Dokument 8:204 S (2020–2021)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til statsråd Knut Arild Hareides brev av 22. april 2021 hvor det understrekes at måltallene i NTP som er knyttet til utslipp fra kjøretøy, og ikke teknologi. Dette innebærer at både batterielektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy kan bidra til måloppnåelsen. Statsråden viser samtidig til at mål om nye nullutslippskjøretøy ikke betyr det samme som at det vil bli forbud mot salg av kjøretøy med utslipp av klimagasser. Flertallet deler denne vurderingen.

Flertalletlegger til grunn at målet om nullutslippskjøretøy skal nås gjennom en aktiv politikk som gjør det lønnsomt å velge nullutslippskjøretøy.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i Klimaforliket i 2012, og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette flertallet påpeker at dette nullvekstmålet senere ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023, og videre i gjeldende Nasjonal transportplan 2018–2029, som for øvrig ble lagt fram av Fremskrittspartiets samferdselsminister.

Dette flertallet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, hvor det heter i Innst. 390 S (2011–2012):

«Flertallet understreker at staten bør øke tilskuddet til investering og drift av fylkeskommunal kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer. Dette skal skje ved at byområder og staten inngår forpliktende avtaler. Avtalene må inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykkel og gange og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål vektlegges og nås i slike forpliktende avtaler.»

Dette flertallet viser for øvrig til at de første belønningsordningene ble innført av Venstres samferdselsminister Torild Skogsholm i statsbudsjettet for 2004, med bakgrunn i St.meld. nr. 26 (2001–2002) Bedre kollektivtransport, hvor det blant annet heter:

«Insentivordningen skal fungere slik at fylkeskommuner som kan dokumentere resultater av sin satsing på lokal kollektivtransport i form av økt antall passasjerer, kan utløse statlige ekstramidler. Ordningen vil gi staten en mulighet til å målrette sin satsing på lokal kollektivtransport, samtidig som dagens ansvarsdeling opprettholdes.»

Dette flertallet mener byvekstavtaler er statens viktigste virkemiddel for å nå nullvekstmålet som vi i fellesskap har forpliktet oss til. Dette flertallet mener avtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser for å nå nullvekstmålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser forøvrig til Arbeiderpartiets politiske målsetting om at staten skal bidra med inntil 70 pst. av investeringskostnadene i store kollektivutbygginger i de store byene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bensin og dieselbiler utgjør omtrent 90 pst. av den norske personbilparken. I mange år fremover vil hoveddelen av personbilene fortsatt bruke bensin- og diesel selv med et økende salg av elbiler.

Disse medlemmer mener elbilen er et godt alternativ for mange med korte reiseavstander. Det er imidlertid slik at i et land der vi ønsker å ta hele landet i bruk både som boområder og til næringsvirksomhet, er dagens elbil et umulig alternativ skal hverdagen henge sammen for mange. Elbilen er i praktisk bruk et betydelig steg tilbake sammenliknet med tradisjonelle bilers rekkevidde og tid det tar med energipåfyll. Dårlige vinteregenskaper er også en utfordring i hverdagen for elbileiere, der rekkevidden kan halveres på kalde dager fra et i utgangspunktet lavt nivå.

Disse medlemmer vil også avvise forslaget om å pålegge offentlig forvaltning å bare anskaffe elbiler fra 2022. Dette vil være praktisk umulig for mange å gjennomføre i deler av landet med lange reiseavstander. Spesielt vil dette skape problemer i vinterhalvåret med kjøretøy med kort rekkevidde og få lademuligheter. Og vil kunne gå ut over liv og helse, særlig for eldre som er avhengig av helsehjelp. Beredskapsmessig er det også en risiko i forbindelse med strømbrudd.

Disse medlemmer viser til at for mange bilister er ikke elbilen et alternativ uten at man gjør hverdagen betydelig vanskeligere. Stortinget har allikevel satt en målsetting om at det bare skal selges kjøretøy med alternativ energi fra 2025. For folk bosatt utenfor byområdene vil dette ikke være mulig. Disse medlemmer er videre opptatt av konkurranse og mener at teknologimonopol ikke er veien å gå. Forskjellige teknologier må få konkurrere, så kan den enkelte få treffe sine valg uten politisk ensretting. Her er det også grunn til å fremheve at bensin- og dieselbiler fortsatt vil være godkjent for salg i sine produsentland uavhengig av norske målsettinger. Et særskilt forbud mot nysalg av konvensjonelle biler i Norge vil være uholdbart.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt salg av bensin- og dieselbiler i det norske markedet også etter 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til følgende formulering i Nasjonal transportplan 2018–2029, fremlagt av Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) i 2017:

«Regjeringen gjør en rekke grep for å bidra til en vesentlig reduksjon i utslippene fra transport. Regjeringen vil bl.a. legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp av bil og legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.»

