Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å lovfeste en
godkjenningsmodell som gjør at kommunene kan innføre fritt brukervalg
enklere og raskere enn hvis hver enkelt kommune skulle ha utredet
og laget disse rammene selv. Det foreslås å lovfeste godkjenningsmodellen
som ny § 3-11 i helse- og omsorgstjenesteloven. Komiteen har avholdt høring
om lovproposisjonen, der Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund,
Pensjonistforbundet og NHO Service og Handel deltok. Komiteen viser
til at kun NHO Service og Handel var positive til lovforslaget.
Komiteen viser til at Sverige
og Danmark har lagt større føringer for fritt brukervalg i sin nasjonale
lovgivning enn Norge. I Danmark er kommunene pålagt å innføre fritt
brukervalg gjennom lov, og hovedregelen er at brukeren skal kunne
velge mellom minimum to leverandører, der én kan være kommunen.
I Sverige er innføringen av valgfrihetssystemet valgfritt for kommunene,
men kommunene må forholde seg til loven når den først velger å innføre
ordningen.
Komiteen viser til at leverandører
som oppfyller kravene fra kommunen i den svenske modellen, får en rett
til å levere tjenester på vegne av kommunen. Videre har den svenske
modellen løpende annonsering i sitt valgfrihetssystem. Dette innebærer
at leverandørene uten hensyn til frister kan søke om å levere tjenester
for kommunen. Det er etablert en nasjonal digital plattform der
leverandørene har en samlet oversikt over alle oppdragene landets
kommuner har lagt ut. Gjennom denne nasjonale digitale plattformen
kan hvem som helst, etter eget ønske, søke om å få delta i systemet.
For å kunne velge mellom disse aktørene, må brukerne ha tilgang
til god informasjon. Det er kommunens ansvar å sørge for at tjenestemottakerne
får nødvendig og tilpasset informasjon, og noen vil ha behov for
støtte til å gjøre valg i tråd med egne preferanser og behov.
Komiteen viser til at flere
tjenesteleverandører kan gi økt valgfrihet for brukerne, men at
ordningene i begge land har ført til økt andel konkurser blant de
private leverandørene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Komiteen merker
seg at dette fører til at kommunene må ha tjenestetilbud og personell
i beredskap, og konkursene kan skape usikkerhet for brukerne. Flere kommuner
har derfor valgt å avgrense valgfrihetssystemet til mindre sårbare
tjenester. Danmark har innført en form for konkursgaranti der kommunen
trer inn og yter tjenester ved konkurs.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
sin ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenesten
må organiseres med utgangspunkt i pasientenes behov, og pasientene
skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester over
hele landet. Valgfrihet står sentralt for disse fire partiene. Flertallet mener
det er et viktig mål at alle skal få bestemme mest mulig over sin egen
hverdag. Valgfrihet gir mangfold og muligheter for pasienter, brukere
og pårørende.
Flertallet peker på at fritt
brukervalg betyr større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem),
medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte
den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis
(hvor og når). Gjennom fritt brukervalg gis den enkelte økt innflytelse
over eget tjenestetilbud og kan i større grad tilpasse dette ut
fra egne ønsker og behov. Det er dette som er kjernen i pasientens
helsetjeneste.
