Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at hjelpemiddelordningen er en viktig
del av velferdspolitikken i Norge for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
og helseutfordringer. Komiteen viser
til at ansvaret for hjelpemiddelforvaltningen i Norge er delt mellom
Helse- og omsorgsdepartementet, som forvalter spesialisthelsetjenesteloven og
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og Arbeids- og sosialdepartementet,
som forvalter folketrygdloven. Stønad til hjelpemidler tildeles
gjennom folketrygdloven. Komiteen viser til at kommunen
har ansvar for å sikre bruker og pasient nødvendige helse- og omsorgstjenester
i henhold til omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5, jf.
§ 3-1, og at det å avdekke og utrede behov for hjelpemidler (ved
vesentlige og varige behov over to år) som finansieres gjennom folketrygden,
samt å finansiere hjelpemidler ved midlertidige behov (under to
år), følger av dette ansvaret. Komiteen viser til at et smidig
samarbeid mellom førstelinjen (helsetjenesten i kommunen) og hjelpemiddelsentralene
er viktig for å sørge for at personer med funksjonsnedsettelser
får et best mulig og helhetlig tilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at et fungerende samarbeid mellom stat og kommune er viktig
for å sikre at brukerne av hjelpemidler får tjenester som er så
smidige og lite byråkratiske som mulig. Flertallet kjenner i likhet
med forslagsstillerne til at det finnes eksempler der en unødig
streng tolkning av reglene har satt brukere i en uheldig situasjon,
men mener det er uklart hvorvidt forslagsstillernes forslag til vedtak
vil løse disse utfordringene.
Flertallet viser til at det
som hovedregel skilles mellom hjelpemidler som er egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere
for et varig funksjonstap, som dekkes av folketrygdloven, og hjelpemidler
ved midlertidig behov for habilitering og rehabilitering, som dekkes
av omsorgstjenesteloven og er kommunens ansvar. Flertallet viser imidlertid
til at det ved søknad om hjelpemidler hos hjelpemiddelsentralen
blir gjort en individuell og konkret vurdering av søkers behov og
formål med stønaden, og at hjelpemiddelet kan dekkes av folketrygden
i de tilfellene der det samme hjelpemidlet har flere formål (for
eksempel både behandlende og funksjonsavhjelpende effekt).
Flertallet mener representantforslaget
peker på viktige utfordringer med gråsonetilfeller som gjør at brukere
opplever «å falle mellom to stoler». Flertallet viser i den forbindelse
til Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å digitalisere hjelpemiddelområdet
for å kunne skape sømløse digitale løsninger mellom bruker, kommune
og etat, som et eksempel på et pågående arbeid med den hensikt å
løse slike tilfeller.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til statsrådens svarbrev av 28. april 2021, der det vises
til at dagens ansvarsfordeling mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten når
det gjelder hjelpemidler, kan medføre gråsoner som gjør at tilbudet
til den enkelte ikke blir optimalt. Samtidig vises det til at en
endring i lov og ansvarsdeling trolig ikke vil føre til at alle
gråsoner opphører, men at andre typer tiltak for å skape sømløse
og sammenhengende tjenester kan være mer hensiktsmessige.
Dette flertallet viser til
Stortingets behandling 30. januar 2018 av Representantforslag 57
S (2017–2018) om forbedringer av hjelpemiddelordningen, jf. Innst.
101 S (2017–2018). Dette
flertallet viser til at Stortinget i den forbindelse, mot
stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fattet sju vedtak
for en bedret hjelpemiddelordning. Stortinget vedtok etter innspill
fra brukerorganisasjonene å skrinlegge overføring av ansvaret for
hjelpemidler fra stat til kommune. Videre ble regjeringen pålagt
å forenkle administrative rutiner, forbedre tilgangen til et bredere
spekter av ulike hjelpemidler, utvikle bedre IKT-løsninger for en
smidigere samhandling mellom bruker, stat og kommune, innføre brukerpass
ved alle hjelpemiddelsentraler og sikre god informasjon og forutsigbarhet
for brukerne, styrket fagkompetanse og kapasitet i førstelinjen
samt økt kvalitet når det gjelder høreapparater og ortopediske hjelpemidler.
