Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 26 (2020–2021) Noregs fiskeriavtalar for 2021 og fisket etter avtalane i 2019 og 2020.

Komiteen viser til at vi deler så mye som opp mot 90 pst. av fiskeressursene vi høster, med andre land. Temaet for denne årlige stortingsmeldingen om fiskeriavtalene er forvaltningen av disse fiskeressursene. Meldingen omtaler fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2021, og fisket etter disse avtalene i 2019 og 2020.

Komiteen merker seg den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge inngikk med andre land i 2020, er beregnet til om lag 53 mrd. kroner. Norges andel av dette utgjorde en tredjedel av totalene, eller om lag 19,8 mrd. kroner. I tillegg kommer verdiene som blir skapt av videreforedling av fangsten.

Komiteen merker seg at videre at meldingen gir en nyttig orientering omkring status for de viktigste fiskebestandene vi deler med andre land.

Komiteen viser til Storbritannia nå er en selvstendig og viktig kyststat etter at landet har gått ut av EU. I 2021 er det derfor inngått en trepartsavtale med EU og Storbritannia om forvaltningen av de felles fiskebestandene i Nordsjøen. Komiteen er videre kjent med at Norge og Storbritannia i 2020 inngikk en overordnet rammeavtale om fiskerisamarbeid, og at våre to land siden februar 2021 har forhandlet om en tosidig fiskeriavtale. Komiteen forutsetter at regjeringen gjennom de pågående forhandlingene sikrer norske interesser på en god måte.

Komiteen ser det som viktig at Norge, som Europas største fiskerinasjon, bidrar til å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, samtidig som vi ivaretar våre nasjonale interesser. Komiteen er kjent med at ulovlig fiske utgjør en trussel mot fiskeressursene, og merker seg at FNs matvareorganisasjon estimerer at om lag 15 pst. av all fangst er fisket ulovlig. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU-fiske, står høyt på dagsordenen i samarbeidet Norge har med andre land, og at man fra norsk side er en aktiv pådriver i dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at det ikke ble oppnådd en avtale med Storbritannia om bytte av fiskekvoter og soneadgang for 2021. Komiteen er kjent med at dette i hovedsak skyldes uenighet om prinsipper for gjensidig soneadgang for pelagiske arter. Komiteen er også kjent med at konsekvensen av en manglende avtale er at norske fartøy må endre sitt tradisjonelle fiskemønster og fiske alle kvoter i norske farvann, noe som gir mindre fleksibilitet for det enkelte fartøy og i noen tilfeller også biologisk underoptimal utnyttelse av fiskebestandene. Tilsvarende får heller ikke den britiske hvitfiskflåten adgang i norske farvann, hvor de tradisjonelt også har hatt et betydelig fiske. Komiteen viser til at manglende kvotebytte blant annet har ført til at den norske banklineflåten har mistet sine tradisjonelle kvoter for lange, brosme og blålange i britiske farvann. Flåten som fisker kolmule og øyepål, har også mistet betydelige kvoter i britisk farvann. Komiteen merker seg at en manglende bytteavtale med Storbritania kombinert med at EU i 2021 bare har byttet til seg mer enn halvparten av torskekvoten sammenlignet med fjoråret, har ført til at det blir betydelig mer torsk til fordeling for den norske flåten.

Komiteen anser det som beklagelig at det ikke var mulig å komme fram til en avtale med Storbritannia, som nå er en svært viktig fiskeriaktør i Nordøst-Atlanteren. Samtidig vil komiteen understreke betydningen av at norske interesser ivaretas, og at man fastholder sentrale prinsipper for gjensidig fiskeriforvaltning. Det bør derfor ikke inngås avtaler som man på sikt ikke ser seg tjent med. Komiteen er kjent med at forhandlingene gjenopptas til høsten med sikte på å få til en fiskeriavtale for 2022, og ser det som viktig at det blir gjort et nytt forsøk med sikte på å sikre norske interesser.

Komiteen vil også understreke betydningen av at det er tett samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og næringsaktørene, noe som bidrar til både kvalitet og samhold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, og bytter mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det har vært et mønster hvor man har tatt torsk fra kyst- og fjordfiskere i nord og fått i bytte fiskeslag som bare havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Bytteforholdet blir med det urettferdig, hvor man tar fra den enes lommebok og gir til den andre. Dette medlem mener at ved bytte av fiskekvoter mellom land etter at kvotene er fastsatt, skal det tas hensyn til at fisken man bytter til seg, i så stor grad som mulig kan fiskes av de samme fartøygruppene som den fisken man bytter fra seg.

Dette medlem viser til at byttet i praksis foregår slik at Det internasjonale havforskningsrådet først kommer med sin anbefaling om tåleevnen for de ulike fiskeslagene, og så forhandler nasjonene seg imellom om hvordan totalkvoten skal fordeles mellom landene ut fra det rådet. Først seinere blir den nasjonale kvoten fordelt mellom de ulike fartøygruppene. Dette medlem vil understreke at man altså gjør avtale med EU om bytte av fisk før man fordeler til fartøygruppene.

Dette medlem mener denne ordningen er problematisk fordi den går på tvers av nasjonale kjøreregler for hvordan bl.a. torsken skal fordeles, gjennom trålstigen, som i korte trekk innebærer at rundt 30 pst. skal tas fra den havgående flåten og de resterende 70 pst. skal tas fra den kystgående flåten. Dette medlem mener en ordentlig forståelse av hva trålstigen omfatter, må omfatte hele den norske totalkvoten på torsk, og at bytteordningen slik den er organisert, rokker ved prinsippene i norsk fiskeri. Det er problematisk når en så stor del av torsken blir gitt til EU og det bare er den havgående flåten som kan benytte seg av den kvoten vi får tilbake.

Dette medlem vil samtidig understreke at denne kritikken ikke vedgår avtaleforholdet til EU som sådan, men måten byttet organiseres på. Dette medlem mener dette kvotebyttet er i strid med grunnlaget for fordelingen mellom fartøygruppene.