Søk

Innhold

17. Andre merknader og forslag

17.1 Petroleumsskatt

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Finansdepartementet i svar på budsjettspørsmål 30 fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 oppgir at anslaget på det samlede provenytapet fra skatteendringene nå har steget fra 8 mrd. kroner til 10 mrd. kroner. Videre har professor Diderik Lund i en artikkel i Samfunnsøkonomen 2020 anslått at subsidiene i nåverdi vil bli flere titalls milliarder på sikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at grunnlaget for de midlertidige endringene i petroleumsskatten har falt fullstendig bort selv på premissene til flertallet som vedtok dem. Oljeprisen er per 1. juni 2021 over 70 dollar, et nivå den ikke har vært på på to år – altså over ett år før oljeskattepakken ble vedtatt. Disse medlemmer vil minne flertallet om at den lave oljeprisen var en (offisiell) hovedbegrunnelse for å gjøre endringer, og imøteser en rettferdiggjøring av denne milliardbruken av felleskapets midler i lys av dagens oljepris og lysere utsikter for økonomien generelt i og med gjenåpningen av samfunnet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart legge frem forslag om å reversere de midlertidige endringene i petroleumsskatten.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem et forslag til et nøytralt petroleumsskattesystem.»

17.2 Skatt på utbytte

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at flertallet på Stortinget gjennom behandlingen av en lang rekke krisepakker for å bøte på konsekvensene av koronapandemien har unnlatt å stille konkrete krav for å begrense eller forby selskaper som mottar støtte fra fellesskapet, å betale ut utbytte, noe som kunne hindret at statlig hjelp ender opp som privat berikelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,64’:

1. § 10-11 første ledd annet punktum

2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

5. § 10-31 annet ledd annet punktum

6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at som et av flere grep for å sikre en mer rettferdig fordeling av kriseregninga, fremmer dette medlem forslag om at oppjusteringsfaktoren for skatt på utbytte som er utbetalt under koronakrisa, bør økes, og viser videre til eget forslag i Innst. 600 S (2020–2021) om å øke trinnskattesatsen for inntekter som overstiger 1 mill. kroner, samt flere andre skatteforslag som kan bidra til en mer rettferdig fordeling av regninga etter koronapandemien.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,70’:

1. § 10-11 første ledd annet punktum

2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

5. § 10-31 annet ledd annet punktum

6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

17.3 Skatt på formue

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers forslag i Innst. 600 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler foreslås fjernet og satsen på formuesskatten foreslås økt.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at regjeringen ved to anledninger under koronakrisen har kuttet formuesskatten til rike aksjonærer med til sammen 2,75 mrd. kroner gjennom å øke den såkalte aksjerabatten. Dette er etter dette medlems mening det stikk motsatte av å gjøre finansieringen av de store statlige krisepakkene mer rettferdig, og foreslår tvert imot at hele verdsettelsesrabatten fjernes, og viser samtidig til Rødts alternative statsbudsjetter, der dette inngår som en av flere omlegginger av formuesskatten for å gjøre den mer progressiv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettes til skattemessig formuesverdi.

§ 4-40 tredje punktum skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

17.4 Merverdiavgift på servering

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at serveringsbransjen har blitt hardt rammet av koronapandemien. Serveringsbransjen er den bransjen som hyppigst har blitt stengt og gjenåpnet med de kostnader dette medfører. I tillegg har bransjen vært underlagt strenge restriksjoner i perioder hvor det har vært tillatt å ha åpent. Det har vært perioder med forbud mot alkoholsalg, begrensninger på antall gjester i et lokale, krav til avstand mellom gjester som ikke er fra samme husstand, og begrensinger på antall gjester knyttet til et arrangement.

Disse medlemmer viser til at bransjen etterspør lavere serveringsmoms i en periode. Det vil kunne hjelpe en bransje som nå er hardt rammet, og hvor det dessverre er stor risiko for at virksomhetene vil gå konkurs.

Disse medlemmer viser til at redusert merverdiavgift på servering, fra 25 pst. til 15 pst., vil gjøre det mer lønnsomt å åpne opp driften igjen. Det vil også likestille merverdiavgiften på servering av mat i restaurant med merverdiavgift på take-away fra samme restaurant. Det vises også til at redusert merverdiavgift for serveringsbransjen er tiltak som også har blitt brukt ellers i Europa. Østerrike har redusert serveringsmerverdiavgiften fra 20 til 5 pst., og Tyskland har redusert denne fra 19 til 7 pst.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om midlertidig redusert mva. på servering:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-2 første ledd andre punktum oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Loven oppheves 31. desember 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at serveringsbransjen under koronakrisen har vært rammet av et nedstengt tilbud, ikke av mangel på etterspørsel på grunn av for høye priser. Dette medlem viser til at en reduksjon av merverdiavgiften på servering til 15 pst. gir et årlig provenytap på 3,6 mrd. kroner og bare delvis vil komme bedriftene til gode. Dette medlem vil påpeke at tilskuddsordninger til rammede bedrifter er et mye mer treffsikkert virkemiddel og effektiv pengebruk for å styrke økonomien til hardt rammede bedrifter, og har derfor kontinuerlig kjempet for bedre kompensasjonsordninger for små bedrifter generelt og utelivsbransjen spesielt. En reduksjon av serveringsmomsen har liten hensikt så lenge det ikke er tegn til at det er sviktende omsetning på grunn av for høye priser. I motsetning til de partiene som tar til orde for å bruke flere milliarder kroner på redusert serveringsmoms, tror dette medlem faktisk at folk vil gå ut og spise og drikke på restaurant og bar når samfunnet gjenåpner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag om midlertidig redusert mva. på alkoholservering:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakksvarer, alkoholholdige drikkevarer med mindre disse omsettes som en del av en serveringstjeneste og vann fra vannverk.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Loven oppheves 31. desember 2021.»