Naturmangfoldloven
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er en rekke særlover som regulerer bruk av naturressursene
innenfor de ulike sektorene som olje og gass, skipstrafikk, havvind,
fiskeri, havmineraler, oppdrett, høsting av andre arter mm. Naturmangfoldloven
regulerer forvaltning av havet inn til 12 nautiske mil fra land,
mens havressursloven gjelder for hele den økonomiske sonen som er
fra 12 nautiske mil til 200 nautiske mil. Disse medlemmer mener det
kan være behov for et overordnet og samordnet lovverk som legger
juridiske føringer for bevaring av et rent og rikt hav for hele
den norske økonomiske sonen.
Disse medlemmer viser til
at utenfor 12 nautiske mil, i den norske økonomiske sonen (200 nautiske mil
fra land), gjelder lov om Norges økonomiske sone (soneloven). Denne
sonen er nedfelt i FNs havrettskonvensjon fra 1982 og gjelder for
kyststatene.
Bakgrunnen for at
soneloven ble opprettet, var både for å lovfeste bestemmelsene i
sonene og for å sikre et bærekraftig fiske. Dette fordi fiskebestandene
i farvannene ved norskekysten over tid hadde blitt truet av en stadig
større og mer effektiv utenlandsk fiskeflåte.
Disse medlemmer viser til
at loven ikke gir kyststaten suverenitet over området, men gir rettigheter over
forvaltningen av naturressursene både på havbunnen og i havområdene.
Andre stater har
rett til skipsfart i området, overflyging og til å legge undersjøiske
kabler eller vedlikeholde disse i en kyststats økonomiske sone.
Bestemmelsene i
loven er at utlendinger forbys å drive fiske og fangst i sonen,
med mindre de får adgang til slikt fiske gjennom avtaler med andre
stater. I Norges økonomiske sone mellom 12 nautiske mil og 200 nautiske
mil er det inngått fiskeriavtaler som regulerer fiskeadgang og kvoter
for Russland, EU, Færøyene, Grønland og Island.
Disse medlemmer mener at havnaturen
kan ha nytte av en helhetlig beskyttelse og mener at naturmangfoldloven
kan være en godt egnet lov, som allerede legger føringer for forvaltning
av alle våre land- og kystarealer. Loven er utformet på en slik
måte at dens virkeområde vil kunne gjelde for hele den norske økonomiske
sonen fram til territorialgrensen, dersom det er faglig grunnlag
for dette.
Disse medlemmer viser til
at dette spørsmålet også ble drøftet under behandlingen av naturmangfoldloven
i 2009, og at regjeringen Stoltenberg da skrev at de ville foreta
en grundig vurdering av hvilken form bestemmelsene i loven skulle
gis utenfor 12 nautiske mil. Det ble i tillegg understreket i Ot.prp.
nr. 52 (2008–2009) Lov om forvaltning av naturens mangfold, at det
var ønskelig å la lovens prinsipper gjelde til havs i så stor utstrekning
som mulig.
Disse medlemmer viser til
at de ulike næringene i dag er forvaltet under hvert sitt lovverk,
noe som kan føre til konflikt mellom de ulike næringenes aktivitet
i sårbare områder. Dette kan føre til at ulike næringer blir behandlet
ulikt i ett og samme område. Disse medlemmer viser videre
til at en næring kan få vern innenfor sin sektorlov, mens andre
fortsatt kan ha næringsvirksomhet etter sin sektorlov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at naturmangfoldloven i dag
er den eneste loven som tar vare på natur på tvers av ulike sektorer,
og disse medlemmer mener
derfor det er av interesse å få utredet hvor godt verktøy denne
loven kan være med tanke på å håndtere næringene på en rettferdig
måte, samtidig som man vil kunne ta vare på naturverdiene på en
helhetlig og forsvarlig måte.
Disse medlemmer mener en utredning
nå vil kunne gi et godt grunnlag for å ta en kunnskapsbasert beslutning
i etterkant.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide tydelige og forutsigbare kjøreregler for
alle næringsaktører som opererer innenfor verneområdene og SVO-områdene. Disse
kjørereglene skal også tilpasses ny næringsvirksomhet, og vise hvem
som kan ha næringsaktivitet hvor, når og på hvilken måte dette skal
foregå.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at det blir ført tilsyn for å kontrollere at
kjørereglene følges i verneområdene og SVO-områdene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at kommunene og næringsaktørene involveres
på en god måte i alle verneprosessene omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021).»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om naturmangfoldloven bør gjelde ut over
12 nautiske mil.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bidra til å sette ambisiøse planer for nødvendig
vern av sårbar natur både til lands og til havs. Det må komme tydelig
fram hvordan aktivitet i disse sårbare områdene skal kunne foregå
på en bærekraftig måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bidra til å sette realistiske mål om vern i FNs
nye naturavtale, og ut fra dette bidra til reelt vern av natur.»