Flertallet mener de gode løsningene
finnes i samspillet mellom innbyggerne og klok ressursbruk fra dem
som kjenner innbyggerne best. For å dekke behovet for omsorgstjenester
fremover er det helt nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser
for å løse oppgavene. Flere og ulike leverandører i markedet gir
mangfold og mulighet for innovasjon og utvikling av nye løsninger
både i kommunene og sektoren generelt. Flertallet synes det er bra
at regjeringens forslag legger til rette for mer valgfrihet og mangfold
for pasientene og brukerne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at den valgfriheten som fremheves, er illusorisk. Disse medlemmer viser
til at regjeringens lovforslag ikke har konsekvenser for muligheten
til å medvirke til innholdet i tjenesten (hva) eller på hvilket
sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når), men kun hvilken leverandør
som leverer tjenesten (hvem). Disse medlemmer merker seg
erfaringer fra Sverige, der valgfriheten for tjenestenes innhold
er forbeholdt dem som kan betale for tilleggstjenester. Disse medlemmer er
av den oppfatning at de sykeste og skrøpeligste eldre, som har størst
behov for helse- og omsorgstjenesten, også har dårligst forutsetninger
for å orientere seg og foreta valg i et marked. Disse medlemmer merker seg
at den privatiseringen og oppstykkingen regjeringen går inn for,
vil vanskeliggjøre samordning av tjenestene, som vil ramme nettopp
de skrøpeligste og sykeste hardest. Disse medlemmer merker seg
påstanden om at det er «helt nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige
ressurser for å løse oppgavene». Disse medlemmer minner om at
den viktigste ressursen i omsorgstjenesten er de ansatte. Disse medlemmer merker
seg at det i 2019 er estimert å mangle 4 500 sykepleiere, 1 100
spesialsykepleiere og 2 650 helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten,
og at mangelen er forventet å øke betydelig i årene fremover. Disse medlemmer minner
om at det ikke blir flere ansatte i omsorgstjenesten av at det etableres
flere kommersielle bedrifter, men at disse bedriftene snarere må antas
å konkurrere om et begrenset antall fagpersoner. Disse medlemmer er derfor usikker
på hvilke ekstra ressurser man tar i bruk ved å lette etableringen
for kommersielle tjenesteytere. Disse medlemmer viser til svenske
erfaringer, hvor etableringen av såkalt «Fritt brukervalg» er forbundet
med svekkede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i tjenesten.
På denne bakgrunnen frykter disse medlemmer at «Fritt brukervalg»
vil gjøre det mindre attraktivt å arbeide i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten enn det er i dag.
Disse medlemmer er kritiske
til et hurtigløp for innføring av flere privatiserte løsninger i
eldreomsorgen. Disse
medlemmer er særlig bekymret for Fremskrittspartiets forslag
om å pålegge alle kommuner med over 5 000 innbyggere å innføre en
slik ordning. Disse
medlemmer mener at de store demografiske utfordringene vi
står overfor, særlig i distriktskommuner med spredt bosetting, ikke
løses med mer oppsplitting og privatisering av eldreomsorgen. Framtidas
eldreomsorg må bygge på en helhetlig bruk av kompetanse og ressurser,
der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om de mest sårbare
eldre med sammensatte pleie- og omsorgsbehov. For disse medlemmer handler frihet
i omsorgen om å få mer variasjon og mulighet til å bestemme hverdagen
mest mulig selv. Det handler om at man møter flinke fagfolk som
er trygge i jobben sin, og tjenester som henger sømløst sammen. Disse medlemmer vil
satse på norsk eldreomsorg gjennom mer ressurser og større tillit
til ansatte, faste hele stillinger og bedre arbeidshverdager.
Disse medlemmer viser til at
lovforslaget bygger på den svenske modellen for valgfrihet i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser
til at det i begynnelsen var en del ideelle og små private aktører
på det svenske markedet, men at de etter hvert har blitt kjøpt opp
av de store velferdskonsernene. I Stockholm er 62 prosent av hjemmetjenestene
drevet av private aktører. Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at regjeringen vil innføre en modell for eldreomsorgen
som har vist store svakheter i møtet med pandemien i Sverige. Den
svenske koronakommisjonen har slått fast at den svenske eldreomsorgen
ikke var forberedt, og for dårlig rustet til å håndtere en pandemi. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke finnes dokumentasjon på at en slik privatiseringsreform
gir bedre kvalitet. Tvert imot kan mange tilbydere vanskeliggjøre
koordinering og samarbeid. Økt byråkrati gir økte kostnader, noe
innspillene til regjeringens høring også uttrykte stor bekymring
for.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Sverige har lagt større føringer for fritt brukervalg
i sin nasjonale lovgivning enn hva regjeringen foreslår. I Sverige
er innføringen av valgfrihetssystemet valgfritt for kommunene, men kommunene
må forholde seg til loven når den først velger å innføre ordningen.
