Klima og menneskerettigheter
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at NIM velger å fokusere på forholdet mellom klimaendringer
og menneskerettigheter. NIM viser til at FNs menneskerettighetskomité
har uttalt at klimaendringer er en av de mest presserende og alvorlige
truslene mot retten til liv for nålevende og fremtidige generasjoner,
og at statene plikter å beskytte mot denne trusselen.
Flertallet viser til at NIM
presiserer at flere menneskerettigheter kan forplikte staten til
å avverge farlige klimaendringer, blant annet Grunnloven § 112 som
gir direktiv for Stortingets lovgivende makt om å ivareta klimaet
og miljøet. Ifølge Høyesterett kan Grunnloven § 112 gi «rett og
plikt» til å nekte utvinning av lokalisert petroleum dersom hensynet
til klima og miljø tilsier det. NIM viser til at FNs komité for
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitéen) har
anbefalt Norge å revurdere ytterligere utvinning av olje og gass. NIM
viser til at Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel
2 og 8 forplikter staten til å sikre innbyggerne mot livstruende
og helsefarlig risiko fra blant annet forurensning, men at Den europeiske
menneskerettsdomstol (EMD) ennå ikke har tatt stilling til klimagassutslipp.
NIM viser til at Norske domstoler ikke har vurdert samlede utslippskutt
i Norge opp mot EMK.
Flertallet viser til at NIM
peker på hvordan rettighetsvern forutsetter mulighet til uavhengig
kontroll, jf. EMK artikkel 13. NIM viser til at EMD i miljøsaker spesielt
har krevd at enhver avgjørelse, handling eller unnlatelse må kunne
overprøves av en domstol.
Flertallet viser til at NIM
påpeker at ytterst få miljøsaker prøves av domstoler i Norge. NIM
framhever at klimaloven ikke er ment å kunne håndheves av domstolene,
og har ingen regler om uavhengig kontroll, noe som kan øke risikoen
for brudd på menneskerettighetene.
Flertallet viser til at NIM
anbefaler at det vurderes opprettet en uavhengig og lovfestet klimakommisjon
med rådgivnings- og tilsynsmandat. NIM mener en klimakommisjon vil
kunne overvåke om staten etterlever forpliktelsene til å kutte i
utslipp og gi råd om hvilke klimatiltak som bør iverksettes, i tråd
med pliktene etter Grunnloven § 112, og internasjonale konvensjoner.
Flertallet viser til at NIM
på denne bakgrunn anbefaler:
«Staten
må ivareta sin menneskerettslige plikt til å sikre liv og helse
gjennom å avverge farlige klimaendringer. For å ivareta denne forpliktelsen,
bør myndighetene utrede opprettelsen av en uavhengig klimakommisjon,
med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen
av menneskerettslige klimaforpliktelser.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at klima- og
miljødepartementet (KLD) i sitt brev til komiteen mener at det ikke
er behov for å opprette et uavhengig råd eller en kommisjon. Bakgrunnen
for dette er at Miljødirektoratet (MD) i dag har hovedansvaret for
å utarbeide et klimafaglig beslutningsgrunnlag. MD samarbeider med andre
offentlige etater og miljøer, og det er ikke blitt vurdert som nødvendig
å opprette noe i tillegg. KLD mener at det fremdeles skal være MD
i samarbeid med andre etater som leverer det klimafaglige grunnlaget som
skal ligge til grunn for de politiske beslutningene. I tillegg vises
det til at ESA kontrollerer Norges rapportering og vurderer hvordan
vi ligger an. Slik disse
medlemmer ser det bør man likevel stille følgende spørsmål:
-
Gjør statene nok
for å beskytte sine borgere mot en kommende klima- og naturkatastrofe?
-
Hvilke rettigheter
har folk som bor i en stat som tar slikt på alvor?
-
Hvor deriveres de
rettighetene fra – er det fra nasjonale eller internasjonale lover?
-
Vil opprettelse
av en klimakommisjon løfte klimasaken ut av klimapolitikken og over
i en annen sfære?
Disse medlemmer viser
til at det i NIMs rapport vises til at stater og selskaper saksøkes
stadig oftere for klimagassutslipp, verden over. Minst 40 slike
søksmål er basert på menneskerettigheter. Slik disse medlemmer ser det, er
det ingen tvil om at det vil komme flere klimarelaterte søksmål
framover. Derfor er det viktig å finne ut av både hvordan vi forholder
oss til dem, og hvordan vi forebygger dem. For dette handler etter disse medlemmers mening
om klimarisiko, og den blir ikke mindre.
Disse medlemmer mener klimaproblemet
er et av de mest krevende problemer vi står ovenfor, og det er åpenbart
at klimaendringene kan true menneskerettighetene på ulike måter.
Men det kan også klimapolitikken. Nettopp fordi det er et så eksistensielt
spørsmål med konsekvenser som vil påvirke alle deler av samfunnet,
er det spesielt viktig å sikre en legitim politikk. En rettsliggjøring
av klimapolitikken kan i verste tilfelle gjøre den mindre legitim
og dermed skape mindre aksept hos folk. I tillegg kommer manglende
konsensus om hvordan en god klimapolitikk bør utformes og gjennomføres.
