Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 189
S (2020–2021) som omhandler Reindriftsavtalen 2021/2022, inngått
mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). 17. februar
2021. Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen, inneværende
avtale, forhandlingene og innholdet i Reindriftsavtalen 2021/2022.
Proposisjonen gjør rede for utviklingen i reindriften, og noen sentrale
politikkområder knyttet til reindrift.
Komiteen viser til at reindriftsavtalen
ved siden av reindriftsloven er de viktigste redskapene for å følge opp
målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser videre til Meld.
St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken var den første
meldingen om reindrift på 25 år.
Komiteen merker seg at det
er enighet mellom partene om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på
164,5 mill. kroner. Dette er en økning på 15 mill. kroner i forhold
til inneværende avtale. Hovedprioriteringene er ivaretakelse av
reindriftens arealer, kriseberedskap, og tiltak for å legge til
rette for norske reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder
i Sverige. Avtalen innebærer en styrking av de direkte tilskuddene og
de frie midlene i Reindriftens utviklingsfond. Avtalens prioriteringer
innebærer en betydelig styrking av næringens rammevilkår.
Komiteen merker seg at partene
har lagt vekt på å styrke kriseberedskapen i reindriften. Kriseberedskapsfondet
styrkes med 4,5 mill. kroner i 2021/2022, og det skal utarbeides
maler for beredskapsplaner som distriktene kan ta i bruk.
Komiteen merker seg videre
at partene er enige om flere tiltak for styrke reindriftsnæringens
arbeid med ivaretakelse av reindriftens arealer. Hovedtiltaket er
etableringen av et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste
for arealsaker, som legges til NRL.
Komiteen viser til at beitekrisen
vinteren og våren 2020 var krevende for reindriften, og at denne
krisen har vært bakteppe for forhandlingene. På bakgrunn av konsekvensene
av beitekrisen og forventningen om noe lavere slakting også i 2021
er satsen for produksjonspremien økt fra 36 pst. til 39 pst.
Komiteen merker seg at det
er behov for å prioritere tiltak for å ivareta norske reineiere
og reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i Sverige.
Tiltakene inkluderer blant annet en økning i satsen for fôring,
samt etablering av ordninger for juridisk bistand og kartlegging
av historisk beitebruk i Sverige.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen
som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et
langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Komiteen mener tilskuddsordningene
som styrker økt produksjon og omsetning, skal prioriteres, og at
det skal legges til rette for de reineierne som har reindrift som
hovednæring.
Komiteen viser videre til
at det er viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene.
Dersom faktisk reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene,
skal det overskytende antall rein reduseres. I dag er det meste
av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor
øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger
enn gjennom et økt dyretall.