Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at regjeringen
med denne proposisjonen ønsker Stortingets tilslutning til at Norge skal
delta i InvestEU i perioden 2021 til 2027.
Komiteen viser til at programmet
vil gi norsk næringsliv tilgang til lån, garantier og egenkapital
fra blant andre Den europeiske investeringsbanken og Det europeiske
investeringsfondet.
Komiteen viser til at EU siden
2010 har lansert en rekke strategier og programmer for å utvikle
det indre markedet og for å stimulere til bærekraftig og inkluderende
vekst. Komiteen viser
til at InvestEU er et nytt program som samler og videreutvikler
finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer
knyttet til disse strategiene. Dette er virkemidler som tidligere
har vært organisert innenfor de enkelte rammeprogrammene og strategiene.
Samlingen under InvestEU skal utnytte og styrke synergier mellom
strategiene gjennom å stimulere til investeringer og tilgang på finansiering.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen opplyses at InvestEU kan gi viktig tilgang til en
rekke virkemidler i en størrelsesorden vi ikke tilbyr her hjemme.
Det er en sentral del av innsatsen for Europas grønne giv, styrkingen
av kapitalmarkedet i tidlige faser og utvikling av industrien i
Europa. Komiteen merker
seg at EUs ambisjon er å utløse offentlige og private investeringer
for 372 mrd. euro. Programmet står helt sentralt i EUs møte med
det grønne skiftet, helse, digitalisering og sikring av sentrale
verdikjeder i Europa.
Komiteen viser til at InvestEU
skal bidra til strategiske satsinger i EU og å finansiere prosjekter
knyttet til IPCEI-er, som er partnerskap mellom land hvor reglene for
statsstøtte gir rom for særskilte tiltak. Komiteen viser til at Norge
så langt er med i en IPCEI for hydrogen.
Komiteen viser til at gjennom
EØS-avtalen sikres Norge en mulighet til å delta i virkemidlene
under InvestEU, på like vilkår som medlemsstatene. Komiteen merker seg at den
endelige utformingen av virkemidlene, og dermed også hvilke økonomiske
forpliktelser en norsk deltakelse vil innebære, ikke er endelig
klar fra EUs side. Det er ventet at dette vil bli avklart sommeren 2021
med implementering av virkemidlene fra slutten av 2021 eller tidlig
i 2022.
Komiteen viser til at siden
norsk deltakelse i programmet reelt sett innebærer økonomiske forpliktelser over
flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til deltakelse i avgjørelsen
i EØS-komiteen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Komiteen viser videre til at
for å bidra til en rask avgjørelse og for å gjøre det mulig for
EØS/EFTA-statene å ta del i programmet så tidlig som mulig, foreslås
det i proposisjonen at Stortinget gir sitt samtykke før avgjørelsen
fattes i EØS-komiteen. Komiteen merker
seg at det er forventet avgjørelse i EØS-komiteen i juni/juli 2021.
Komiteen viser til at hvilke
virkemidler Norge skal delta i, og budsjettmessige konsekvenser
av dette, vil bli fremmet for Stortinget i tilknytning til statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
denne saken kommer til behandling i Stortinget før den er behandlet
av EØS-komiteen. Dette gjelder en rekke EØS-saker fremmet i stortingssesjonen
2020–2021. Disse medlemmer mener
sakene bør være ferdigbehandlet i EØS-komiteen før de forelegges
Stortinget.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Prop.
181 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at etter
et år med pandemi er det viktigere enn noen gang at man kommer med
tiltak som skal gi insentiver til ny og grønn vekst. InvestEU er
kommisjonens viktigste instrument for å utløse penger til Europas
grønne giv og gjenreising etter pandemien og for å nå EUs klimamål. InvestEU
forventes å mobilisere mer enn 372 mrd. euro i privat og offentlig
finansiering til prosjekter som trenger en kickstart, og som ikke
klarer å hente penger på egen hånd. Hvilke økonomiske forpliktelser
en norsk deltakelse vil innebære, er ikke endelig klart fra EUs
side. Disse medlemmer mener
det er viktig for gjenreisingen av næringslivet vårt at dette blir
behandlet av Stortinget i vår, og norsk deltakelse vil nok kunne
bli en stor utløsende faktor for å skape nye grønne arbeidsplasser
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nå fremover skal vurdere nøyaktig hvilke deler av programmet
Norge vil delta i, for å sikre at norske bedrifter kan konkurrere
om disse pengene. Disse
medlemmer påpeker at det dermed vil være svært uheldig hvis
Stortinget ikke følger opp denne saken nå i vår. Disse medlemmer mener dette
er noe næringslivet vårt trenger for å skape nye arbeidsplasser
etter pandemien.