Opphevelse av straffansvar
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å oppheve straffansvaret for bruk av narkotika og erverv
og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk.
Komiteen viser til at straff
er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme en handling og
krever en solid begrunnelse. De positive sidene av straff må klart oppveies
av de negative.
Komiteen peker på at noen
av høringsinstansene mener forslaget om å oppheve straffansvaret
vil ha en uheldig signaleffekt, mens andre mener en slik oppheving
vil fjerne stigma, gi lavere terskel for å oppsøke hjelp, samt at
straff ikke skal kunne benyttes for å hindre den enkelte i å skade
seg selv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti anser
regjeringens forslag til rusreform som en erkjennelse av at rusproblematikk
i hovedsak er en helseutfordring, og viser til at forslaget innebærer
at ansvaret for å reagere overfor bruk og innehav av mindre mengder
illegale rusmidler overføres fra justis- til helsesektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter regjeringens
forslag til rusreform og de forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven
og straffeloven m.m. som følger av Prop. 92 L (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 22. mai 1981
nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 69 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Når straffeskyld anses bevist, kan
påtalemyndigheten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring av
narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for
straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd
og straffeloven § 231 tredje ledd. Påtaleunnlatelsen kan gis på
vilkår av at siktede ikke begår en ny straffbar handling i en prøvetid,
og at siktede etter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotikasaker,
jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i annet ledd
og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kongen
kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for bruk av påtaleunnlatelse
etter denne bestemmelsen.
II
I lov 4. desember
1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 31 andre ledd
skal lyde:
Erverv, besittelse og bruk
av dopingmidler, jf. § 24 a første ledd, straffes med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.
§ 31 nytt femte
ledd skal lyde:
Straff etter første ledd får ikke
anvendelse på overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av § 22
annet ledd, eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika
eller erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kongen
kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet
etter denne bestemmelsen.
III
I lov 4. august
1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
Ny § 9 a skal
lyde:
§ 9 a Visitasjon av person,
gjenstand eller oppbevaringssted
Politiet kan visitere person, gjenstand
eller oppbevaringssted, når det er overveiende sannsynlig at personen innehar
et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er
å anse som narkotika.
Uten personens samtykke kan visitasjon
etter paragrafen her bare skje etter beslutning av politimesteren
eller den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet med visitasjonen
vil forspilles ved opphold, kan beslutningen treffes av politiet
på stedet. Det skal opplyses om hva saken gjelder og hva visitasjonen
omfatter.
Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes
snarest mulig.
Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre
narkotika som innehas uten lovlig adgang.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om visitasjon og beslag i medhold av paragrafen her.
Ny § 9 b skal
lyde:
§ 9 b Testing av narkotikapåvirkning
Politiet kan foreta en særskilt
undersøkelse av om det foreligger tegn og symptomer på påvirkning
av et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22
er å anse som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et slikt
stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller avkrefte
dette.
Dersom politiet anser det overveiende
sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, skal personen få
tilbud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtrafikkloven
§ 22 a første ledd eller å fremstilles for utåndingsprøve, blodprøve,
spyttprøve og klinisk legeundersøkelse som nevnt i vegtrafikkloven
§ 22 a annet ledd, for å søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen.
Det samme gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at
personen har brukt narkotika, og testing etter første punktum er
egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, prøve eller undersøkelse
etter første og annet punktum gjennomføres av personell som angitt
i vegtrafikkloven § 22 a tredje ledd.
Opplysninger om gjennomføring og
utfall av tiltak etter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjennomføring
av tiltak etter paragrafen.
Ny § 9 c skal
lyde:
§ 9 c Pålegg om oppmøte
for rådgivende enhet for narkotikasaker
Politiet kan pålegge en person å
møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen når det
er overveiende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å
bruke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22
er å anse som narkotika, eller at personen har ervervet, eller forsøkt
å erverve, eller innehar eller har innehatt et slikt stoff til egen
bruk. Politiet kan også pålegge foreldre eller andre med foreldreansvar
for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne
bestemmelsen, å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker.
