en koordinert europeisk tilnærming kan
bidra til en trygg gjenåpning i Europa.
Rådet og Europaparlamentet
har behandlet Europakommisjonens forslag, og det pågår nå forhandlinger mellom
de tre institusjonene. Det er mål om enighet og ikrafttredelse innen
utgangen av juni. Det må tas høyde for at det kan komme endringer
i det endelige regelverket.
Forslaget til EU-regelverk
stiller ikke krav om hva sertifikatet skal brukes til. Dette skal
fastsettes nasjonalt. Norsk regelverk vil ikke gjelde for bruk av
sertifikatet utenfor Norge. Lovreglene som foreslås skal sette noen overordnede
rammer for bruken av koronasertifikatet i Norge og ved innreise
til Norge. Departementet foreslår å lovfeste at ingen skal kunne
forskjellsbehandles på grunnlag av at de ikke kan fremvise koronasertifikat, med
mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette.
Bruken av koronasertifikatet
skal opphøre når smittenivå, vaksinering, gjennomgått covid-19-sykdom
og test, tilsier at det ikke lenger er behov for å ha restriksjoner
for denne gruppen. Det vil ikke være tale om en permanent eller
langvarig bruk av koronasertifikat i Norge. EU-regelverket skal
etter forslaget være tidsmessig avgrenset.
Departementet er opptatt av at
koronasertifikatet må fungere både innenfor og utenfor våre landegrenser. Det
foreslåtte EU-regelverket etablerer ingen krav om å framvise sertifikatet
som vilkår for å kunne reise mellom landene, og det vil være opp
til norske myndigheter å bestemme nasjonal bruk. Så lenge EU-regelverket
eksisterer vil norske borgere kunne ha nytte av et koronasertifikat
ved reise til andre EØS-land.
EØS-forordningen
krever lovendring og innebærer økonomiske konsekvenser. Stortingets
samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i
medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Schengen-forordningen vurderes
ikke å kreve lovendring, og det bes derfor ikke om Stortingets samtykke
til godtakelse av denne. Forordningene er ikke ferdig forhandlet
og skal etter planen vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni 2021.
EØS/EFTA-statenes utkast til EØS-komiteens beslutning ligger til
behandling i EUs organer.
Lovendringene kan ikke tre i
kraft før EØS-forordningen er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen
gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Slik beslutning kan ikke finne
sted før etter vedtagelse av rettsakten i EU, og er følgelig ennå
ikke truffet. For å spare tid og sikre rettsenhet i hele EØS, er
det viktig at beslutningen kan tre i kraft for EØS/EFTA-statene
samtidig som eller så snart som mulig etter at forordningen får
anvendelse i EU-statene. Det bes derfor om Stortingets samtykke
til deltakelse i et utkast til EØS-komitébeslutning og et utkast
til forordning. Dersom det skulle bli vesentlige endringer i utkastene
til EØS-komitébeslutning og forordning, vil regjeringen ettersende
reviderte utkast dersom de skulle foreligge før Stortinget treffer
vedtak. Dersom det skulle bli vesentlige endringer i utkastene til
EØS-komitébeslutning og forordning etter at Stortinget har truffet
vedtak, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.
Etablereringen av
et felles EØS/EFTA koronasertifikat kan sikre at norske borgere
vil være underlagt de samme dokumentasjonskrav som øvrige borgere
av EØS/EFTA og for øvrig kan reise fritt i hele EØS-området. Helse-
og omsorgsdepartementet fremmer derfor forslag om at Stortinget
gir sitt samtykke før forordningen er endelig vedtatt. På denne
måten kan forordningen tre i kraft i EØS/EFTA-landene på samme tid
som i EUs medlemsland. Det vil også være viktig for å unngå usikkerhet
om norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet om utstedelse,
verifikasjon og aksept av koronasertifikater.
Helse- og omsorgsdepartementet
anbefaler derfor i proposisjonen at Stortinget samtykker til deltakelse
i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.