Den svenske loven er en prosesslov som trekker opp overordnede nasjonale rammer
for valgfrihetssystemet. Utgangspunktet er at konkurransen om offentlig
finansiert kommunal helse- og omsorgstjeneste skal skje på like
vilkår. Videre innebærer den svenske modellen at grunnleggende vilkår for
godkjenning fastsettes på nasjonalt nivå. Ut over disse grunnleggende
standardene kan kommunene tilpasse oppdraget etter lokale forhold,
ressurser og behov. Alle leverandører som oppfyller vilkårene for
godkjenning, får rett til å yte tjenester finansiert av kommunen. Flertallet viser
til sine øvrige merknader om regjeringens forslag til godkjenningsmodell
for fritt brukervalg, og understreker at det er vesentlige forskjeller
mellom den svenske modellen og forslaget fra regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunene blir sittende med ansvaret dersom de private aktørene
går konkurs. Dette betyr at den offentlige tjenesten pålegges et
beredskapsansvar som de private blir fritatt for, noe som i realiteten
betyr at de offentlige og private ikke konkurrerer på like vilkår.
Det er krevende for den offentlige virksomheten å planlegge for
helhetlig og stabil drift når man risikerer å overta store porteføljer
på kort varsel. Disse
medlemmer mener at det er de sårbare eldre som blir taperne
i et slikt system, fordi man risikerer brudd i tjenesteleveransen
og brå endringer for en brukergruppe som trenger tillitsfulle relasjoner og
stabile tjenester.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at opposisjonen mener de vet best hva som er viktig for
sårbare eldre. Flertallet vil
at flere skal få velge selv hvem som skal komme hjem til seg når
man trenger hjelp. Flertallet vil
at brukerne skal være sjef i eget liv, ikke at de rød-grønne skal
bestemme over deres liv.
I kommuner som benytter
seg av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, vil brukere kunne
velge mellom leverandører som kommunen på forhånd har godkjent.
Det gir brukere ikke bare klagerett, men i praksis også bytterett. Flertallet mener
retten til å bytte har en egen verdi, spesielt når det handler om
de mest intime og viktigste tingene i livet. Flertallet ønsker å gi innbyggere
mer makt i møte med kommunen og mener en godkjenningsmodell for
fritt brukervalg er et viktig steg i riktig retning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen og regjeringspartiene i komiteen hevder at lovendringen
vil føre til at eldre får større valgfrihet til å bestemme innholdet
i tjenesten de skal motta. Disse medlemmer merker seg
at denne påstanden er udokumentert, og at selve lovforslaget begrenser
seg til valg av leverandør. Disse medlemmer merker seg
at valg av innhold i tjenesten begrenser seg til eventuelle tilleggstjenester
som kan kjøpes mot betaling. Disse medlemmer konstaterer
at åpningen for å la kommersielle Fritt brukervalg-aktører tilby
tilleggstjenester, tilrettelegger for utviklingen av et todelt helsevesen,
ettersom det vil være forbeholdt brukere med god privatøkonomi.
Disse medlemmer viser til erfaringer
fra Sverige, hvor kommersielle leverandører har hatt lavere personaltetthet,
flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell
utdanning. Disse
medlemmer merker seg at man har observert et kappløp mot bunnen
i den svenske eldreomsorgen, der også offentlige tjenester har hatt
et økt press på lønns- og arbeidsvilkår etter konkurranse fra kommersielle.
Disse medlemmer merker seg
at svenske erfaringer også viser at de kommersielle tilbyderne av
omsorgstjenester i hovedsak etablerer seg der markedet er størst
og mest lukrativt, og at Fritt brukervalg dermed bidrar til økt
sentralisering av tjenestene. Disse medlemmer mener konsekvensen
blir at den eventuelle valgfriheten som følger av reformen, begrenser
seg til større byer og sentrale strøk, og at denne overetableringen
trekker helsepersonell vekk fra distriktene og fra fattige bydeler
i de større byene.
Disse medlemmer merker seg
at blant organisasjonene som deltok på Stortingets høring, var det
bare næringslivets organisasjon som støtter forslaget, mens organisasjonen
som representerer brukerne og de faglige ansatte, er svært skeptiske.
Modellen som regjeringens forslag er basert på, er grundig utprøvd
i Sverige, med det resultat at de har en sterk fremvekst av kommersielle
aktører, økt bruk av deltid og økt forekomst av konkurser. Det er
for disse medlemmer vanskelig
å se hvordan en slik utvikling vil styrke et helhetlig og kvalitetsmessig
sterkere tilbud i kommunene.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig å legge til rett for et regime som vil føre til stort
behov for å styrke styrings- og kontrollmekanismene i kommunene. Disse medlemmer mener
velferdspengene våre skal gå til styrket tilbud og mer selvbestemmelse,
i stedet for profitt til enkeltaktører og økt byråkrati.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og deler deres bekymring for
at ordningen vil kunne svekke rekrutteringen av helsepersonell til
distriktene. I en situasjon der vi står overfor en bemanningskrise
i helsesektoren, mener disse
medlemmer det er svært uheldig å legge til rette for flere
aktører og mer usikre arbeidsforhold for ansatte. Disse medlemmer vil også understreke hvor
viktig det er med færre arbeidsplasser og faste ansettelser i et
smittevernperspektiv, og i arbeidet med å utvikle helhetlige tjenester.