Det som taler for
en menneskerettslig vurdering slik disse medlemmer ser det, er
nettopp uenighetene om virkemidlene og tiltakene for en effektiv
klimapolitikk som tar oss i mål i tide. Manglende konsensus, som er
vist til over, kan medføre at man ikke gjør det man trenger til
tross for at alle er enige om at man skal gjøre det. Resultatet
blir at klimamålene skyves på og utslippskuttene lempes fra en sektor
til en annen av politiske grunner. Slik disse medlemmer ser det, er
argumentet for en klimakommisjon derfor at den kan bidra til å tvinge
fram vanskelige valg, og om nødvendig upopulære beslutninger, også
når det er uenighet om tiltakene. Disse medlemmer mener derfor
at det kan være gode grunner til å utrede en klimakommisjon, men
at en slik kommisjon i så fall bør forankres i klimaloven som nå
ligger til behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil også understreke
at en slik utredning må ta inn i vurderingen at ikke bare klimaendringer,
men også klimarisiko, (fare for framtidige byrder også i form av
å skyve foran seg fryktelig vanskelige utslippskutt) er relevant
i forhold til menneskerettighetene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til vedlagt svarbrev fra statsråden der det
blir pekt på at det er Miljødirektoratet, i tett samarbeid med andre
offentlige etater og fagmiljøer, som har hovedansvaret for å utarbeide
et klimafaglig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer viser videre
til at selv om klimaloven ikke er ment å kunne håndheves av domstolene,
inneholder den en omfattende rapporteringsbestemmelse som sier at
regjeringen årlig skal gi Stortinget en redegjørelse om gjennomføringen
av Norges klimamål.
Disse medlemmer mener at denne
bestemmelsen i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for etterlevelse og
kontroll av den til enhver tid sittende regjerings oppfølging av
klimamålene. Disse
medlemmer mener videre at dagens forvaltningsstruktur på området
fungerer godt, og er enige med Klima og miljødepartementet (KLD)
i at det også i fremtiden bør være Miljødirektoratet i samråd med
aktuelle etater som leverer det klimafaglige grunnlaget som skal
ligge til grunn for de politiske beslutningene.
Disse medlemmer viser videre
til at ESA årlig vil kontrollere og vurdere om Norge følger opp
sine klimaforpliktelser i tråd med klimaavtalen med EU, og hvert femte
år gjennomføre omfattende revisjoner av utslippsbudsjettene for
ikke-kvotepliktige utslipp. Ved brudd på forpliktelsene i klimaavtalen
med EU, risikerer Norge å bli tatt til EFTA-domstolen.
Disse medlemmer mener at klimaendringene har
alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur. Det er ikke
lenger et spørsmål om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal
gjøre det. Norge har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å
kutte utslippene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen la frem Klimaplan 2021–2030 i januar 2021. Klimaplanen utgjør
et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk og viser veien for
hvordan Norge skal omstille samfunnet frem mot 2030 for å nå klimamålet.
Norges forpliktelser fremover er svært ambisiøse og viser at klima
er et prioritert politikkområde. Disse medlemmer vil for øvrig
minne om at utslippene har gått ned siden 2013 og er nå på sitt
laveste siden 1993. Utslippene skal videre ned.
Det er disse medlemmers klare
oppfatning at Norge tar klimaspørsmålet på høyeste alvor, at forvaltningen
ivaretar behovet for et etterrettlig kunnskapsgrunnlag, og at det
er etablert gode rapporterings- og kontrollmekanismer både nasjonalt
og internasjonalt. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at det ikke
er behov for å utrede å opprette en uavhengig klimakommisjon eller
et uavhengig klimaråd med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt
og overvåke etterlevelsen av menneskerettslige klimaforpliktelser.
Disse medlemmer har for øvrig
merket seg at NIM leverte et skriftlig innlegg til Høyesterett i
forbindelse med det såkalte klimasøksmålet mot staten, i medhold
av tvisteloven § 15-8. Bakgrunnen for rettssaken var uenighet om
på hvilken måte Grunnloven § 112 setter grenser for vedtatt oljepolitikk
og øvrige lovgivning, videre om forvaltningspraksis innenfor sektorlovgivningen
var i konflikt med grunnlovsbestemmelsen, og endelig om hvorvidt
det var begått konkrete saksbehandlingsfeil av så stor betydning
at forvaltningsvedtaket kunne kjennes ugyldig.
Disse medlemmer viser til
at Høyesterett ved plenumsavgjørelse i desember 2021 ga staten enstemmig
medhold i at konsesjonstildelingen var forenelig med Grunnloven
§ 112, men at det fra et mindretall på fire dommere ble problematisert
sider ved saksbehandlingen, uten at de påståtte feil ble funnet
å være av en slik betydning at det skulle ha innvirket på resultatet,
og dermed bli ugyldig.
Disse medlemmer mener det
ikke er uproblematisk at et eksternt organ for Stortinget gir rettslige
råd til en part i en ordinær rettstvist da det kan skape uklarhet
om institusjonen handler på vegne av Stortinget.
Disse medlemmer anerkjenner
at NIM utfører sine oppgaver uavhengig og selvstendig, og bestemmer selv
hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Disse medlemmer må etter dette
presisere at NIM hverken er gitt noe fortolkningsprerogativ overfor
de alminnelige lovvedtak Stortinget treffer, eller overfor anvendelsen
av grunnlovsbestemmelser på konkrete forhold.
Disse medlemmer fremholder
dette som en prinsipiell betraktning som må gjelde uansett utfall
av Høyesteretts plenumsdom, men kan allikevel ikke la det forbli
ukommentert at NIM som i sitt mandat skal være rådgiver for Stortinget
i viktige menneskerettighetsspørsmål, har kommet i skade for å ta
feil av forfatningsmessige prinsipper.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig i NIMs argumenter om
behovet for en uavhengig klimakommisjon, og fremmer på bakgrunn
av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede opprettelsen av en uavhengig klimakommisjon,
med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen
av menneskerettslige klimaforpliktelser.»