1.2.2.4 Kommisjonen la ikke vekt på å utelukke andre årsaksforklaringer
Etter ulykken har
det særlig vært diskusjoner om ulykken kan ha blitt forårsaket av
plattformens oppankring eller en eksplosjon. Etter Riksrevisjonens vurdering
var kommisjonens tekniske undersøkelser utilstrekkelige til å kunne
utelukke disse årsaksforklaringene, men ingen av teoriene framstår
i dag som sannsynlige forklaringer på den utløsende årsaken til
ulykken. Enigheten om kommisjonens konklusjoner kunne imidlertid
vært større dersom den hadde gått lenger i å undersøke og dokumentere
andre mulige årsaksforklaringer.
Alexander L. Kielland
ble konstruert og bygget som en boreplattform, men like etter at
den ble overlevert til Stavanger Drilling, besluttet rederiet å
gjøre den om til en boligplattform. Det ble derfor plassert midlertidige boligkvarter
på plattformdekket. Bruken som boligplattform innebar at plattformen
ble ankret opp med åtte ankere i stedet for ti. Dette oppankringsmønsteret var
ikke i tråd med driftshåndboken. Plattformen var forbundet til en
produksjonsplattform med en gangbro, og i dårlig vær ble Alexander
L. Kielland forhalt bort fra produksjonsplattformen ved hjelp av
ankervaierne.
Kommisjonen fikk
utført analyser av hvor store belastninger ankersystemet kunne overføre
til stagene. Analysene ble gjort på bakgrunn av værforholdene på ulykkesdagen
og ekstreme tilfeller, men ikke de værforholdene som plattformen
faktisk hadde operert i over tid. Kommisjonen konkluderte med at
belastningene fra ankersystemet ikke var store nok til å forårsake
verken sprekkveksten eller bruddet i D6-staget. Belastningene fra
bølger var de klart viktigste.
Flere sentrale aktører
var uenige med kommisjonen og hevdet at oppankringen med åtte ankere
påførte konstruksjonen en større belastning enn om den hadde vært
oppankret med ti. Både verftet og konstruktøren mente at belastningen
medvirket til å utvikle utmattingssprekkene i D6-staget, og at den
dermed framskyndet bruddet. De franske sakkyndige var derimot enige med
kommisjonen i at belastninger fra ankersystemet ikke kunne ha forårsaket
bruddet i D6, og at bølgebelastningene var de viktigste for sprekkveksten.
De mente imidlertid at eventuelle feil i forhalingen av plattformen
på ulykkeskvelden kunne ha medvirket til å framskynde ulykkestidspunktet.
Riksrevisjonens undersøkelse
viser at verken kommisjonen, de franske sakkyndige eller de involverte
selskapene framskaffet nøyaktig informasjon om hvor ofte plattformen
ble forhalt i dens driftstid, og hvordan forhalingene ble utført.
Det var heller ingen av dem som beregnet om påkjenningene fra ankervaierne
var store nok til å bryte av et stag som var svekket av en utmattingssprekk.
Dette innebærer at ingen av partene kunne dokumentere hvordan oppankringen
og forhalingen påvirket sprekkenes utvikling og dermed tidspunktet for
bruddet.
Undersøkelsen viser
at kommisjonen hadde med seg en sprengningsekspert på den første
befaringen av det avrevne D-beinet. Eksperten konkluderte med at det
ikke fantes indikasjoner på en eksplosjon. Han gjennomførte imidlertid
bare visuelle inspeksjoner av bruddflatene på stagene som var tilgjengelige.
D4-staget (se figur 2), som noen mener var utsatt for en eksplosjon,
lå under vann og ble derfor ikke inspisert. Undersøkelsen viser
at kommisjonen sikret materialprøver fra plattformen som var viktige
for å forklare hvorfor D6-staget knakk. Kommisjonen sikret imidlertid
ikke materiale som kunne bekrefte eller avkrefte andre årsaksforklaringer.
Den gjennomførte heller ikke tekniske analyser av D4-staget da dette
kom til land.
Kommisjonen fant
ikke andre indisier på en eksplosjon, for eksempel skader på dekket
eller svidd maling. Heller ikke vitnebeskrivelser ga tydelige indikasjoner
på at det hadde skjedd en eksplosjon. Basert på dette konkluderte
kommisjonen med at det ikke hadde skjedd en eksplosjon. De franske
sakkyndige støttet kommisjonens konklusjon.
Undersøkelsen viser
at eksplosjonsteorien ble undersøkt nærmere etter at kommisjonen
hadde avsluttet sitt arbeid, etter initiativ fra blant andre Kielland-fondets
tekniske rådgivere. Det ble gjort tekniske undersøkelser av biter
fra D4-staget, og funnene fra disse kunne være indisier på en eksplosjon,
men de kunne også ha andre forklaringer. En rapport som ble bestilt
av Statsadvokaten i Rogaland i 1987 slo fast at de tekniske indisiene
ikke ga tilstrekkelige indikasjoner på at det hadde skjedd en slik
eksplosjon. Verken verftet, konstruktøren eller de franske sakkyndige
støttet eksplosjonsteorien. Etter Riksrevisjonens vurdering framstår
eksplosjonsteorien i dag som lite sannsynlig.