Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til justis- og beredskapsministerens redegjørelse for Stortinget den 23. mars 2021, hvor statsråden gjorde det kjent for Stortinget at regjeringen stanser salget av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS fra Rolls-Royce til TMH International AG, et sveitsiskregistrert selskap som er 100 pst. eid av russiskregistrerte TMH Group.
Komiteen viser til at Bergen Engines AS er produsent og leverandør av blant annet motorer og generatorer til både sivil og militær sektor i Norge og flere allierte land, herunder USA. I denne saken har det blitt kjent for komiteen flere problematiske forhold knyttet til et slikt salg.
Komiteen viser til de viktigste forholdene i regjeringens begrunnelse for å stanse salget, nemlig at teknologien Bergen Engines AS besitter, og motorene de produserer, ville hatt stor militærstrategisk betydning for Russland, og det ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart ville være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.
Komiteen viser videre til at selv om dette er produkter og teknologi som ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til disse siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014. Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller våre restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militærstrategisk betydning for Russland.
Komiteen registrerer at regjeringen videre viser til at det med et salg av Bergen Engines AS også ville fulgt med en stor eiendom med betydelig bygningsmasse. Den strategiske plasseringen, mot den nordlige innseilingen til Bergen og forsvarsinstallasjoner av sikkerhetsmessig betydning for Norge og allierte nasjoner, er også et forhold av betydning for saken.
Komiteen er enig i at denne redegjørelse blir behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen, gitt omfanget, oppmerksomheten og alvorlighetsgraden i saken. Komiteen viser til at det er første gang regjeringen stanser et salg i denne størrelsesorden i medhold av sikkerhetsloven § 2-5.
Komiteen viser til at det ble avholdt høring i saken den 19. april 2021. Til høringen ble følgende medlemmer fra regjeringen innkalt: statsministeren, utenriksministeren, næringsministeren, justis- og beredskapsministeren, og forsvarsministeren. I tillegg ble også Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) innkalt.
Komiteen ønsker gjennom behandlingen å komme til bunns i alle forhold rundt regjeringens hånderting av saken, betydningen for nasjonal sikkerhet samt avdekke sentrale læringspunkter.
Hendelsesforløpet
Komiteen viser til justis- og beredskapsministerens redegjørelse, hvor det fremgår at Rolls-Royce plc varslet norske myndigheter den 15. desember 2020 om at konsernet ville igangsette en prosess med å selge det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS. Det ble i varselet opplyst at Transmashholding Group var en av de potensielle kjøperne. Komiteen merker seg at det videre ble opplyst om at selve kjøpet ville bli gjennomført av TMH International AG, et sveitsiskregistrert selskap som er 100 pst. eid av russiskregistrerte TMH Group. Varselet ble opprinnelig sendt til Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at Utenriksdepartementet den 16. desember 2020 videresendte varselet til Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til informasjon og eventuell oppfølging langs egne spor. Varselet ble også sendt til de hemmelige tjenestene, PST og E-tjenesten. Komiteen er kjent med at informasjonen ikke ble sendt direkte til Forsvarsdepartementet ettersom Utenriksdepartementet på dette tidspunktet vurderte at det ikke forelå opplysninger som tilsa at informasjonen var relevant for Forsvarsdepartementet. Komiteen merker seg at informasjonen ble vurdert relevant for E-tjenesten på dette tidspunktet, som er Forsvarsdepartementets underliggende etat.
Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet den 7. januar 2021 meldte tilbake til eksportkontrollansvarlig i Rolls-Royce at salget faller utenfor eksportkontrollregelverket, og at saken er videresendt til henholdsvis Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen er gjort kjent med at departementsråden i Nærings- og fiskeridepartementet mottok et eksternt varsel om saken den 11. januar 2021. På dette tidspunktet hadde ikke Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeidet med sikkerhetsvurderinger av salget. Innholdet i dette varselet var ifølge næringsministerens opplysninger i høring av en slik karakter at det var naturlig for departementsråden å ta opp saken med de mest berørte departementsrådene i hhv. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet til en samtale den 13. januar. Det foreligger etter det komiteen er kjent med, verken innkalling eller saksliste fra dette møtet.
