1.1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmes
forslag til endringer i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om
obligatorisk tjenestepensjon og allmenngjøringsloven, som særlig
skal bidra til forsterket strafferettslig og administrativ oppfølging
av arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet
har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.
Skal man ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må arbeidslivets
spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes.
Det er to hovedforslag
i proposisjonen. For det første legges det frem forslag om en ny
bestemmelse i straffeloven som skal gi grunnlag for straff for såkalt
«lønnstyveri». Lønnstyveribegrepet er ganske nytt i den norske diskusjonen,
og er særlig satt på dagsorden av enkelte fagorganisasjoner. Slik
lønnstyveribegrepet brukes, rommer det et bredt spekter av situasjoner
hvor fellesnevneren er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers
lønn eller annen godtgjøring. Det typiske eksempelet er at det ikke
betales lønn i det hele tatt eller at lønnen er for lav i forhold
til hva som følger av lov eller avtale.
I sammenheng med
forslaget om å fastsette straffansvar for lønnstyveri, legger departementet
også frem forslag om å høyne strafferammen i arbeidsmiljøloven for
så vidt gjelder arbeidsgivers ansvar for brudd på lovens straffesanksjonerte
bestemmelser, forslag om å innføre straffansvar for brudd på lov
om obligatorisk tjenestepensjon samt forslag om en presisering i
allmenngjøringsloven som klargjør at arbeidsmiljømyndighetene har
full påleggskompetanse etter loven, og at det derfor også skal kunne
gis pålegg om oppfyllelse av selve den lønnsforpliktelse som følger
av et allmenngjøringsvedtak.
Det andre hovedforslaget
i proposisjonen gjelder innføring av en ny lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven om
at lønn og annen godtgjøring fra arbeidsgiver som den klare hovedregel
skal utbetales via bank. Forslaget innebærer at det i utgangspunktet
vil være forbudt å utbetale lønn og lignende godtgjøring i kontanter.
Videre foreslås det at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å føre
tilsyn med en slik bestemmelse.
Endelig legges det
frem et forslag til en endring i arbeidsmiljøloven som skal gi Arbeids-
og sosialdepartementet hjemmel til å fastsette forskrifter om en
offentlig godkjenningsordning for bilbransjen, nærmere bestemt virksomheter
som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon
av motorvogn. Arbeidsmiljøloven § 4-1 gir i dag hjemmel for Arbeidstilsynets godkjenningsordning
for renholdsvirksomheter. I lovproposisjonen foreslås det at denne
hjemmelsbestemmelsen utvides til også å romme de nevnte tjenestene innenfor
bilbransjen.
Det ble sendt ut
to høringsbrev, 1. oktober 2020 og 21. desember 2020.
I høringsbrevet 1. oktober
2020 ble det sendt to høringsnotater med forslag til tiltak som
særlig tok sikte på å forhindre arbeidslivskriminalitet knyttet
til betaling av lønn og annen godtgjørelse.
Hovedforslaget i
høringsnotatet «Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme
ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv.» var et forslag
om å innføre en egen straffebestemmelse i arbeidsmiljøloven for såkalt
«lønnstyveri». I høringsnotatet ble det også lagt frem forslag om
å høyne strafferammen i arbeidsmiljøloven § 19-1, om å fastsette
en hjemmel for straff i lov om obligatorisk tjenestepensjon samt
å klargjøre arbeidsmiljømyndighetenes påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven.
I høringsnotatet
«Høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven – Innføring av krav
om at lønn skal utbetales via bank» ble det fremmet forslag om å
ta inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at lønn skal betales
via bank. Forslaget vil innebære at det i utgangspunktet vil være
forbud mot å utbetale lønn i kontanter.
I høringsbrevet 21. desember
2020 var det forslag til lovhjemmel samt forslag til ny forskrift
for å etablere en godkjenningsordning for bilbransjen.
I proposisjonen kapittel
3 redegjøres det for bakgrunn og situasjonsbeskrivelse når det gjelder
arbeidslivskriminalitet, situasjonen for utenlandske arbeidstakere,
samt underbetaling og lønnstyveri. I tillegg redegjøres det særlig
om praksis i forbindelse med håndheving av allmenngjort lønn.