Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson, og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan for barn og unge. Komiteen registrerer at forslagsstillerne ønsker en stortingsmelding som tar for seg hvilke viktige tjenester det skal satses på for barn og unge i en fireårsperiode.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring hva gjelder pandemiens konsekvenser for barn og unge. Koronaåret har vært krevende og utfordrende på mange måter, særlig vanskelig har det vært for barn og unge. Komiteen vil understreke at det i vurderingene av smitteverntiltak fra både nasjonale og lokale myndigheter har vært fokus på å skjerme barn og unge så langt det har latt seg gjøre. Erfaringene viser at koronapandemien har hatt negative konsekvenser for barn og unge. Komiteen viser til Koronakommisjonens utredning NOU 2021:6, hvor pandemiens kortsiktige og langsiktige konsekvenser er omtalt. Komiteen er enig i at det framover er særdeles viktig med tiltak som både reparerer og forebygger skadene pandemien har forårsaket.

Komiteen merker seg de skriftlige høringsinnspillene som har kommet til komiteen, og som uttrykker stor bekymring for blant annet barn og unges livssituasjon, psykiske og fysiske helse, deres rettigheter, trygghet, omsorgssituasjon, deltakelse i aktiviteter, sosialisering, m.m.

Komiteen viser til svarbrev av 29. april 2021 fra statsråd Ingolf Ropstad. Komiteen merker seg statsrådens vurdering av representantforslaget, og viser til at en rekke stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier er iverksatt som dekker de feltene representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti adresserer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes bekymring for barn og unges situasjon etter over ett år med pandemi. Selv om regjeringen har vært tydelig i sine prioriteringer av barn og unge i håndteringen av pandemien, har denne gruppen blitt rammet særlig hardt. Denne problemstillingen ble godt belyst i interpellasjonsdebatten i Stortinget 6. mai 2021.

Flertallet viser til komiteens møte med barneombudet 4. mai 2021, der hun uttrykte bekymringer for konsekvensene av koronapandemien for barn og unge, både på kort og lang sikt. Flere har også trukket frem behovet for bedre samarbeid på tvers av sektorer. Dette må tas på alvor. Samtidig vil flertallet løfte frem frivilligheten som en av de fremste felles arenaer for mestring og opplevelser.

En stor utfordring kan være at den norske modellen i stor grad legger opp til sektortenkning i departementene, etatene, direktoratene og ikke minst på forvaltningsnivå – hvor mye ansvar ligger hos kommunene som er nærmest innbyggerne. Flertallet opplever imidlertid at regjeringen det siste året – mer enn noen gang – har jobbet mer planmessig, tverrsektorielt og målrettet for å ta vare på sårbare barn og unge under pandemien.

Forslagsstillerne tar til orde for en stortingsmelding på linje med langtidsplanene for Forsvaret og transportsektoren. Flertallet mener dette ikke er sammenlignbart med det brede tjenestetilbudet til barn og unge. Forslagsstillerne løfter frem områdene – men ikke begrenset til – utdanning, barnevern, frivillighet, psykisk helse, fritidstilbud og tiltak mot vold og overgrep – som de ønsker inn i en langtidsplan. Dette illustrerer på en god måte problemstillingen med koordinering og at det er svært vanskelig å utarbeide en langtidsplan som skal favne denne bredden. Stortinget kan beslutte føringer for tjenester som leveres av regjeringen og underliggende etater, men det er ikke noe ønske om denne type styring av prioriteringene i fylker, kommuner eller frivilligheten.

Flertallet visert til at kunnskapsinnhenting er viktig, og merker seg at regjeringen er i gang med å vurdere nærmere langsiktige konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene for barn og unge, inkludert konsekvenser for relasjoner i familien, og vil se på behov for tiltak. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) vil på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomføre en ny omfangsstudie våren 2021 slik at man får mer kunnskap om omfang av vold og overgrep mot unge under pandemien.

Flertallet viser også til statsministerens redegjørelse for Stortinget 26. april 2021, der hun redegjorde om Koronakommisjonens rapport. I redegjørelsen kom det frem at det i revidert nasjonalbudsjett vil komme tiltak for sårbare barn og unge.

Flertallet viser også til statsrådens svar til komiteen, der han skriver at det er lite hensiktsmessig å utarbeide en langtidsplan for barn og unge etter modell av Nasjonal transportplan eller Langtidsplan for Forsvaret.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet stør forslagsstillarane sin intensjon om viktigheita av langsiktige og forutsigbare rammer i høve til barn og unge framover. Nettopp for å avgrense skadeverknaden av pandemien for denne gruppa. Heilt sentralt her er dei økonomiske rammene for kommunane. Det kan ikkje vere slik at tilboda varierer år for år. Tiltaka som vert sett i gang, må vere kraftfulle og vare over tid.

