Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen
med konsultasjoner bidrar til at Norge oppfyller sine folkerettslige
forpliktelser. Konsultasjonsordningen skal sikre at Sametinget og
samene får ta del i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning
for dem. Flertallet mener
det er avgjørende for at det blir en reell prosess, at konsultasjoner
skal gjennomføres med målsetting om å oppnå enighet om foreslåtte
tiltak, uten at det er en plikt til at konsultasjonene må resultere
i en enighet. Flertallet mener
en forutsetning for reelle konsultasjoner er tidlig involvering,
at partene utveksler informasjon og vurderinger, og at det ikke
gjøres realitetsbeslutninger før konsultasjonene tar til.
Flertallet viser til at ordningen
med konsultasjoner har bidratt til at det har blitt enklere for
statlige instanser å kontakte Sametinget i aktuelle saker, de statlige instansene
har fått mer kunnskap om samiske forhold, og Sametinget har fått
styrket kjennskap til rutiner i statsforvaltningen. Flertallet viser
til at både Sametinget og statlige instanser oppfatter konsultasjonsprosedyrene som
relasjonsbyggende, og at flere departementer mener at i saker der
det gjennomføres konsultasjoner, har de bedre grunnlag for sine
avgjørelser.
Flertallet viser til at dagens
statlige konsultasjonsordning er nedfelt i kongelig resolusjon,
og i så måte er forslaget i proposisjonen som omhandler statlig konsultasjonsplikt,
en kodifisering av gjeldende praksis og ikke en endring i rettstilstanden.
Flertallet viser til at lovfesting
av konsultasjonsplikten har vært vurdert siden 2007. Flertallet har merket
seg at Norges institusjon for menneskerettigheter mener at konsultasjonsplikten,
som gir tilsvarende konsultasjonsrett, bør lovfestes i tråd med
menneskerettslige standarder, og at det aktuelle lovforslaget tilfredsstiller
de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon nr.
169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold.
Selv om folkeretten
ikke setter noe klart krav om lovfesting, slutter flertallet seg til departementets vurdering
av at lovfesting vil føre til at reglene blir mer tilgjengelige
for offentlige organer som har plikt til å konsultere, og for de
aktørene som har konsultasjonsrett. Flertallet vil peke på at
lovprosessen har vært en god anledning til å klargjøre hvilke regler
som skal gjelde for konsultasjoner og hvilke saker som er unntatt
fra regelverket. Flertallet viser
i denne sammenheng til forslaget til § 4-1 som avklarer at bestemmelsene
i loven ikke skal gjelde for saker om statsbudsjettet og at Sametinget
ikke skal ha konsultasjonsrett i saker der Sametinget har innsigelsesrett
etter plan- og bygningsloven eller energi- og vassdragslovgivningen.
Flertallet støtter derfor
forslaget om å lovfeste ordningen med konsultasjoner for staten.
Flertallet viser til at departementet
foreslår å lovfeste reglene for konsultasjon som et kapittel i sameloven,
fremfor som en egen lov foreslått i NOU 2007:13 Den nye sameretten. Flertallet støtter
departementets vurdering av dette spørsmålet.
Flertallet viser til at lovforslaget
også vil være en gjennomføring av Norges menneskerettslige forpliktelser
og dermed av Grunnloven § 92. Flertallet viser i den sammenheng
til at både Norges institusjon for menneskerettigheter og FNs menneskerettighetskomité
har anbefalt Norge å lovfeste regler om konsultasjoner med Sametinget
og samiske interesser. Flertallet konstaterer
at forslaget ikke innebærer noen form for usaklig eller uforholdsmessig
forskjellsbehandling av samer på bekostning av andre, og har merket
seg at FNs rasediskrimineringskomité, som overvåker statenes oppfølging
av rasediskrimineringskonvensjonen, en rekke ganger har oppfordret
Norge til å styrke det lovmessige vernet om samers rettigheter. Flertallet viser til
at rasediskrimineringskomiteen har slått fast at tiltak for å fremme
reell likestilling for minoriteter og urfolk kan være nødvendig,
og at slike tiltak ikke utgjør brudd på ikke-diskrimineringsprinsippet. Flertallet konstaterer
at lovforslaget her er i samsvar med rasediskrimineringskomiteens
anbefalinger, Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke departementets forslag
til lovendring. Disse
medlemmer viser til at lovforslaget innebærer en lovfestet
forskjellsbehandling av samer og ikke-samer på alle forvaltningsnivåer
og politiske nivåer i Norge – kommuner, fylkeskommuner og stat. Disse medlemmer viser
videre til at i flere av høringssvarene – fra EDL, Stig Harby, Per
Arne Amundsen, Selbu Utmarksråd og Roltdal Allmenningsstyre (Selbu Utmarksråd
er en paraplyorganisasjon for alle utmarks- og grunneierlagene i
Selbu) samt Selbu Bondelag og Selbu Skogeierlag og Ingrid Nordmark
– ble det reist spørsmål ved om ikke lovforslaget kan være i strid
med §§ 92 og 98 i Grunnloven og dermed med bestemmelser i flere menneskerettighetskonvensjoner
som Norge har ratifisert og implementert i vår grunnlov. Disse bestemmelsene
forbyr varig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og
avstamming dersom det ikke gis en saklig grunn for det. Disse medlemmer vil
poengtere at denne problemstillingen ikke er nevnt med et eneste ord
i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til
at i forslag til § 4-2 Rett til å bli konsultert heter det at «[i]
saker nevnt i § 4-1, har Sametinget og andre representanter for
berørte samiske interesser rett til å bli konsultert». Det er noen sentrale
begreper i dette lovforslaget som bestemmer hvem og hva lovforslaget
er innrettet mot. Dette er særlig begrepene «samer», «samiske interesser»,
«naturgrunnlaget for samisk kultur» og «samisk materiell kulturutøvelse».
Disse medlemmer viser videre
til svake definisjoner på hvem eller hvilke organer det er som skal
avgjøre hvem som er en same, og hva som er for «samiske interesser»,
«naturgrunnlaget for samisk kultur», «samisk materiell kulturutøvelse»
å regne.
Disse medlemmer vil understreke
at proposisjonen ikke viser til at Norge er folkerettslig forpliktet
til å vedta en slik lov, dette verken med henvisning til innholdet
i ILO-konvensjon nr. 169 eller andre konvensjoner.