Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og
fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget
om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden
til Bosnia.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for at mange asylsøkerne både på de greske øyene og i Bosnia-Herzegovina
lever under svært vanskelige forhold. Situasjonen er prekær også
i mange andre flyktningleirer i verden, og covid-19-situasjonen
har forverret situasjonen ytterligere. Komiteen mener det internasjonale
samfunn har et ansvar for å bistå mottakerland som er under stort
press på grunn av migrasjon, og at Norge må ta sin del av dette
ansvaret gjennom blant annet finansiell og faglig støtte til å bygge
opp forsvarlige mottaksforhold og en rettssikker asylprosess i mottakerlandene.
Komiteen viser til respektive
partiers merknader og forslag i Innst. 115 S (2020–2021) og Innst.
298 S (2019–2020).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til asylforliket i
2015, som sikret relokalisering av 1 500 asylsøkere gjennom relokaliseringsprogrammet
i 2016 og 2017 fra Hellas og Italia. Disse medlemmer viser også
til beslutningen om å relokalisere 50 migranter med sårbare barn
og barnefamilier fra Hellas til Norge i 2020. Regjeringen har også
bistått greske myndigheter i utviklingen av langsiktige løsninger
på de utfordringer landet står overfor. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen, iht. Norges tilknytningsavtaler, deltar i diskusjoner
i EU om den nye migrasjonspakten og de ulike forslagene til forbedringer
på migrasjons- og asylfeltet. Samtidig har denne regjeringen gjennom
EØS-midlene stilt til rådighet om lag 650 mill. kroner til bedring
av mottaksforhold, fri rettshjelp og en mer effektiv asylbehandling.
Ved siden av dette viser disse medlemmer til at denne
regjeringen høsten 2020 hastesendte et norsk medisinsk team for
å styrke helsetilbudet til migrantene etter brannen i mottaksleiren
Moria i Hellas.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at land i nærområdene avlastes ved at det tas ut kvoteflyktninger.
Denne regjeringen har økt antallet kvoteflyktninger og gjort Norge
til en betydelig aktør når det gjelder mottak av overføringsflyktninger.
Det er ingen land i Europa som tar imot like mange som Norge sett
opp mot folketallet, og det er bare fire land som tar imot flere i
absolutte tall.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener Norges hovedprioritet i flyktning-
og asylpolitikken bør være overføringsflyktninger gjennom FN-systemet
(kvoteflyktninger). Slik sikrer Norge best at det er de mest sårbare
flyktningene med et reelt beskyttelsesbehov som får komme til Norge,
og disse medlemmer støtter opp om et
rettferdig og velorganisert regime som ikke forutsetter at mennesker
må legge livet i hendene på menneskesmuglere for å søke om beskyttelse.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 økte antallet
kvoteflyktninger med 500. På bakgrunn av den ekstraordinære og alvorlige
situasjonen for asylsøkere i greske flyktningleirer foreslo Arbeiderpartiet
videre at regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger for
2021, i dialog med FN og andre relevante aktører, må gjøre en konkret
vurdering av hvor stor andel av denne økningen som bør benyttes
for relokaliserte asylsøkere fra Hellas.
Disse medlemmer mener Norge
har et ansvar for å bistå de landene som bærer den største byrden
ved mottak av migranter og flyktninger, både i nærområdene og i
Europa. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021
foreslo å opprette en egen solidaritetspott for flyktninger over utviklingsbudsjettet,
som skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for
mennesker på flukt og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene
bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov.