Videre viser disse medlemmer til brev fra statsråd Knut Arild Hareide av 22. april 2021 i denne sakens anledning:

«Jeg ønsker å presisere to ting knyttet til måltallene. Det første er at måltallene er knyttet til utslipp fra kjøretøy og ikke teknologi. Dette innebærer at både batterielektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy kan bidra til måloppnåelsen. Det andre er at mål om nye nullutslippskjøretøy, ikke betyr det samme som at det vil bli forbud mot salg av kjøretøy med utslipp av klimagasser»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er positive til økt salg av nullutslippsbiler, men ser det ikke som aktuelt å forby bensin- og dieselbiler, og vil derfor at det skal være mulig å kjøpe bensin- og dieselbiler, også etter 2025.

Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på avgifter som legges på dem som ikke har alternativer, slik som økte drivstoffavgifter for de som ikke har råd til elbil eller annet nullutslippsalternativ, ikke har mulighet til å bruke kollektivtransport eller ikke har tilgang på ladeinfrastruktur i sitt boområde.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at man ikke må straffe folk for å ikke benytte klimavennlige alternativ der dette ikke finnes eller hvor dette er så vanskelig å gjennomføre i praksis at det ikke fremstår som et faktisk alternativ. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil jobbe for en klimapolitikk der det er enkelt å velge klimasmart uten virkemidler som gjør hverdagen dyrere og vanskeligere for folk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen presisere at mål om økt salg av nullutslippskjøretøy ikke betyr forbud mot salg av bensin- og dieselbiler.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til statsrådens brev til komiteen, der målet om salg av nullutslippskjøretøyer kommenteres slik:

«Jeg ønsker å presisere to ting knyttet til måltallene. Det første er at måltallene er knyttet til utslipp fra kjøretøy og ikke teknologi. Dette innebærer at både batterielektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy kan bidra til måloppnåelsen. Det andre er at mål om nye nullutslippskjøretøy, ikke betyr det samme som at det vil bli forbud mot salg av kjøretøy med utslipp av klimagasser».

Skal målet om hundre prosent nullutslippsbiler for nye personbiler i 2025 bli nådd, må målet være klart definert og forutsigbart, både for kjøpere og selgere.

Dette medlem ønsker å utrede et klart forbud mot salg av fossildrevne personbiler etter 2025. Det vil gi klare føringer for hvordan folk og marked skal innrette seg.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025 dersom målet Stortinget har vedtatt, ikke nås gjennom avgiftssystemet som virkemiddel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, seinest innen framleggelsen av statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av vanlige folks hverdag og hvordan politikk kan utformes for å gjøre den enklest mulig for folk flest. Det kommer ikke overraskende på disse medlemmer at Sosialistisk Venstreparti lar sin ideologiske bilfiendtlighet blende dem fra å se virkeligheten vanlige folk med vanlige biler befinner seg i. Disse medlemmer viser til at forbrenningsmotoren fortsatt er den mest anvendelige, fleksible og pålitelige drivlinjen i kjøretøy. Det er også et faktum at moderne forbrenningsmotorer har svært lave utslipp etter flere tiår med rivende teknologiutvikling, som etter alle solemerker vil fortsette den positive utviklingen i årene som kommer.

Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti har vært en av forkjemperne for økt bruk av biodrivstoff i Norge gjennom omsetningskrav, og blant annet markert seg tydelig mot veibruksavgift på avansert biodrivstoff senest i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Det blir derfor vanskelig å finne logikken i å ville forby salget av de mest avanserte forbrenningsmotorene som mest effektivt og med aller minst utslipp kan benytte biodrivstoffet Sosialistisk Venstreparti er med å legge til rette for.

Dokument 8:205 S (2020–2021

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger til grunn at nullvekstmålet er knyttet både til utslippsmålet og fremkommelighet for privatbilen, kollektivtrafikken og næringstransporten spesielt i de største byområdene. I tillegg til køproblemer vil de som bor i byene, oppleve luft- og støyforurensing.

Flertalletmerker seg at statsråden i sitt brev av 26. april 2021 legger til grunn at nullvekstmålet har vært etablert politikk i de største byområdene siden 2012, og at målet er godt innarbeidet og har tilslutning lokalt i byene. Videre legger statsråden til grunn at nullvekstmålet er det viktigste virkemidlet for å møte utfordringene som transportveksten i byområdene vil gi fremover. På denne bakgrunn mener statsråden at nullvekstmålet må opprettholdes.

