Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 268 S (2020–2021)
om å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet og sikre flere fast
jobb.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at den norske samfunnsmodellen og trepartssamarbeidet
har sikret høy verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet. For
næringslivet er et organisert arbeidsliv et viktig konkurransefortrinn
– det gir økt produktivitet, lojale ansatte og tilgang på riktig
kompetanse.
Flertallet viser til at denne
modellen i dag utfordres på flere områder; av lav organisasjonsgrad
innen flere bransjer, løsere tilknytning til arbeidslivet, og av useriøse
og kriminelle aktører som stadig blir mer profesjonelle. Flertallet viser
til at dersom vi skal sikre at den norske modellen skal overleve
også i fremtiden, så kreves det politisk innsats og vilje.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, legge til
rette for og ta aktivt i bruk forpliktende avtaler om lån av arbeidskraft
mellom produksjonsbedrifter, som gjør at permitterte kan bidra i
andre sektorer med arbeidskraftmangel.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å styrke byggebransjens varslingskanaler
for arbeidslivskriminalitet, Fair Play Bygg Norge og Byggebransjens Uropatrulje,
i statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer
slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer
og konkurskarantene.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven
§ 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som
gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder
ved overdragelser fra konkursbo.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som tydelig definerer kriterier for
når en arbeidsgiver skal kunne bruke selvstendige oppdragstakere,
for eksempel begrenset til når arbeidets karakter tilsier det og
arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag om at arbeidsmiljøloven § 14-9
andre ledd bokstav a endres til ordlyden som gjaldt før 2015: ‘Når
arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det
som ordinært utføres i bedriften.’»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i serveringsloven
som sikrer at kommuner kan håndheve krav til lønns- og arbeidsvilkår
i sektoren, herunder krav om at arbeidsgiver må dokumentere overholdelse
av allmenngjort minstelønn for bransjen for å få serveringsbevilling.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som tydeligere definerer hva som
er sesongarbeid, slik at arbeid som strekker seg over store deler
av året, ikke kan defineres som sesongarbeid.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal seriøsitetsmodell
for offentlige oppdrag og innkjøp med utgangspunkt i modellene som
er utviklet i kommuner som blant annet Skien, Bodø og Oslo, og utrede
hvordan man kan utvide seriøsitetsmodellen til også å omfatte andre
bransjer. Det må være et krav at bedrifter som får oppdrag, har
tariffavtale eller minimum følger de lønns- og arbeidsvilkår som
gjelder for den aktuelle bransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen om å legge frem en årlig kartlegging av utviklingen
i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, innleie samt faste
og midlertidige ansettelsesforhold, og at dette legges frem for
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.»
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et pilotprosjekt for regionale norskopplæringssentre
for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige aktører og partene
i arbeidslivet. Senteret skal tilby gratis norskopplæring og andre
relevante tjenester til arbeidsinnvandrere, og tilbudet skal ha
en innretning som stimulerer til fagforeningsmedlemskap.»
Flertallet viser
videre til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1
S (2020–2021), jf. Innst. 15 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
gjøre nødvendige endringer i forskrift om ledelse, organisering
og medvirkning som sikrer at det stilles spesifikke krav til vurderinger
og risikoreduserende tiltak for arbeidsskader når arbeidsgivere
benytter innleide og utenlandske arbeidstakere, herunder krav til
vurdering av språkkompetanse og språkopplæring.»
Forslaget ble nedstemt
av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven
som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor
allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av
landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å doble fagforeningsfradraget
i statsbudsjettet for 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det norske arbeidslivet skal være trygt, godt og velorganisert,
og at alle som ønsker å jobbe heltid, skal få muligheten til det.
Hovedregelen er hele, faste stillinger, og i dag har omtrent 3 av
4 en heltidsstilling. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning
viser at andelen fast ansatte har økt de siste 25 årene. Samtidig er
det ingen tegn til økt bruk av midlertidige ansettelser. Det er
god helse i å kunne jobbe, og arbeid er den mest effektive medisinen
mot fattigdom. Et arbeidsliv må gi rom for ulike mennesker i ulike
situasjoner.
Disse medlemmer viser videre
til at organisasjonsgraden er høy i internasjonal sammenheng. De
siste ti årene har andelen fagorganiserte ligget stabilt på 49–50
pst. av de sysselsatte, og Fafo anslo andelen til å være over 50
pst. i oktober 2020. Ifølge SSB økte andel fagorganiserte med om
lag 37 000 medlemmer i 2020.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har tatt flere initiativ til å drøfte utviklingstrekk
og utfordringer med partene i arbeidslivet. I 2019 ble det satt ned
et utvalg for å vurdere om dagens rammeverk for arbeidsgiveransvar
og for de som utfører arbeid med ulike tilknytningsformer, er tilstrekkelig
tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig for dagens og fremtidenes arbeidsliv.
Dette partssammensatte utvalget kommer med sin innstilling sommeren
2021.
Disse medlemmer viser videre
til at utfordringer med å opprettholde, og eventuelt styrke, organisasjonsgraden
i arbeidslivet er tatt opp i drøftinger mellom myndighetene og partene
i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor alle hovedorganisasjonene
i arbeidslivet deltar. En arbeidsgruppe under rådet skal legge frem
sine vurderinger og innspill til tiltak før sommeren.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig med informasjon og opplæring for å legge til rette
for at utenlandske arbeidstakere kan ivareta sine rettigheter og plikter
i norsk arbeidsliv. Dette er blant tiltak som tas opp i regjeringens
strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er blitt utformet i dialog
med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til at det vil være naturlig å ta utgangspunkt i dialogen med partene
i arbeidslivet, når en skal drøfte videre utfordringer og mulige
tiltak som gjelder det organiserte arbeidslivet og reguleringer
som fremmer hele, faste stillinger. Disse medlemmer ser frem til
å følge utvalgenes arbeid og vurdere forslagene som eventuelt legges
frem.
Disse medlemmer støtter på
bakgrunn av dette ingen av de fremlagte forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det norske arbeidslivet i stor
grad fungerer godt, det er godt samarbeid mellom arbeidsgiver og
arbeidstakere, og de aller fleste arbeidstakere trives på jobben. Disse medlemmer mener
det er viktig at lovverket sørger for at arbeidslivet skal være
trygt og godt for alle arbeidstakere, uavhengig om de velger å være
organisert eller ikke. Disse
medlemmer er bekymret for de useriøse aktørene vi har i arbeidslivet,
og mener det er viktig å slå hardt ned på arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet rammer den enkelte arbeidstaker, samfunnet
og alle de lovlydige bedriftene som blir utkonkurrert av useriøse
aktører som får konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil derfor
fortsette å styrke Arbeidstilsynet, politiet, a-krimsentrene og
andre offentlige instanser som kan bidra til å få fjernet useriøse
aktører og straffet aktørene bak.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om at EØS-borgere utenom Norden
må kunne dokumentere ansettelseskontrakt med tariffvilkår for å
få arbeidstillatelse.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å øke fagforeningsfradraget
i statsbudsjettet for 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader
og forslag i forbindelse med behandling av Representantforslag 21
LS (2020–2021), jf. Innst. 97 L (2020–2021).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en tiltakspakke mot innleie som forbyr
bruken i utsatte områder i forskrift etter arbeidsmiljøloven § 14-12
(5), og en plan for å stanse private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter,
fra å drive utleie av arbeidskraft.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne arbeidsmiljøloven
§ 14-9 andre ledd bokstav f.»