Disse medlemmer viser også
til forslag fra Arbeiderpartiet i Innst. 115 S (2020–2021), der
regjeringen anmodes om å snarlig fremlegge og iverksette en konkret
plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være til å etablere
verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer
i transittland som Hellas. Dette skal inkludere kvalitetssikring
av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere,
returarbeid samt reintegrering av sårbare grupper.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at hvilke land, grupper eller konkrete flyktningleirer som bør
prioriteres i forbindelse med uttak av kvoteflyktninger, bør vurderes
av ansvarlig departement og fagmyndigheter i samråd med FN, og at
det normalt ikke bør ligge til Stortinget å legge detaljerte føringer
for dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler bekymringen tilknyttet asylsituasjonen i
Middelhavsregionen. Derimot vil etter disse medlemmers oppfatning
de her fremsatte forslag ikke bidra til å bedre denne, snarere tvert
imot. All erfaring tilsier at enhver indikasjon på liberalisering
av asylregelverket, og det som oppfattes som økte sjanser for å komme
til Europa og Nord-Europa i særdeleshet, gjør at flere mennesker
legger ut på en livsfarlig ferd over Middelhavet. Et forslag om
å relokalisere asylsøkere fra Hellas til Norge som en hasteoperasjon
i 2021 vil trolig ikke medføre annet enn større utfordringer for
Hellas og andre land i regionen på sikt, ved at flere migranter
tar sjansen på å få opphold i Europa. Disse medlemmer vil minne om
at Norge deltok i relokaliseringsprogram i 2016 og 2017. Flere titalls
tusen asylsøkere ble hentet fra Hellas og Italia til andre europeiske
land. Resultatet var at antall asylsøkere i Moria-leiren økte fra rundt
3 000 i 2017 til rundt 13 000 i 2019. Da løser man ikke utfordringene
i regionen, men sementerer dem. Det kan ikke disse medlemmer støtte.
Disse medlemmer understreker
behovet for å endre dagens asylsystem. Det vises i denne forbindelse til
partiets merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:117
S (2020–2021).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i tillegg til
å bistå med økonomisk støtte for å bygge opp forsvarlige og trygge mottaksforhold
og en rettssikker asylprosess er landene som har store flyktningankomster,
helt avhengige av at de øvrige land i Europa bidrar gjennom relokalisering og
en mer rettferdig ansvarsfordeling.
Dette medlem viser til at det
er rekordmange mennesker på flukt i verden, men at få asylsøkere
kommer til Norge. Dette
medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest
flyktninger, og som har den største belastningen. Dette medlem påpeker nødvendigheten
av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda,
gis støtte og avlastning ved at det tas ut flere kvoteflyktninger. Dette medlem mener
Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar for å
følge opp FNs anmodninger om mottak av flyktninger og avlastning
av flyktninger, både gjennom ordningen med kvoteflyktninger og gjennom
relokaliseringsavtaler for å avlaste europeiske land med særlig
store ankomster, som Hellas og Bosnia. Dette medlem viser til at det
både i Hellas og i Bosnia bor sårbare asylsøkere i uverdige teltleirer
eller under andre kummerlige forhold. Situasjonen for disse flyktningene
har vært uakseptabel i svært lang tid, og barn og sårbare får ikke
grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Mange kommuner har
kapasitet og ønske om å bosette flere enn de er anmodet om. Dette medlem mener
at Norge bør bidra i større grad enn det som gjøres i dag, både
gjennom å øke antallet kvoteflyktninger samt å tilby å relokalisere
asylsøkere fra landene ved Europas yttergrense som nå tar det største
ansvaret. Tall fra UDI viser at Norge mottok totalt 1 386 søknader
om asyl i 2020. De tre første månedene i 2021 har Norge mottatt
til sammen 186 søknader. I tillegg kom 1 527 kvoteflyktninger til
Norge i 2020. Med så lave ankomster til Norge, et stort ønske om
å hjelpe fra flere kommuner, god kapasitet og kompetanse ligger
alt til rette for at Norge bør kunne bidra til å avlaste overbelastede
land og ta imot flere flyktninger fra både Hellas og Bosnia samt
flere kvoteflyktninger.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avlaste Hellas og starte arbeidet med å hente ytterligere
750 flyktninger fra de greske øyene for relokalisering i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og greske myndigheter velge
ut barnefamilier, sårbare enslige og andre som har størst behov
for relokalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen forsterke bistanden til Bosnia og tilby UNHCR i
samarbeid med bosniske myndigheter relokalisering av særlig sårbare
flyktninger til Norge for behandling av asylsøknaden her.»