Vedtak om møteplikt for rådgivende
enhet skal grunngis.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om vedtak etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversendelse
av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og politiets behandling
av opplysninger i slike saker.
§ 30 nytt andre
ledd skal lyde:
Straff etter første ledd nr. 1 kommer
ikke til anvendelse på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i
medhold av § 9 c første ledd.
IV
I lov 2. juli 2004
nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende
endringer:
§ 4 første ledd
oppheves.
V
I lov 20. mai 2005
nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 37 første ledd
bokstav j og k skal lyde:
-
j) gjennomføre
ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år,
forutsatt at domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet,
at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke
fra domfelte og domfeltes eventuelle verger,
-
k) møte hos rådgivende enhet for
narkotikasaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder
erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes
egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt
i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231
tredje ledd, eller
Nåværende første
ledd bokstav k blir første ledd ny bokstav l.
§ 53 fjerde ledd
skal lyde:
Dersom lovbryteren
var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at
fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme gjelder
når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika
til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet
bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven
§ 231 tredje ledd. Prøvetiden skal i alminnelighet være to
år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte
ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten
fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den
siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39
gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reglene
om betinget bot tilsvarende så langt de passer.
§ 231 nytt tredje
ledd skal lyde:
Straff etter første og annet ledd
får ikke anvendelse på erverv eller oppbevaring av narkotika til
egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger
for straffrihet etter denne bestemmelsen.
VI
I lov 24. juni
2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres
følgende endringer:
Ny § 3-9 b skal
lyde:
§ 3-9 b Rådgivende enhet
for narkotikasaker
Kommunen skal ha en rådgivende enhet
for narkotikasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer
som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9 c. Det samme gjelder
når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig
reaksjon.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens
innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester
og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.
Ny § 3- 9 c skal
lyde:
§ 3-9 c Overtredelsesgebyr
Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr,
jf. forvaltningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer
som forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt med
hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgivende enhet for
narkotikasaker.
Gebyr etter første ledd kan bare
ilegges personer over 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil
være urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og
livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når oppmøte for
rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt
strafferettslig reaksjon.
Statsforvalteren behandler klager
på vedtak om overtredelsesgebyr etter første ledd.
Statens innkrevingssentral krever
inn gebyr gitt med hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar
2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral.
VII
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det allerede
i dag er grupper som er unntatt fra straffansvar i lovverket. Disse medlemmer mener
tung rusavhengighet bør gi unntak for straffereaksjoner for bruk
og besittelse av narkotika, og at reaksjonene istedenfor legges
til helsetjenesten. Disse
medlemmer vil understreke at kravene for en slik begrenset
avkriminalisering må være klare, fordi en restriktiv unntaksadgang
er lettere å håndheve.
På denne bakgrunnen
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag til nødvendige endringer
i lovverket som sikrer en avkriminalisering for bruk og besittelse
av mindre brukerdoser for tunge rusavhengige, slik at denne gruppen møtes
med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner».
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets representantforslag
om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges, jf. Dokument 8:111
S (2020–2021), der det foreslås følgende:
«Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om endringer i legemiddelloven som sikrer
at dersom besittelse og bruk av narkotika har sammenheng med mistenktes
avhengighet etter gjentatt bruk av narkotiske stoffer, skal ikke
påtalemyndigheten forfølge forholdet strafferettslig.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er avgjørende å
sikre at tunge rusavhengige får hjelp til å komme ut av rusmiddelmisbruket.
Den beste løsningen for å få til dette mener disse medlemmer er gjennom
frivillig avrusning og rehabilitering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter ikke ideen om delvis
opphevelse av straffansvar for bruk av narkotika og erverv og innehav av
en mindre mengde narkotika.
Flertallet viser til at spørsmålet
om en differensiering i lovverket mellom ulike brukergrupper er
godt drøftet i regjeringens lovproposisjon. Flertallet peker på at en
slik differensiering vil være i strid med det strafferettslige likebehandlingsprinsippet.