Denne medlemen er usikker på om svaret akkurat nå er fleire planar.

Det handlar om å følgje opp dei planane ein har innenfor dei områda forslagsstillarane har skissert, og løyve midlar i høve til det. Og ikkje minst, sektorovergripande tenking og samarbeid.

Sektoriell tenking er diverre stadig altfor framtredande på alle nivå i samfunnet. Kommunane er nok dei som har kome lengst i å tenkje tverrfagleg. For å minimalisere verknaden av denne pandemien best mogeleg, er tverrfagleg arbeid heilt avgjerande. Og ikkje berre på kommunenivå, men òg på departements- og direktoratsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Barneombudet ,hvor de beskriver at de er alvorlig bekymret for konsekvensene av koronapandemien for barn og unge, både på kort og lang sikt. Barneombudet støtter forslaget om at det bør legges frem en stortingsmelding om en langtidsplan for å styrke barn og unges viktigste kommunale og statlige tilbud og tjenester. Den må inkludere, men ikke være begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet, psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold og overgrep. Disse medlemmer viser til at Barneombudet ber komiteen om å vedta forslaget, og samtidig se det i sammenheng med Barneombudets innspill om en helhetlig og tverrsektoriell tiltaksplan for å redusere koronapandemiens negative konsekvenser for barn og unge.

Disse medlemmer viser videre til Redd Barna, som mener en langtidsplan med langsiktige ressurstildelinger vil kunne styrke forutsigbarheten for tjenestetilbydere, og være med på å sikre en langvarig satsing på barn og unge. Disse medlemmer viser til at Redd Barna mener en langtidsplan kan være et viktig virkemiddel for å oppnå dette, både som et ledd i å avhjelpe konsekvensene koronapandemien har hatt for barn og unge, men også i arbeidet med en langsiktig satsing på barn og unge. Disse medlemmer viser videre til Kirkens Bymisjon, som har etterlyst en reparasjonspakke for barn og unge som både på kort og lang sikt reparerer og forebygger svært alvorlige langtidskonsekvenser for barn og unge etter pandemien. Disse medlemmer viser til at Kirkens Bymisjon støtter forslaget om at det utarbeides en langtidsplan for barn og unge, og mener det er viktig å ta på alvor konsekvensene av pandemien, prioritere barn og unge, og tenke langsiktig og tverrsektorielt.

Disse medlemmer viser til at Røde Kors i sitt høringsinnspill viser til at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget for mer varig ulikhet og utenforskap i samfunnet. En viktig lærdom fra koronapandemien er at tjenestetilbud rettet mot mennesker i sårbare situasjoner må ha solide beredskapsplaner for å kunne håndtere langvarige kriser. Adressering av sosial ulikhet må være en naturlig del av krisehåndteringen, og tiltak og informasjon må være tilpasset alle, særlig sårbare grupper. Disse medlemmer viser til at Røde Kors spesielt trekker frem at «koronagenerasjonen» trenger langvarige løft, gjennom å øke barnetrygden, skape trygge møteplasser, sikre nok helsesykepleiere og tilgjengelig psykisk helsehjelp. Tiltakene må være langsiktige og ikke falle bort når det ikke lenger deles ut krisepakker.

Disse medlemmer viser til at Fellesorganisasjonen (FO) og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner også støtter forslaget. FO trekker frem at de uavhengig av covid-19-pandemien lenge har ment at det trengs en stortingsmelding om tjenestetilbudet til barn og unge. FOs erfaring gjennom flere år er at tjenester til barn og unge varierer mye fra kommune til kommune og påvirker både tilgang og kvalitet på hjelp. Koronapandemien har forsterket dette bildet.

Disse medlemmer mener Koronakommisjonens funn og anbefalinger i sin rapport til regjeringen, NOU 2021:6, taler for at det utarbeides en langtidsplan for barn og unge. Disse medlemmer viser til at et av hovedbudskapene, nr. 15, er knyttet til barn og unge og byrden pandemien har lagt på dem. Koronakommisjonen skriver på s. 28:

«15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag. Hjemmeskole og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring. Det kan føre til frafall og gi varige konsekvenser for jobbmulighetene senere i livet. Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under pandemien. Flere viktige tjenester falt helt eller delvis bort våren 2020. Det er bekymring for at omfanget av omsorgssvikt, vold og overgrep har økt under pandemien, men det foreligger foreløpig ikke sikre tall om dette. Myndighetene må utvikle planer for hvordan man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt i framtidige kriser.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en langtidsplan for å styrke barn og unges viktigste kommunale og statlige tilbud og tjenester, inkludert, men ikke begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet, psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold og overgrep.»