«Stortinget ber regjeringen
informere og involvere Stortinget når ambisjoner om å verne natur
skal vedtas på vegne av nasjonen Norge, i de internasjonale forhandlingene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen få på plass en internasjonal ordning for registrering
av vern, slik at alle landene forplikter seg til å følge opp vernet
på samme måte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er positive til initiativ til en helhetlig
plan for bevaring av viktige områder for marin natur. Disse medlemmer mener
en slik plan må bygges på en bærekraftig ressursforvaltning hvor
bruk og utnyttelse av havets ressurser kombineres med vern og bevaring
basert på kunnskap. Disse
medlemmer mener en bærekraftig forvaltning av ressursene i
havet ligger som en forutsetning for etablering av aktivitet. Videre
mener disse medlemmer at
kunnskapsinnhenting er viktig for å se på eventuelle påvirkninger
og eventuelle pålegg om avbøtende tiltak. Disse medlemmer viser til
at nye digitale og teknologiske løsninger fortløpende tas i bruk.
Disse medlemmer viser til
at Norge har store vekst- og eksportmuligheter innen norske havnæringer. Disse medlemmer mener
at bruk av våre naturgitte fortrinn og utvikling av disse er avgjørende
for å realisere mulighetene. Disse medlemmer fremholder
at store inntekter kommer fra marin virksomhet som fiske, havbruk,
verft/skipskonstruksjon, maritim transport og petroleumsvirksomhet,
og at det er viktig å legge til rette for dette også i femtiden.
Disse medlemmer viser til
at all virksomhet vil ha et «fotavtrykk» på miljøet der ressursene
høstes. Disse
medlemmer mener vurderingen er hva som er akseptabel påvirkning
og hvordan vi kan redusere uakseptable effekter. Disse medlemmer mener vi i Norge
har tradisjon for godt samarbeid mellom næringsaktørene, forvaltningen
og forskningsmiljøene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener fiskerivirksomhet
innenfor de marine verneområdene generelt har vært i samsvar med
verneformålet. Disse
medlemmer viser også til at det har vært godt samarbeid mellom
fiskerne, forvaltningen og forskerne om etablering av nasjonalparker
i sjø. Nasjonalparkene utgjør et relativt mildt vern, hvor aktivitet
som ikke er i strid med verneformålet, som for eksempel reketråling,
må få fortsette.
Disse medlemmer mener det
ikke er prosentandel av havet som er vernet som er viktig, men at
vi forvalter bestandene og de marine økosystemene på en god måte.
Disse medlemmer viser til
at en stor utfordring for bevaring av marin natur er at det hvert
år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det
tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Disse medlemmer mener det
er en alvorlig trussel både mot dyreliv som lever i havet, men også
mot mennesker. Disse
medlemmer er bekymret for det faktum at plastforsøplingen
er økende, og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring.
Disse medlemmer er også bekymret
for de problemer som er forårsaket av plastforsøpling og dens innvirkning
på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt. Disse medlemmer viser
til at informasjonen en har om kilder til marin forsøpling i Norge,
kommer i hovedsak fra frivillig strandrydding. Det er særlig avfall
fra fiskeri- og havbruk, samt forbrukerrelatert avfall en finner
i naturen. Disse
medlemmer mener det derfor er viktige produktkategorier å
sikre kontroll over.
Disse medlemmer viser til
at kunnskapsnivået om forsøpling likevel er generelt svært mangelfullt,
og det finnes for eksempel veldig lite data om forsøplingen av havbunnen
i havet og langs kysten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet ser at det fra en del av høringsinstansene
pekes på behovet for en nasjonal plan på dette området. Disse medlemmer vil
understreke at marin verneplan fra 2004, som har betydelig plass
i denne meldingen, innebærer kraftige inngrep i lokal råderett over
marine naturressurser. Disse
medlemmer er imidlertid enig i at naturmangfold og verneverdier
skal tas skikkelig hånd om og hensyn til, slik at de marine naturressursene
våre kan forvaltes og brukes også for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke
behovet for lokal medvirkning når regjeringen skal gå videre med
gjennomføring av de resterende områdene fra marin verneplan.
Disse medlemmer viser til
det som blant annet fiskenæringen og NHO har spilt inn, at bevaring
og vern av marin natur må være kunnskapsbasert, og målet om bevaring
må veies opp mot hensynet til bærekraftig bruk. Videre pekes det
på at tiltak må være proporsjonale med de relevante bevaringsmålene,
og ikke legge unødige begrensninger på sjømatproduksjonen. Det understrekes
at en kombinasjon av vern og bruk er mulig for de fleste områder
med verneverdier, og at utnyttelse av ressurser og havbruksaktivitet
i de fleste tilfelle bør tilrådes med enkelte restriksjoner og overvåking
av verneverdiene. Disse
medlemmer deler dette synet og mener det er viktig å forhindre
at denne prosessen medfører usikkerhet for havnæringene og unødig
båndlegging av viktig areal for ressursutnyttelse.
Disse medlemmer merker seg
at det uttrykkes skepsis fra flere i forbindelse med høringen når
det gjelder å gå videre med marint vern etter naturmangfoldloven
av områder utenfor 12 nautiske mil. Det pekes fra fiskenæringen
på at man ikke kan se hva dette vil bringe av merverdi ut over forvaltningsplanens
økosystembaserte tilnærming, og disse medlemmer kan ikke se at
meldingen gir et godt svar på dette.