I Prop. 101 LS (2019–2020)
foreslår Samferdselsdepartementet endringer i jernbaneloven som
en del av arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernbanepakke
i norsk rett. Departementet foreslår videre enkelte øvrige lovendringer
som det gjennom praktiseringen av loven har vist seg å være behov
for. I tillegg til lovendringer omhandler proposisjonen også samtykke til
deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen
av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og
rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke. Lovendringene behandles i
denne innstillingen, mens spørsmålet om Stortingets samtykke behandles
i Inns. 526 S (2020–2021).
EUs fjerde jernbanepakke
omhandler tekniske regler om kjøretøy, infrastruktur og sikkerhetsarbeidet
i foretakene, samt regler om strukturelle forhold i sektoren og
markedet foretakene opererer i. Den første delen av fjerde jernbanepakke
ble endelig fastsatt 11. mai 2016 og består av
-
ny forordning om
Den europeiske unions jernbanebyrå, ERA: Europaparlaments- og rådsforordning (EU)
2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og
om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004
-
omarbeiding av sikkerhetsdirektivet:
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai 2016
om jernbanesikkerhet (omarbeiding)
-
omarbeiding av samtrafikkdirektivet:
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016
om samtrafikkevnen i Den europeiske unions jernbanesystem (omarbeiding).
Den andre
delen av fjerde jernbanepakke ble endelig fastsatt 14. desember
2016 og består av
-
endringer i kollektivtransportforordningen:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 av 14. desember
2016 om endring av forordning (EF) nr. 1370/2007 med hensyn til
åpning av markedet for innenlands persontransport med jernbane
-
endringer i direktivet
om et felles europeisk jernbaneområde: Europaparlaments- og rådsdirektiv
(EU) 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av direktiv 2012/34/EU
med hensyn til åpning av markedet for innenlands persontransport
med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen.
Det redegjøres
i proposisjonen for at alle de fem opplistede direktivene og forordningene
i fjerde jernbanepakke er oppdaterte versjoner av rettsakter som
allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og rettsakter som er gjennomført
nasjonalt i Norge. Gjennomføring i norsk rett av rettsaktene som
omfattes av de to aktuelle EØS-komitébeslutningene krever imidlertid
visse endringer i jernbaneloven og mer omfattende endringer i underliggende
forskrifter. Statens jernbanetilsyn har gjennomført egne høringer
av disse parallelt med forberedelsen av lovendringene. Endringer
i forskriftene kan ikke foretas før etter at lovendringene er vedtatt.
I tillegg er det vedtatt en rekke gjennomføringsrettsakter med hjemmel
i de opplistede rettsaktene, som det ikke er nødvendig med lovendring
for å gjennomføre i norsk rett. Også slike delegerte gjennomføringsrettsakter
må likevel innlemmes i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen, og
de utgjør dermed en del av EØS-komitébeslutningene og er nærmere
beskrevet i proposisjonen.
De nye reglene i
jernbanepakken handler blant annet om å forenkle og harmonisere
prosessene for å gi tillatelser til kjøretøyer og sikkerhetssertifikater
til jernbaneforetak. I den forbindelse vil Den europeiske unions jernbanebyrå
(«European Union Agency for Railways» – omtales videre som ERA eller
byrået) få en utvidet rolle.
Det følger av rettsaktene
at det i visse tilfeller skal treffes vedtak av ERA. Dette er begrenset
til å gjelde vedtak om å utstede felles europeisk sikkerhetssertifikat
og tillatelse til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omsetning
som vil ha gyldighet i alle EØS-stater, avgrenset av det angitte
bruksområdet. For å gjennomføre dette er det behov for å klargjøre
flere bestemmelser i jernbaneloven og oppstille en tydelig hjemmel
for at ERA kan treffe vedtak med gyldighet i Norge overfor norske
rettssubjekter.
Videre krever fjerde
jernbanepakke at det som utgangspunkt skal være fri tilgang til
de nasjonale jernbanenettene. Departementet foreslår derfor endringer
i jernbaneloven i bestemmelsen om trafikkeringsrett på det nasjonale
jernbanenettet, for å gi jernbaneforetak tilgang til nettet slik
direktiv (EU) 2016/2390 fastsetter.
De foreslåtte endringene
er nærmere beskrevet i proposisjonen kapittel 5–8.
Fjerde jernbanepakke
innebærer også nye krav til konkurranseutsetting av persontrafikk.
Det vil ikke medføre behov for endringer i jernbaneloven, men den reviderte
kollektivtransportforordningen vil måtte tas inn i norsk rett ved
en gjennomføringsforskrift. De foreslåtte endringene er nærmere
beskrevet i proposisjonen kapittel 9.
Departementet foreslår
enkelte andre endringer i jernbaneloven som anses nødvendige i forbindelse
med praktiseringen av loven, men som ikke er knyttet til gjennomføring
av en rettsakt. Endringene er omtalt i proposisjonens kapittel 10
til 13, og gjelder krav til hjemmel for å kreve politiattest, en
ny hjemmel for overtredelsesgebyr, omskriving av hjemmelen for saksbehandlingsgebyr
og omskriving av bestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranse
om avtaler om persontransport som offentlig tjeneste.
Videre foreslår departementet
å innføre en hjemmel i jernbaneundersøkelsesloven som gir Statens havarikommisjon
for transport mulighet til å begjære obduksjon for å kunne fastslå
dødsårsak ved ulykke, i tråd med bestemmelsene i luftfartsloven.
Endringen er omtalt i proposisjonens kapittel 15.
Til slutt foreslår
departementet å oppheve den delen av yrkestransportloven § 36 som
omhandler jernbane, da dette nå dekkes av jernbaneloven § 6 b. Denne endringen
omtales i proposisjonens kapittel 16.
De økonomiske og
administrative konsekvensene av gjennomføringen av rettsaktene som
inngår i fjerde jernbanepakke vil etter departementets vurdering
samlet sett kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettramme. Både
ERA-forordningen og jernbanesikkerhetsdirektivet innebærer, for
Statens jernbanetilsyn, besparelser på noen områder, og økt belastning
på andre områder. Det er ikke behov for nye stillingshjemler i Statens jernbanetilsyn.
De øvrige lovendringene som foreslås har ikke sammenheng med fjerde
jernbanepakke, men anses nødvendige i forbindelse med praktiseringen
av loven. Forslagene er stort sett presiseringer av allerede eksisterende
lovhjemler. Dermed er de økonomiske og administrative konsekvensene
av de øvrige lovendringene som foreslås begrenset, og dekkes innenfor gjeldende
budsjettrammer.