Det er oppfatningen til komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at det var det eksterne varselet som Nærings- og fiskeridepartementet mottok den 11. januar, som var utslagsgivende for at regjeringen startet arbeidet med sikkerhetsvurderinger den 13. januar, og ikke det opprinnelige varselet som Utenriksdepartementet mottok fra Rolls-Royce den 15. desember.
Komiteen er kjent med at næringsministeren ble gjort kjent med salget 11. januar, forsvarsministeren ble gjort kjent med salget 13. januar, justis- og beredskapsministeren ble gjort kjent med salget 14. januar og utenriksministeren ble gjort kjent med salget 16. januar.
Komiteen registrerer at PST den 13. januar på bakgrunn av møtet mellom departementsrådene fikk i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å utarbeide en rapport om vurderinger og potensielle sikkerhetsrisikoer knyttet til salget. E-tjenesten fikk samme oppdrag fra Forsvarsdepartementet den 14. januar. PST leverte i alt fem rapporter til regjeringen i forbindelse med saken, av 21. januar, 25. februar, 5. mars, 10. mars og 13. mars. De fire første rapportene fra PST var gradert. Etterretningstjenesten leverte i alt fire rapporter til regjeringen i forbindelse med saken. Tjenesten utarbeidet først en kortrapport/foreløpig rapport av 18. januar og en utvidet rapport av 12. februar. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet sendte Etterretningstjenesten et nytt oppdrag den 4. mars, som ledet til en utvidet rapport av 11. mars og en gradert rapport av 12. mars.
Komiteen registrerer at sjef for Etterretningstjenesten under høring om saken ga uttrykk for at konklusjonen som går fram av utvidet rapport den 12. februar, i vesentlig grad samsvarer med den som ble det endelige utfallet.
Komiteen viser til høringen 19. april, hvor det gikk frem at statsministeren først ble kjent med salget av Bergen Engines AS til TMH International den 4. februar gjennom en artikkel i Bergens Tidende. Dette var første gang transaksjonen ble omtalt i media, og sikkerhetsrisikoen var på dette tidspunktet ikke problematisert i det offentlige rom. Komiteen registrerer videre at statsministeren først ble orientert om sikkerhetsrisiko knyttet til saken og departementenes pågående håndtering fra embetsverket den 22. februar.
Komiteen viser til at Bergens Tidende problematiserte trusselbildet og potensiell sikkerhetsrisiko ved salget av Bergen Engines AS til russisk-eide TMH International for første gang den 21. februar 2021. Komiteen merker seg at denne artikkelen har vært gjenstand for mye oppmerksomhet både på grunn av problemstillinger knyttet til mulig russisk vedlikehold av norske marinefartøy, tydelige advarsler fra en forsker på Sjøkrigsskolen i Bergen om at man ved gjennomføring av salget
«får en stor teknologioverføring til Russland som vil gjøre det mye lettere for den russiske marine å vokse veldig fort»,
samt at artikkelen inneholdt den første offisielle uttalelsen fra regjeringen som ble kjent for allmennheten. I artikkelen er det formidlet følgende fra en statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet:
«Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg inn i.»
(Bergens Tidende, 21. februar 2021)
Komiteen viser til at næringsministeren i høringen redegjorde for at uttalelsen skal ha blitt gitt den 15. februar, uten at statsråden kjente til dette.
Komiteen merker seg at næringsministeren forklarte under høringen at statssekretæren, på dette tidspunktet, ikke hadde kjennskap til de sikkerhetsvurderingene som pågikk. Komiteen registrerer at uttalelsen ikke ble trukket offentlig, men at justis- og beredskapsministeren i sin redegjørelse for Stortinget viste til denne som et
«generelt næringspolitisk svar og ikke knyttet til de sikkerhetspolitiske vurderingene.»
Komiteen viser til at medlemmer av komiteen stilte de første skriftlige spørsmålene i Stortinget om saken den 22. februar. Det ble i alt stilt 8 skriftlige spørsmål fra Stortinget om salget. Saken har også vært drøftet ved flere spørretimer i Stortinget, både i ordinær- og spontanspørretimen.