Riksadvokaten uttalte i sin høringsuttalelse til Rusreformutvalget følgende:
«Strafferetten kan
vanskelig operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle,
for samme type handling».
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at tidligere riksadvokat Busch
har en annen vurdering, og mener at det er fullt mulig å få til
en slik differensiering. Dette medlem påpeker at regjeringen
selv åpner for en slik differensiering, og viser til Senterpartiets
merknader om dette flere andre steder i denne innstillingen (under
overskriftene Differensiering av brukergrupper, og Oppmøteplikt
og gebyr, og Terskelverdier).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at det ikke finnes kunnskap som tilsier at opphevelse av straffansvar
i seg selv fører til økt narkotikabruk. Derimot er det kunnskap
som viser at straff har en rekke negative sider, og at straff kan
hindre at mennesker som trenger hjelp, ber om hjelp. Helsedirektoratet
viser i sitt høringsinnspill til at noe av grunnen til at rusreformen
er viktig, spesielt gjelder unge mennesker som ikke søker hjelp
eller dropper ut av behandling. Videre argumenterer Helsedirektoratet
for at avkriminalisering vil kunne bidra til å senke terskelen for
å søke hjelp. Dette støttes av de regionale helseforetakene, som
i sitt høringsinnspill sier at de regner det som sannsynlig at mennesker
lettere kan komme til behandling og at annen sykdom kan avdekkes.
Videre presiseres det at de regionale helseforetakene anser det
som nødvendig at lovendringen omfatter både rekreasjonsbrukere og langvarige
rusmisbrukere.
Disse medlemmer mener straff
kan gjøre det vanskeligere å fange opp unge mennesker som er på
vei inn i rusproblemer og rusavhengighet. Straff kan bidra til utenforskap
og forsterke kriminelle løpebaner. Dette er noe som alle, og ikke
bare de som berøres direkte av rus, rammes av. Disse medlemmer viser til
at utfordringer med utenforskap rammer hele samfunnet, og som også
lovlydig ungdom bærer kostnadene av, i form av mer vold og utrygghet
i lokalmiljøet. Når disse
medlemmer støtter rusreformens mål om avkriminalisering, så
handler dette om hvilke negative konsekvenser straff har både for
den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer understreker
imidlertid at narkotikabruk fortsatt skal være forbudt, at narkotikabruk
kan ha negative helsemessige konsekvenser og at samfunnet fortsatt
skal reagere dersom det avdekkes bruk og besittelse av narkotika
til eget bruk. Men disse
medlemmer mener det ikke lenger kan rettferdiggjøres å bruke samfunnets
strengeste virkemiddel ved bruk og besittelse til personlig bruk
når det ikke finnes empiri for at straff hverken har en allmenn-
eller individualpreventiv effekt.
Disse medlemmer viser til
at spørsmålet om å differensiere opphevelse av straffansvar mellom
ulike brukergrupper er drøftet i regjeringens lovproposisjon, i
komiteens høring den 16. mars 2021 og i høringsinnspill til Rusreformutvalget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at både Rusreformutvalget og regjeringen selv stadig bruker
formuleringen «Fra straff til hjelp» om den foreslåtte rusreformen. Flertallet registrerer
imidlertid at NOU 2019:26 i svært stor grad konsentrerer seg om
å argumentere for at verken straff eller andre ikke-frivillige reaksjonsformer
er hensiktsmessige overfor narkotikabruk. Flertallet merker seg samtidig
at utredningen i svært liten grad diskuterer hvordan forebyggings-
og tjenestetilbudet skal bygges opp som følge av at man endrer reaksjonsformen
mot narkotikabruk. Flertallet konstaterer
at også proposisjonen bærer preg av dette, og viser til følgende
utdrag:
«Departementet forventer
ikke en økning i antall personer som har rett til nødvendige helse-
og omsorgstjenester fra kommunen i en grad som tilsier at kommunesektoren
må styrkes betydelig økonomisk.»