Flertallet slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at bilen er vårt mest brukte og fleksible transportmiddel, som står for mer enn 80 pst. av persontransporten. Bilen er en nødvendig forutsetning for kommunikasjon i et land med spredt bosetting. Biltrafikken vokser hvert år fordi bilen er nødvendig for at folk skal få hverdagen til å henge sammen. Til tross for dette er det etablert et nullvekstmål for byområdene. Hensikten er å tvinge innbyggerne til å bruke andre og mindre attraktive transportmidler som vil gjøre hverdagen vanskeligere for både barnefamilier og næringsdrivende, og folk flest.

Disse medlemmer viser til at nullvekstmålet ble etablert som del av Klimaforliket i 2012 og hadde som intensjon i første rekke å redusere utslipp. Siden den gang har det skjedd betydelige endringer i bilparken, og nybilsalget består nå først og fremst av kjøretøy som helt eller delvis bruker alternativ energikilde.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin regjeringsperiode sørget for reduksjoner i avgiftsnivået også for konvensjonelle biler, slik at flere fikk adgang til å kjøpe seg ny bil med lavere utslipp. Moderniseringen av bilparken gir både lavere utslipp og bedre trafikksikkerhet. Bilparken er på kort tid på vei mot lave utslipp, noe som gjør at hovedbegrunnelsen for nullvekstmålet bortfaller.

Disse medlemmer mener at nullvekstmålet slik det er formulert i dag, først og fremst handler om å frata folk i byene mulighet til å velge bilen og påtvinge folk transportmidler man ellers ikke ville brukt.

Disse medlemmer viser til at bilen har gitt vanlige mennesker en bevegelsesfrihet som for tidligere generasjoner var utenkelig. Disse medlemmer vil motsette seg ethvert angrep på folks frihet til selv å velge transportmiddel. Bilen skal være et mulig transportalternativ om du bor i bygd eller by.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle nullvekstmålet og legge til rette for at bilen skal være et attraktivt transportmiddel for folk i både by og bygd.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at nullvekstmålet ikke er et mål om nullvekst i biltrafikk i hele landet, men et mål om nullvekst i biltrafikken i de største byområdene. Dette målet er innarbeidet i byvekstavtalene, og nullvekstmålet har gjennom disse avtalene tilslutning lokalt. Byvekstavtalene med nullvekstmål var blant de viktigste satsingene i inneværende Nasjonal transportplan fremlagt av Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) i 2017 og i kommende Nasjonal transportplan som nå er til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer mener det er en svakhet ved byvekstavtalene at de griper for tungt inn i arealpolitikken, ved at kommunene med bakgrunn i nullvekstmålet ofte nektes å etablere boligområder og næringsbygg utenfor tettsteder og kollektivknutepunkt. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Senterpartiet, Dokument 8:285 S (2020–2021), som nå er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, der følgende forslag fremmes:

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå og endre de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, blant annet gjennom å innta et overordna mål om at retningslinjene skal legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, bidra til en balansert utvikling mellom bygd og by, og at det særskilt skal legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling.

• Stortinget ber regjeringen endre statens planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å sikre at spredtbygde kommuner i folketunge regioner ikke tvinges til å sentralisere bosetting og annen utvikling internt i kommunen. Slike kommuner må i langt større grad enn i dag selv kunne bestemme hvor det skal legges til rette for utvikling, og i hvilken grad spredt boligbygging skal tillates.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i statens planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og andre statlige føringer for å sikre at vern av dyrka mark gjøres til et overordna mål i alt planleggingsarbeid i Norge.

Disse medlemmer viser til at nullvekstmålet er forankret i byvekstavtalene som er inngått mellom staten, fylkeskommunene og kommunene, og disse medlemmer mener det er unaturlig at Stortinget skal gripe inn i disse avtalene. De inngåtte byvekstavtalene løper fram til 2029, og det er opp til kommunene om de vil videreføre nullvekstmålet i avtalene etter 2029.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Fremskrittspartiet gjennom sitt representantforslag i Dokument 8:205 S (2020–2021) igjen viser en total neglisjering av miljøansvar og med dette nok en gang isolerer seg fra hele det øvrige politiske miljøet.

Dette medlem vil understreke behovet for at vi heller skjerper målene for biltrafikk i byene enn å slakke på dem. Et nullvekstmål er ikke tilstrekkelig for at byene igjen skal bli åpne, trivelige og være helsemessig akseptable å ferdes i. Vi må gjennom byvekstavtaler, generelt regelverk og god byutvikling lokalt sørge for at vi setter oss mål om en reduksjon av personbiltrafikken i byene.

På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide et nytt mål i alle relevante beslutninger og dokumenter, om 40 pst. reduksjon av personbiltrafikken i alle store byer innen 2030.»