Komiteen viser til at statsministeren gjorde kjent for komiteen under høringen at sikkerhetsvurderingene knyttet til salget ble drøftet i regjeringens sikkerhetsutvalg den 2. mars, og at saken ble satt på dagsorden for dette møtet i løpet av uken før, om lag en uke etter 22. februar, i uke 8.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Senterpartiets stortingsgruppe ved parlamentarisk leder Marit Arnstad i brev til Statsministerens kontor den 2. mars anmodet regjeringen om å redegjøre i Stortinget om hvordan den vurderer og håndterer det aktuelle salget av Bergen Engines AS.
Komiteen viser til at regjeringen ved justis- og beredskapsminister Monica Mæland i pressekonferanse den 9. mars varslet at hun ville redegjøre for salget i Stortinget, og samtidig første gang varslet offentlig at regjeringen vurderte å stanse transaksjonen på bakgrunn av risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Komiteen viser til at det fremgår av redegjørelsen at Nasjonal sikkerhetsmyndighet varslet Rolls-Royce den 8. mars om at norske myndigheter hadde til vurdering om transaksjonen skulle stanses i medhold av sikkerhetsloven.
Komiteen viser til at Rolls-Royce bekreftet i brev den 12. mars at både transaksjonsprosessen og all kunnskapsoverføring til TMH i den forbindelse var midlertidig stanset i påvente av en endelig avgjørelse fra norske myndigheter.
Komiteen viser til at NSM og PST meddelte under høringen at det etter deres undersøkelser av salgsprosessen ikke tyder på at det har blitt overført sensitiv eller skjermingsverdig informasjon til TMH International.
Komiteen viser til at regjeringen informerte Rolls-Royce den 18. mars om at regjeringen hadde truffet beslutning om å stoppe salget.
Komiteen viser til at Stortinget ble orientert gjennom justis- og beredskapsministerens redegjørelse den 23. mars om at regjeringen stopper salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5.
Komiteen viser til at transaksjonen formelt ble stanset ved kongelig resolusjon fredag 26. mars med vedtak om å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen den 18. mars 2021 konkluderte med at den hadde tilstrekkelig informasjon til å beslutte at salget av Bergen Engines til TMH måtte stanses. Dette for å unngå at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.
Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom kongelig resolusjon av 26. mars 2021 påla Rolls- Royce å stanse salget av det norske selskapet Bergen Engines AS til selskaper i Transmashholding Group.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen samme dag påla stans i enhver overføring av aksjer, eiendeler, eiendom, industriell eller teknologisk informasjon eller andre rettigheter i Bergen Engines eller selskapets datterselskaper til Transmashholding Group (TMH), med hjemmel i lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 2-5 første ledd. Disse medlemmer viser til at Rolls-Royce, Bergen Engines og Transmashholding den 8. mars 2021 ble varslet om at norske myndigheter vurderte å stanse salget av Bergen Engines med hjemmel i sikkerhetsloven. Disse medlemmer viser til at NSM samtidig bad partene om å stoppe den påbegynte «due diligence»-prosessen, og fikk bekreftelse 12. mars 2021 om at prosessen var stanset.
Disse medlemmer viser til at særlig fire forhold ifølge regjeringen ble tillagt vekt i beslutningen:
-
At teknologien Bergen Engines besitter og motorene de produserer, ville hatt stor militærstrategisk betydning for Russland, og ville styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.
-
Selv om Bergen Engines AS’ produkter og teknologi ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til motorteknologi siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.
-
Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller Norges restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militær strategisk betydning for Russland.
-
Eksport av teknologien og motorene til Russland ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.
Disse medlemmer viser til at saken ble tatt opp under årets første møte i Operativ eksportkontrollgruppe (OEG) den 13. januar 2021, altså samme dag som møtet mellom departementsrådene. Disse medlemmer viser til at OEG møtes rutinemessig hver annen uke. Gruppen ledes av Utenriksdepartementet, og består for øvrig av Etterretningstjenesten, Tolletaten og PST. Disse medlemmer viser til at det under dette møtet ble orientert om saken, og at PST basert på dette la til grunn at saken skulle følges opp videre. Den videre oppfølgingen av saken fra PSTs side foregikk i rammen av bestillingen Justis- og beredskapsdepartementet oversendte, på bakgrunn av informasjonen mottatt av ekstern aktør samme dag.
