Kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til at utvalget har kritisert PST i en sak som gjelder utveksling av informasjon om en norsk borger til en tjeneste i et land der det er risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert. I en gjennomgang av hvordan PST utveksler informasjon med utenlandske tjenester, så utvalget på informasjonsutveksling om en nordmann som satt fengslet i utlandet. Utvalget uttalte at PST hadde gjort en mangelfull vurdering av risikoen ved å utlevere opplysninger om vedkommende til PSTs samarbeidspartner i det aktuelle landet. Komiteen slutter seg til denne kritikken og understreker at det er viktig at slik kritikk følges opp av tjenestene.

Komiteen registrerer at utvalget i 2020 har hatt 20 klager rettet mot PST til behandling, mot 13 i 2019. Utvalget har i 2020 avsluttet 13 klagesaker mot PST. Ingen av klagesakene som ble avsluttet, har ført til kritikk av PST.

Kontrollen med Etterretningstjenesten

Komiteen viser til at utvalget har fullstendig innsynsrett i løpende saker i alle EOS-tjenester – med ett unntak – saker som blir definert som «særlig sensitiv informasjon» hos Etterretningstjenesten. I 2019 og 2020 har utvalget gått gjennom 19 saker/operasjoner fra flere år tilbake i tid som ikke lenger er definert som «særlig sensitiv informasjon». Utvalget har ikke funnet tegn på at Etterretningstjenesten har gått ut over sine fullmakter, eller at noen har fått rettighetene sine krenket. Komiteen er godt fornøyd med denne gjennomgangen og resultatet.

Komiteen registrerer at utvalget i 2020 har hatt 8 klager rettet mot E-tjenesten til behandling, mot 3 i 2019. Utvalget har i 2020 avsluttet 6 klagesaker mot E-tjenesten. Ingen av klagesakene som ble avsluttet, har ført til kritikk av E-tjenesten.

Komiteen vil understreke det ansvaret E-tjenesten har for å opprettholde tilliten i befolkningen som tjenesten er avhengig av. Gjennom den kontrollen som EOS-utvalget gjør av tjenesten, vil det kunne avdekkes forhold som kan være kritikkverdige.

Komiteen vil påpeke at Stortinget forventer at tjenesten følger opp eventuelle kritiske merknader – og sørger for at man til enhver tid har rutiner som medfører at man tar på største alvor eventuelle kritiske merknader og innretter tjenesten slik at den typen kritiske merknader kan unngås.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av den jobben som E-tjenesten gjør for å sikre nasjonens innbyggere mot potensielle trusler.

Kontrollen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Komiteen viser til at utvalget i en klagesak har konkludert med at en klager fikk rettighetene sine krenket da NSM på feil grunnlag gjorde om et klareringsvedtak fra KONFIDENSIELT til ingen klarering.

Komiteen viser til at både NSM og FSA fikk kritikk fra utvalget i en klagesak for uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Det gikk mer enn fire år fra klageren sendte inn personlig informasjon som grunnlag for klarering, til NSM fattet sitt endelige vedtak om nekting av sikkerhetsklarering.

Komiteen registrerer at utvalget i 2020 har hatt 12 klager rettet mot NSM til behandling, mot 9 i 2019. Utvalget har i 2020 avsluttet 16 klagesaker. I 6 av sakene har NSM fått kritikk fra EOS-utvalget.

Kontrollen med Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

Komiteen viser til at både FSA og NSM fikk kritikk i en klagesak som gjaldt innsyn i klareringssak. Klageren ble nektet innsyn i faktiske opplysninger som var skrevet ned i et internt dokument. Klageren ble i tillegg pålagt taushetsplikt under straffansvar for opplysninger klageren selv hadde levert til klareringsorganet.

Komiteen registrerer at utvalget i 2020 har hatt 6 klager rettet mot FSA, mot ingen i 2019. Utvalget har i 2019 avsluttet 5 klagesaker, og 2 av disse har medført kritikk av FSA og NSM.

Annen EOS-tjeneste

Komiteen registrerer at utvalget i 2020 har mottatt 3 klager på annen EOS-tjeneste. Ingen av klagesakene er avsluttet.

Undersøkelse av Frode Berg-saken

Utvalget meldte i årsmeldingen for 2019 at de var i gang med en undersøkelse om Frode Berg-saken. Undersøkelsen ble opprettet av eget tiltak med bakgrunn i opplysninger som har kommet frem i offentligheten.

Den 14. desember 2020 leverte utvalget en avsluttende rapport til forvaltningen om undersøkelsen. I flere omganger spurte så utvalget forvaltningen om opplysningene kunne av- eller nedgraderes, men forvaltningen vedtok at alle opplysningene var sikkerhetsgraderte – inkludert konklusjonene og om utvalget kom med kritikk eller ikke. Forvaltningens vedtak er bindende for utvalget.

Den 25. februar 2021 overleverte utvalget en særskilt melding om graderte opplysninger i Frode Berg-saken til Stortinget. Der skrev utvalget at Stortinget bør gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner slik de fremkommer av utvalgets graderte sluttrapport.