Flertallet konstaterer dermed
at regjeringen ikke forventer at flere rusavhengige vil få hjelp
som følge av den foreslåtte reformen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at rusreformen
ikke er ment å være en behandlingsreform – det har Opptrappingsplanen
for rusfeltet, gjeninnføringen av den gylne regel og nær halvering
av ventetiden i TSB vært.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringspartiene slår fast at regjeringens rusreform ikke har
som hensikt å sikre økt behandling og bedre ettervern for rusavhengige,
og regjeringspartiene mener at dette er ivaretatt gjennom eksisterende
planer. Disse
medlemmer er sterkt uenig i dette, og mener at rusfeltet trenger
å styrkes, både gjennom bedre behandling og ettervern i kommunene,
i spesialisthelsetjenesten, og gjennom mer sammenhengende tjenester. Disse medlemmer viser
også til det store behovet for bedre rusbehandling og -oppfølging blant
innsatte i fengsel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at rusreformen i seg selv er en løsning på problemet med at vi straffer
mennesker som har behov for hjelp, uten å ha et faglig grunnlag
for å si at straffen virker forebyggende eller hjelpende, og at
straff i seg selv er ment å påføre stigma. Disse medlemmer mener at ved
å redusere opplevelsen av utenforskap, legge til rette for at mennesker
med hjelpebehov tidligere kan oppsøke tjenestene uten risiko for
straff og stigmatisering og gradvis endre nordmenns holdninger til
mennesker med ulike rusproblemer, kan vi snarere komme i en situasjon
hvor trykket på hjelpetjenestene blir mindre, fordi vi forebygger
bedre, hjelper tidligere og evner å inkludere også mennesker med
ulike rusproblemer i skole- og arbeidsliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til dissensen
fra utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn i NOU 2019:26. I dissensen
blir det anbefalt å videreføre dagens mulighet for bruk av straff,
dog med enkelte presiseringer. Bruk av straff overfor dem som er
narkotikaavhengige (problembrukere), anbefales som hovedregel ikke.
Praksis for å ikke anvende straff i slike saker som en hovedregel kan
reguleres gjennom for eksempel et påtaledirektiv. For å styrke helsehjelpen
til problembrukere foreslås det i dissensen blant annet at kommunene
pålegges å opprette drop-in-plasser som er tilgjengelige 24 timer
i døgnet. Disse
medlemmer merker seg at det for ikke-avhengige brukere av
narkotika (eksperimentbrukere og rekreasjonsbrukere, inkludert personer
under 18 år) anbefales i dissensen å opprettholde muligheten for
straff, men med en utvidelse av alternative straffereaksjoner. Det
kvalitative innholdet i dagens alternative straffereaksjoner anbefales
forbedret, og andelen der det brukes alternative straffereaksjoner
for denne gruppen, anbefales økt. For personer under 18 år med avdekket
bruk og besittelse av narkotika, anbefales i tillegg en pålagt foreldreveiledningssamtale
utført av en ruskonsulent i kommunen. Disse medlemmer støtter tilrådingene
i dissensen i utvalget, og ønsker ikke en generell avkriminalisering
av bruk og besittelse av narkotika, men en styrking av bruken av
alternative straffereaksjoner. Disse medlemmer er, som utvalgsmedlem
Swahn og mange høringsinstanser, bekymret for at avkriminalisering
av bruk og besittelse av narkotika vil kunne oppfattes som en liberalisering
av narkotikabruk, og at dette vil kunne påvirke befolkningens og
særlig ungdoms holdninger og tilbøyelighet til å prøve narkotika. Disse medlemmer viser
til Ungdata-undersøkelsen fra 2018, der man allerede finner en mer
liberal holdning til cannabis fra 2015 til 2018.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener Ungdata-undersøkelsens
funn om at ungdom har en mer liberal holdning til cannabis, samtidig
som det er straffbart, kan tyde på at det er andre mekanismer enn
om forholdet er straffbart som påvirker dette.