Dokument
8:212 S (2020–2021)
I Dokument 8:212
S (2020–2021) foreslås det å be regjeringen om å innføre 120 km/t
som ny øvre fartsgrense på motorvei innen 1. juli 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at i en utredning for Samferdselsdepartementet
har Statens vegvesen utredet fartsgrenser og standarder på motorveier
med høy årsdøgntrafikk (ÅDT 6 000–20 000). Som del av utredningen
ble det sett på om nye og eksisterende firefelts motorveier burde
ha fartsgrense på 110 eller 120 km/t. Utredningen konkluderer med
at nye firefelts motorveier fortsatt bør ha fartsgrense på 110 km/t
og ikke 120 km/t. Konklusjonen bygger på en samfunnsøkonomisk analyse
som viste at en økning i fartsgrensen på nye veier ikke var samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Til tross for økt nytte i tidsbesparelsen for personbiltrafikken,
gav økt hastighet utbyggingskostnader som følge av strengere krav
til utforming av disse veiene, kjøretøykostnader, luftforurensningskostnader
og ulykkeskostnader som var større enn trafikantnytten.
Komiteen viser
til Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Her
er nullvisjonen for drepte og hardt skadde ett av fem likestilte
mål, og ambisjonen om maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen
2030 videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser videre til at det i planen
pekes på betydningen av fart og fartsgrenser for å oppnå en fortsatt
nedgang i drepte og hardt skadde.
Komiteen viser
også til at det bare vil være lette kjøretøy som har nytte av høyere
fartsgrense, da tunge kjøretøy har særskilt fartsgrense opptil maks
100 km/t, og derfor har samme reisetid uavhengig av om fartsgrensen
økes til 120 km/t.
Komiteen bemerker at statsråden
understreker at dersom det skal være aktuelt å innføre fartsgrense
på 120 km/t på de sikreste og beste veiene våre, vil man først måtte
gjennomføre en prøveordning med slik fartsgrense på noen få enkeltstrekninger.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og trafikksikkerhet vil da være sentrale
momenter i utvelgelse av prøvestrekninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med fartsgrenser
som godt reflekterer veiens standard. De siste årene har det vært en
omfattende utbygging av hovedveinettet i Norge med ny, trygg og
sikker firefeltsmotorvei. Det er imidlertid slik at det norske fartsgrensenivået
er lavere på hovedveinettet enn eksempelvis i Sverige og Danmark.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder motorveier, har Danmark 130 km/t, mens Sverige og Finland
har 120 km/t. For å bedre tilpasse fartsgrensen på motorvei i Norge
til veiens standard ble fartsgrensen hevet til 110 km/t i 2014.
Erfaringene med å øke fartsgrensene på motorveier er gode. Det ble
bare registrert en moderat fartsøkning på veiene da fartsgrensen
først ble hevet fra 90 km/t til 100 km/t. Erfaringen er den samme
med den siste økningen av fartsgrensene.
Disse medlemmer viser til at
gjennomsnittsfarten kun økte med noen få km/t, og det er nå langt
flere som holder fartsgrensen på disse veiene. Etter at fartsgrensene
på motorveier og flere andre hovedveistrekninger ble økt, har de
totale ulykkestallene på norske veier fortsatt å gå ned. Når fartsgrensen
godt reflekterer veiens standard, bidrar det til respekt og forståelse
for fartsgrensene.
Disse medlemmer viser til at
en nylig undersøkelse om folks holdning til fartsgrenser viser at
mer enn 80 pst. av de spurte mente det var greit å kjøre noe fortere
enn de grensene som veibyråkratiet har satt. Disse medlemmer mener det ofte
er en manglende forholdsmessighet mellom veistandard og fartsgrense,
og at det må endringer til i de norske fartsgrensekriteriene, slik
at de mest mulig harmoniseres med våre naboland. Forholdsmessighet
er viktig for trafikksikkerheten fordi det bidrar til at grensene
overholdes når bilistene har forståelse og får større respekt for
fartsgrensene.
Disse medlemmer mener det nå
er tid for å bringe norsk motorveifartsgrense opp på nivå med Sverige
og Finland. Som det følger av regjeringserklæringen, skal fartsgrensen
på motorvei heves fra 110 km/t til 120 km/t.
Disse medlemmer viser til at
det var motstand mot innføring av 110 km/t da regjeringen innførte
det for en del år tilbake. Frykten var at det ville være trafikkfarlig
og at det ville føre til flere alvorlige ulykker og dødsulykker.
For å imøtekomme kritikken og vise at innføring av 110 km/t på nye,
trygge og sikre firefelts motorveier ikke ville ha en negativ effekt
på trafikksikkerheten, ble ikke 110 km/t først innført som en generell
fartsgrense, men innført gradvis og kun på noen få utvalgte strekninger
på E18 og E6. I ettertid ser vi at innføring av 110 km/t har fungert
positivt, og det bør kunne være mulig å følge tilsvarende modell
for å teste ut 120 km/t.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev
hvor ministeren åpner for at det kan være aktuelt å innføre fartsgrense
på 120 km/t på de sikreste og beste veiene våre, men at man først
må gjennomføre en prøveordning med slik fartsgrense på noen få enkeltstrekninger
der infrastrukturen i utgangspunktet er tilrettelagt for en høyere
fartsgrense, og der dette ikke vil medføre økte kostnader.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med innføring av fartsgrense
på 120 km/t på utvalgte strekninger på de nyeste og beste firefelts
motorveiene. Det er naturlig at både Statens vegvesen og Nye Veier
blir involvert i prosessen med å velge ut prøvestrekninger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ønsker primært å innføre 120 km/t som
en generell fartsgrense i stedet for 110 km/t. Men subsidiært er
det også et godt alternativ å først prøve ut 120 km/t på noen utvalgte
strekninger på f.eks. E6 og E18.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre 120 km/t som ny øvre fartsgrense på motorvei.
Endringen innføres innen 1. juli 2021.»
Disse medlemmer viser
til Granavolden-plattformen, som er den sittende regjerings politiske
plattform, og følgende formulering som står under det regjeringen
vil gjøre vedrørende fart i veinettet:
«Regjeringen vil:
Åpne for fartsgrense
på 120 km/t der dette gir økt samfunnsøkonomisk nytte og trafikksikkerheten
blir ivaretatt.»
Disse medlemmer viser til at
statsminister Erna Solberg utalte klart til offentligheten i januar
2020 at regjeringen skulle fortsette å regjere ut ifra den politiske plattformen
fra Granavolden.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at både støynivået
og energiforbruket øker betydelig når farten økes i disse hastighetene.
Selv etter at bilene får nullutslippsløsninger, vil det være en
kamp om den viktige energien. Dessuten frigjøres betydelig mer svevestøv
og mikroplast ved høyere hastigheter. Det gjelder for elbiler så
vel som for fossilbiler.