Disse medlemmer merker seg
at også Fagforbundet er kritisk, og at de i likhet med NSF peker
på at forslaget er svært dårlig utredet. De mener forslaget legger
til rette for svekket helhetsomsorg, svekket beredskap og svekket
lokaldemokrati. Dette er innspill som disse medlemmer mener bør tas
på alvor.
Disse medlemmer viser til
Pensjonistforbundet, som jobber for mange av de som skal bruke tjenestene.
De viser i sitt innspill til det er få brukere som kjenner til og
benytter seg av avtalene om fritt brukervalg der det finnes i dag.
De som benytter seg av det, er imidlertid de mest ressurssterke,
som evner å orientere seg om tilbudene i helsetjenesten. Pensjonistforbundet
mener at kommunene bør bruke mer tid og ressurser på kvalitetsheving
av tjenestene i stedet for å delegere disse tjenestene til private
tilbydere som forslaget fra regjeringen om «fritt» brukervalg er. Disse medlemmer er
enig med Pensjonsforbundet.
Disse medlemmer mener løsningen
for en bedre eldreomsorg ligger i å gi kommunene større handlingsrom,
økt tillit til de ansatte, mer selvbestemmelse hos de som mottar
tjenester, og nok folk på jobb. Disse medlemmer mener det
er behov for en tillitsreform i eldreomsorgen, og en kraftig kvalitetsheving
av eldreomsorgen i kommunene. Disse medlemmer viser til
at det forutsetter at kommunene får utøve sitt sørge-for-ansvar
uten at det er stykket opp i mindre biter, og en kraftig økning
av kommunenes midler som kan brukes på helse og omsorg.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke tilskuddet
til kommunene med over 5,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at
uten nok ansatte vil tjenestene aldri kunne bli sterke nok til å
tilby den variasjon, kvalitet og valgfrihet for innbyggere som er
nødvendig. Dette
medlem mener derfor det er nødvendig med en bemanningsnorm
i eldreomsorgen. En slik bemanningsnorm må ha med seg helheten av
de ansatte som jobber i eldreomsorgen, og utvikles i samarbeid med
de ansattes organisasjoner.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede
og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En
bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der
leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper
er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning
og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»
Dette medlem mener
det er avgjørende at innbyggere får mer å si når de mottar tjenester
fra kommunen. De ansatte er nærmest mottakerne av tjenestene, og
må bli vist tillit til at de i samarbeid med mottakerne av tjenesten
best kan finne fram til nødvendige og gode tjenester. Slik får vi
gode tjenester basert på kvalitet og behov i befolkningen og gir
mer valgfrihet for innbyggerne.
Dette medlem mener det er
på høy tid med en tillitsreform i eldreomsorgen, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utføre prøveprosjekter for kommuner som ønsker å
etablere tiltak med økt innbygger- og ansattmedvirkning i omsorgssektoren, og
sikre evaluering av disse sammen med fagorganisasjonene og brukerorganisasjonene,
slik at erfaringene kan danne utgangspunkt for en tillitsreform
i offentlig sektor.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetansesenter som skal
gi veiledning og støtte for gjennomføring av en tillitsreform i
kommunesektoren i samarbeid med innbyggere som bruker tjenestene,
og fagorganisasjonene.»
«Stortinget
ber regjeringen identifisere utvalgte områder innenfor offentlig
sektor der det særlig trengs en kvalitetsheving av tilbudet, og
fremme forslag til hvordan en slik kvalitetsheving kan gjennomføres, innenfor
en tillitsbasert modell.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som
ønsker å gjennomføre forsøk med mer selvbestemmelse over deler av
hjemmehjelpstiden for eldre i offentlig regi.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for eldreomsorgen,
slik at offentlige tilskudd og brukerbetaling kommer eldre til gode, slik
at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle private eiere.»