Søk

Sammendrag

Posten Norge er gjennom lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. I proposisjonen viser departementet til at etterspørselen etter tjenestene er kraftig redusert de siste årene, og at flere alternative løsninger for å få utført banktjenester er mulige.

For at Posten skal kunne levere tjenesten, mener departementet at selskapet er avhengig av å inngå en avtale med en finansinstitusjon. Avtalen Posten har hatt med DNB Bank ASA (DNB) utløper 1. juli 2021. Posten har forsøkt å inngå avtaler med andre banker, uten å lykkes med dette, og det vil ikke være mulig for Posten å tilby tjenesten iht. lovens krav.

Den begrensede bruken av banktjenestene i landpostnettet, manglende muligheter for avtale med bank om videre drift og muligheten for alternative løsninger tilsier at lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett oppheves.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det ikke mulig å videreføre et tilbud om banktjenester i Postens landpostnett uten at en bank er villig til å være bakenforliggende bank (oppgjørsbank) i en slik løsning.

Samferdselsdepartementet sendte på høring et forslag om å oppheve loven den 3. februar 2021. Dette er beskrevet i proposisjonens kapittel 2 og kapittel 3.3. Departementet ba spesielt om innspill om hvilke konsekvenser et bortfall av tilbudet om banktjenester i landpostnettet vil kunne få, og eventuelle avbøtende tiltak.

I proposisjonens kapittel 4 gjøres det rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Departementet viser til at staten de siste årene har betalt 11 mill. kroner hvert år til Posten for å dekke ulønnsomheten knyttet til å tilby banktjenester i landpostnettet. Ved en eventuell videreføring av bankplikten i landpostnettet, uten at de faste kostnadene kan deles med transaksjonene i Postens faste ekspedisjonsnett, vil statens kostnad knyttet til å dekke ulønnsomheten etter departementets vurdering øke vesentlig. Departementet anslår at staten vil kunne ha utgifter på opp mot 30 mill. kroner i året ved å opprettholde loven, og følgelig ha besparelser på det samme ved å oppheve loven.