Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 101 LS (2019–2020), der Samferdselsdepartementet
foreslår endringer i jernbaneloven mv. som en del av arbeidet med
å gjennomføre den såkalte fjerde jernbanepakke i norsk rett. I denne innstillingen
behandles forslaget til lovendringer. Komiteen viser videre til Innst.
526 S (2020–2021) for behandlingen av spørsmålet om Stortingets
samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om
et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde
jernbanepakke.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at det i proposisjonen uttales at gjennomføring i norsk rett
av rettsaktene som omfattes av de to EØS-komitébeslutningene, krever
visse endringer i jernbaneloven og mer omfattende endringer i underliggende forskrifter.
De nye rettsaktene i jernbanepakken handler blant annet om å forenkle
og harmonisere prosessene for å gi tillatelser til kjøretøyer og
sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak. I den forbindelse vil
Den europeiske unions jernbanebyrå («European Union Agency for Railways»
– omtales videre som ERA eller byrået) få en utvidet rolle.
Flertallet merker seg videre
at regelverket i fjerde jernbanepakke innebærer at det i visse tilfeller
skal treffes vedtak av ERA. Dette er begrenset til å gjelde vedtak om
å utstede felles europeisk sikkerhetssertifikat og tillatelse til
å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omsetning som vil ha gyldighet
i alle EØS-stater, avgrenset av det angitte bruksområdet. For å
gjennomføre dette i norsk rett er det behov for å klargjøre flere
bestemmelser i jernbaneloven og oppstille en tydelig hjemmel for at
ERA kan treffe vedtak med gyldighet i Norge overfor norske rettssubjekter.
Videre fastsetter
rettsaktene i fjerde jernbanepakke at det som utgangspunkt skal
være fri tilgang til de nasjonale jernbanenettene. Det foreslås
derfor i proposisjonen endringer i jernbaneloven i bestemmelsen
om trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, for å gi jernbaneforetak
tilgang til nettet slik det er regulert i direktiv (EU) 2016/2390.
Flertallet viser også til at
fjerde jernbanepakke innebærer nye krav til konkurranseutsetting
av persontrafikk. Dette medfører ikke behov for endringer i jernbaneloven,
men den reviderte kollektivtransportforordningen vil måtte tas inn
i norsk rett ved en gjennomføringsforskrift.
Flertallet merker seg videre
at det i proposisjonen foreslås enkelte andre endringer i jernbaneloven som
anses nødvendige i forbindelse med praktiseringen av loven, men
som ikke er knyttet til gjennomføring av en rettsakt. Endringene
gjelder krav til hjemmel for å kreve politiattest, en ny hjemmel
for overtredelsesgebyr, omskriving av hjemmelen for saksbehandlingsgebyr
og omskriving av bestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranse
om avtaler om persontransport som offentlig tjeneste. Det foreslås
videre å innføre en hjemmel i jernbaneundersøkelsesloven som gir
Statens havarikommisjon for transport mulighet til å begjære obduksjon
for å kunne fastslå dødsårsak ved ulykke, i tråd med bestemmelsene
i luftfartsloven. I tillegg foreslås det å oppheve den delen av
yrkestransportloven § 36 som omhandler jernbane, da dette nå dekkes av
jernbaneloven § 6 b.
Flertallet viser til at Europas
jernbanesystemer er fragmenterte, og at de fleste land har sine
egne teknologiske standarder, trafikkregler og systemer.
Flertallet påpeker at dette
ikke bare er en utfordring på kontinentet, men også i grensekryssende
trafikk mellom Norge og Sverige, og at jernbanepakkens formål er
å standardisere grensekryssende trafikk i EU og EØS-området og etablere
et felles jernbaneområde.
Flertallet viser videre til
at EUs fjerde jernbanepakke inneholder et sett av direktiver og
forordninger der formålet er å bidra til et effektivt europeisk
marked for jernbanetjenester og -produkter.
Flertallet peker på at proposisjonen
inneholder forslag til lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre
fjerde jernbanepakke i norsk rett. Flertallet slutter seg til
forslagene til lovendringer som beskrevet i proposisjonen.
Flertallet framholder at innlemmelsen
av fjerde jernbanepakke forutsetter Stortingets samtykke til deltakelse
i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av
direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene
som utgjør fjerde jernbanepakke. Flertallet bemerker at implementeringen
krever at EUs jernbaneorgan får myndighet i visse spørsmål.
Flertallet viser i den forbindelse
til at Høyesterett i sin betenkning av 26. mars 2021 uttaler at
Stortinget kan avgi slik myndighet med simpelt flertall:
«Den myndighetsoverføringen som etter
reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå,
går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes
som lite inngripende.»
Dette er nærmere omtalt i Innst. 526 S (2020–2021)].
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Innst. 526 S (2020–2021) og gjentar ikke disse
i denne innstillingen.
Etter en helhetsvurdering
mener disse medlemmer det
ikke er riktig å slutte seg til innholdet i EUs fjerde jernbanepakke. Disse medlemmer vil
derfor gå imot de lovendringer som er foreslått, og forslaget om samtykke
til de aktuelle beslutningene i EØS-komiteen om innlemmelse av aktuelle
direktiver og rettsakter i EØS-avtalen.