Dagen etter, den 26. februar 2021, ba Stortinget utvalget om å få tilsendt den sikkerhetsgraderte sluttrapporten. Utvalget sende deretter sluttrapporten til Stortinget. Komiteen viser til at saken er behandlet av en særskilt komité som er oppnevnt av Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at sikkerhetsloven § 1-4 første ledd fastslår at loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget bestemmer det. Innst. 146 S (2016–2017) om evaluering av EOS-utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste omtaler tilfeller der Stortinget bør gjøres kjent med graderte opplysninger i en sak eller et forhold EOS-utvalget har undersøkt. Her vektlegges det at formålet med EOS-utvalget som stortingsoppnevnt kontrollorgan er å legge grunnlaget for Stortingets behandling av kontrollsaker og være et hjelpemiddel for Stortinget til å sikre effektiv parlamentarisk kontroll, i tillegg til å verne enkeltpersoner mot urett. EOS-utvalgets meldinger må derfor gi Stortinget et så helhetlig og forståelig bilde av kontrollvirksomheten som mulig, de funn som er gjort, og den kritikk som er rettet mot EOS-tjenestene. Særlig viktig er det at Stortinget informeres om kritikk mot tjenestene som kan aktualisere statsrådens parlamentariske eller konstitusjonelle ansvar, eller som indikerer generelle, omfattende eller strukturelle problemer i tjenestene.

I Innst. 392 S (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, kap. 6 om Stortingets eksterne organer, vektlegger kontroll- og konstitusjonskomiteen EOS-utvalgets selvstendighet:

«Komiteen understrekar at Stortingets eksterne organ skal vera uavhengige i verksemda si. Sjølvstendet deira gjev tillit til at undersøkingar, vurderingar og utsegner støttar seg på eit objektivt og relevant grunnlag og ikkje på usaklege omsyn. Tillit er avgjerande for at organ som ikkje har mynde til å ta bindande avgjersler skal fungera effektivt.

Komiteen legg vekt på at konsekvensen av sjølvstendet og forankringa i Stortinget er at Stortingets eksterne organ reelt er uavhengige av og har begrensa mynde over dei som vert kontrollerte. Av di organa er oppretta av og ligg under Stortinget, er dei utanfor styringshierarkiet i den utøvande makta og er uavhengige av forvaltninga.»

Disse forholdene tilsier at det er EOS-utvalget selv som kommuniserer graderte opplysninger direkte til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant viser til evalueringen av EOS-utvalget, avgitt til Stortinget i form av Dokument 16 (2015–2016), der det fremgår at opprettelsen av et stortingsoppnevnt kontrollorgan var en anerkjennelse av at man befinner seg på et område der verken Stortinget selv eller offentligheten kan gis fullt innsyn. Dagens EOS-utvalg, med sin brede sammensetning og rett til innsyn, er en kompensasjon for dette. Evalueringsutvalget understreket at:

«… formålet med EOS-utvalgets meldinger er å informere om kontrollen av EOS-tjenestene, og ikke om tjenestenes virksomhet generelt. EOS-utvalget kan oppfordre tjenestene til å være så åpne som mulig (…). EOS-utvalget plikter likevel å ivareta hensynet til rikets sikkerhet i sin informasjonsformidling, og det er tjenestene selv som har eierskap til og beslutter om informasjon om egen virksomhet kan deles. Eventuelle innvendinger mot tjenestenes praktisering av offentlighet, må dermed adresseres til tjenestene og deres overordnede.»

Disse medlemmer viser til at evalueringsutvalget presiserte at EOS-utvalget har et stort ansvar for å vurdere hvordan utvalgets informasjonsformidling påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger i sine uttalelser eller meldinger, og mener av- eller nedgradering bør skje, skal utvalget forelegge spørsmålet for vedkommende etat eller departement. Evalueringsutvalget slo videre fast at forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget. Disse medlemmer merker seg også at evalueringen viste at forvaltningens rett til å beslutte avgradering av opplysninger ikke har utgjort noe stort hinder i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.

Disse medlemmer merker seg punkt 38-5 i evalueringen, der det fremgår:

«Det er et grunnleggende prinsipp, både nasjonalt og internasjonalt, at den instansen som har eierskap til informasjon, også beslutter om informasjonen kan deles med andre. Dette er nedfelt i forskrift for informasjonssikkerhet, der det heter at informasjon gradert med norsk sikkerhetsgrad bare kan omgraderes av virksomhet som har utstedt informasjonen, av virksomhet overordnet denne, eller av NSM. Overordnet virksomhet kan innenfor sin alminnelige instruksjonsmyndighet også instruere underordnede virksomhet til å omgradere. […] Evalueringsutvalget har vanskelig for å se at dette grunnleggende prinsippet kan avvikes ved at EOS-utvalget gis adgang til å beslutte avgradering av opplysninger i forbindelse med kontrollvirksomheten. I dag må utvalget eventuelt gjøre Stortinget oppmerksom på det dersom det mener Stortinget bør gjøre seg kjent med gradert informasjon eller dersom det er behov for ytterligere undersøkelser om forhold som utvalget selv ikke kan komme videre med. I slike tilfeller vil Stortinget kunne henvende seg til regjeringen og be den vurdere avgradering av opplysningene eller informere Stortinget på annen måte. Dette må, etter Evalueringsutvalgets syn være veien å gå i slike tilfelle. Som nevnt er dette et område der offentlighetens informasjonsbehov ikke vil kunne tilfredsstilles fullt ut.»

EOS-utvalget 25 år

Komiteen registrerer at da denne årsmeldingen ble overlevert til Stortinget i mars 2021, var det ganske nøyaktig 25 år siden EOS-utvalget hadde sitt første møte. Komiteen vil rette en stor takk til EOS-utvalget for godt utført arbeid i disse 25 årene, og komiteen vil understreke viktigheten av EOS-utvalgets arbeid og at utvalget gis økonomiske forutsetninger for å fortsette dette arbeidet.

Komiteen vil også rette en takk til EOS-utvalget for viktig og godt utført arbeid i denne beretningsperioden.