Disse medlemmer merker seg at Utenriksdepartementet den 18. januar kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet for å følge opp e-posten av 16. desember 2020. Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet da formidlet at det så langt var identifisert leveranser til forsvarssektoren som fremstod å ha en sikkerhetsmessig betydning, mens NSMs kartlegging så langt ikke hadde frembragt informasjon om leveranser på sivil side som medførte sikkerhetsmessige bekymringer. Disse medlemmer merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet deretter sørget for at Utenriksdepartementet ble satt i kontakt med rett kontaktperson i Forsvarsdepartementet.
Disse medlemmer viser til at sjef NSM under høringen uttalte at NSM den 10. februar 2021 mottok et varsel fra en privatperson. Videre mottok Forsvarsdepartementet og SMK fra februar flere enkeltstående henvendelser om saken, blant annet fra en tidligere ansatt i Bergen Engines samt andre privatpersoner. Disse medlemmer viser til at ingen av disse henvendelsene bidro med nye opplysninger i saken, til kunnskapsgrunnlaget som da forelå som følge av prosessen som var igangsatt i etterkant av informasjonen som ble mottatt den 13. januar 2021.
Disse medlemmer viser til at regjeringens stans av oppkjøpet av Bergen Engines er første gang myndighetene med hjemmel i sikkerhetsloven stanser et utenlandsk oppkjøp av et norsk selskap. Disse medlemmer mener regjeringen har fattet rett beslutning ved å stanse salget, og merker seg at komiteen ser ut til å dele denne oppfatningen. Disse medlemmer understreker at regjeringen i forbindelse med og i etterkant av prosessen har vist til flere viktige læringspunkter, herunder å forbedre kommunikasjonen utad.
Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at de aktuelle departementer og deres underliggende etater registrerte selskapsoverdragelsen som en relevant problemstilling etter sikkerhetsloven i lengre tid før salget ble besluttet stanset. Disse medlemmer konstaterer at forarbeidet utløst av salget igangsatte interne undersøkelser med ytterligere avklaring og informasjonsinnhenting og analyser, og at disse pågikk før omtale av saken nådde mediene. I denne forbindelse vises bl.a. til uttalelser fra sjef for Etterretningstjenesten under høringen.
Disse medlemmer viser til at oppkjøp av strategisk viktige bedrifter i stadig større grad benyttes som sikkerhetspolitisk virkemiddel blant stater Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og at denne trenden er global. Målene kan være sammensatte, men eksempelvis omfatte en planmessig styrking av ens egen økonomiske eller strategiske posisjon i et land eller en region, eller omgåelse av sanksjoner og eksportrestriksjoner. Disse medlemmer viser til at skjulte eierskapsforbindelser og lite transparente selskapsstrukturer ytterligere kan bidra til å komplisere bildet. Disse medlemmer vil bemerke at en eventuell konklusjon i saken på et forhastet grunnlag ville kunnet volde skade på nasjonale sikkerhetsinteresser. Disse medlemmer viser til betydningen av at det i slike saker gjennomføres grundige vurderinger av alle sakens sider, og at vurderinger må holde mål i rettslige prosesser i etterkant av en eventuell stans av et oppkjøp. Disse medlemmervil gi sin støtte til regjeringens tydelige signaler om at det i forbindelse med denne saken skal tas lærdom og fattes nye, konkrete tiltak hva gjelder saker som omfatter utenlandsk oppkjøp av norske bedrifter. Disse medlemmer viser herunder til høringen mandag 19. april, der samtlige statsråder som møtte til høring, viste til viktige læringspunkter i prosessen så vel som implementering av nye og konkrete tiltak.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til statsministerens innledning under høringen, og hennes klare understreking av at regjeringen med bakgrunn i lærdommene i saken ser på ytterligere tiltak for å sette oss i bedre stand til å håndtere denne type saker. Disse medlemmer merker seg at statsministeren under høringen vektla følgende:
«Men samtidig har denne saken avdekket et behov for å tydeliggjøre regelverket når det gjelder virksomheter som kjøpes for å omgå eksportkontrollregelverket. Dersom en aktør ikke ville fått tilgang til teknologien gjennom eksportregelverket, bør samme aktør som regel heller ikke kunne oppnå tilgang til teknologien gjennom kjøp av selve virksomheten.»