Dette flertallet viser til
statsrådens svarbrev, der det fremgår at Arbeids- og velferdsetaten
er i gang med en digitalisering av hjelpemiddelområdet, i tråd med
Stortingets vedtak. Dette
flertallet viser til felles komitémerknad i forbindelse med
Stortingets behandling av Representantforslag 57 S (2017–2018),
jf. Innst. 101 S (2017–2018):
«Komiteen viser til
den samfunnsøkonomiske analysen av hjelpemidler som Norges Handikapforbund, Norsk
Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon fikk
utarbeidet av Menon Economics i mai 2017 (http://www.nhf.no/arkiv/hoyekostnader-ved-a-flytte-bolighjelpemidler-til-kommunene). Hovedbudskapet
i rapporten viser at hjelpemidler og dagens modell gir samfunnsøkonomisk
gevinst. Funksjonshemmede kan leve aktive liv, bo selvstendig og delta
i utdanning og arbeid. Alternativet til en helhetlig og forutsigbar
hjelpemiddelordning vil være passivitet, økt personhjelp og institusjon,
noe som verken tjener funksjonshemmede eller samfunnet.
Komiteen ser i likhet
med utvalget et stort behov for at det utvikles bedre IKT-løsninger
på hjelpemiddelområdet, både for å bedre samhandlingen mellom stat
og kommune og for å ivareta brukernes informasjons- og medvirkningsbehov
på en bedre måte. Utviklingen av bedre IKT-løsninger må ha som mål
å gi en forenklet og forbedret forvaltning, bedre kostnadskontroll,
raskere levering, bedre faglig samhandling, sterkere brukermedvirkning,
selvbetjeningsløsninger og muligheter for innsyn i egen sak.»
Dette flertallet fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte og i samarbeid med funksjonshemmedes
organisasjoner rapportere tilbake til Stortinget hvilke resultater
som er oppnådd gjennom iverksetting av Stortingets vedtak om forbedringer
av hjelpemiddelformidlingen (jf. stortingsvedtakene nr. 429–435
av 30. januar 2018).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser ikke at endringer i
lov og ansvarsdeling mellom stat og kommune er det som skal til
for å gjøre tjenesten for brukerne mer sømløs og ubyråkratisk. Disse medlemmer viser
til at systemet ellers har nokså tydelige og velkjente grenser for
hvilke hjelpemidler kommunen skal finansiere, og hvilke hjelpemidler
staten skal finansiere, og mener det viktigste for å løse gråsonetilfellene
er å fortsette arbeidet med å utvikle sømløse tjenester som gjør
samarbeidet enklere og mer effektivt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at mange brukere opplever at ansvarsdelingen mellom stat og
kommune, samt rigid forståelse av reglene, kan sette brukere med
behov for hjelpemidler i en uheldig situasjon. I bakgrunnen for
forslaget vises det til et eksempel som illustrerer dette godt,
der en bruker ved første hjelpebehov fikk stårullestol som ledd
i behandlingen, men deretter fikk avslag ved søknad om fornyelse
fordi en ikke lenger så stårullestol som et behandlingshjelpemiddel
og henviste bruker til ordinær rullestol – til tross for at den
kostet det samme. Disse
medlemmer mener det kan være gode grunner for å sikre at bruker
får hjelpemidler tildelt av egen hjemkommune istedenfor fra en overordnet
statlig myndighet lenger fra bruker. Det kan etter disse medlemmers syn likevel
ikke være slik at en ansvarsdeling mellom stat og kommune praktiseres så
rigid at der en bruker selv ønsker og mener å ha bedre nytte av
en stårullestol fremfor en ordinær rullestol, uten at det koster
det offentlige mer, får avslag på søknad om et slikt hjelpemiddel.
Eksempelet kan vise at en tidligere deling av ansvar mellom kommune
og stat ved tildeling av behandlingshjelpemidler og med formål om
å bedre brukers funksjonsevne i dagligdagse gjøremål, ikke lenger
er hensiktsmessig.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag til endringer i lov
og i ansvarsdelingen for tildeling av hjelpemidler, slik at brukers
behov og ønsker kan imøtekommes der det ikke ligger andre tungtveiende
hensyn til grunn.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at mennesker som har hatt en type hjelpemiddel,
får det hjelpemiddelet på nytt når det skal fornyes, dersom brukeren
selv ønsker det.»