«For å styrke vår evne til å avdekke disse sakene vil regjeringen fremover også vurdere om kjøp av virksomheter med listeførte varer eller teknologi, og virksomheter som har fått avslag på eksportsøknader f.eks. de siste fem årene, rutinemessig skal underlegges vurdering etter sikkerhetslovens screeningbestemmelser i kapittel 10. Et slikt system ville fanget opp flere saker om mulig omgåelse av eksportregelverket på en tydeligere måte.»
Disse medlemmer understreker at dette er særlig viktig, fordi flere av de allerede igangsatte forsterkningstiltakene vedrørende screening av utenlandske oppkjøp sannsynligvis ikke vil fange opp oppkjøp tilsvarende Bergen Engines, da mange slike bedrifter ikke er underlagt sikkerhetsloven.
Vedrørende slike screeningmekanismer viser disse medlemmer til utspørringen av fungerende sjef NSM, assisterende direktør Helge Rager Furuseth, som uttalte følgende:
«Det ble stilt spørsmål om regjeringens prioritering framover. Jeg kan nevne at screening av direkteinvestering, som dette kalles, har vært et viktig oppdrag for NSM både i 2020 og 2021, gjennom våre tildelingsbrev. Vi gjorde i fjor noen innledende utredninger og avklaringer opp mot departementet knyttet til dette, og vi har fått i oppdrag av våre styrende departementer i år både å utarbeide veileder for departementene, løpende å treffe nødvendige tiltak og også å komme med en anbefaling til et helhetlig konsept knyttet til dette.»
Disse medlemmer viser videre til justis- og beredskapsminister Monica Mælands svar vedrørende hvilke tiltak som er iverksatt, der statsråden vektla at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har iverksatt et arbeid knyttet både til screeningprosedyrer, til revisjon av lovverket og til systemer for mottak av informasjon i saker som angår utenlandsk oppkjøp av norske bedrifter. Disse medlemmer understreker at statsråden også vektla tydeligere kontaktpunkt i slike saker, terskel for varsling, herunder lovverket, og en tydelig forbedring av rutiner og kommunikasjon i slike saker. Disse medlemmer bemerker at tilsynsvirksomheten knyttet til Bergen Engines-saken fortsatt ikke er avsluttet, og at dette etter planen vil skje i mai. Disse medlemmer viser til at det så langt ikke er funnet grunnlag for å hevde at sikkerhetsgradert informasjon har blitt delt med Bergen Engines av oppdragsgivere eller andre leverandører. Disse medlemmer vil også understreke at det fra norske sikkerhetsmyndigheter vurderes at det er lite trolig at det i due diligence-prosessen er overført informasjon og kunnskap til den potensielle kjøper som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til redegjørelsen og høringen, hvor det etter flertallets syn fremkom manglende svar på hvordan sikkerhetskompetansen i departementene utvikles og sikres. Etter sikkerhetsloven skal alle departementer innenfor sine ansvarsområder fatte vedtak om hvilke virksomheter som helt eller delvis skal omfattes av sikkerhetslovens bestemmelser. Flertallet viser videre til at denne listeføringen forutsetter en felles sikkerhetsforståelse, og at Bergen Engines-saken illustrerer at det er behov for å styrke sikkerhetsforståelsen i departementene. Flertallet viser videre til sakens tidslinje og da spesielt tidsrommet fra varselet ble mottatt til iverksetting av tiltak. Etter flertallets syn viser erfaringene fra Bergen Engines-saken at det er nødvendig å etablere en oversikt over sikkerhetskompetansen i departementene, en omforent forståelse av sikkerhetslovens verktøy og anvendelse, samt en styrking av samarbeidet mellom departementene.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har hatt gode nok rutiner knyttet til sikkerhetsarbeid, anvendelse av sikkerhetsloven og samordning mellom departementene hva gjelder utenlandsk oppkjøp av virksomheter i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stortinget om regjeringens håndtering av Bergen Engines-saken.»
For å etablere et bedre vern mot strategiske oppkjøp og investeringer og generelt styrke sikkerhetsarbeidet i departementene fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre og legge frem for Stortinget på egnet måte:
-
en kartlegging av sikkerhetskompetansen i alle departementer,
-
en gjennomgang utført av et offentlig utnevnt ekspertutvalg av sikkerhetslovens anvendelse, herunder mulige sårbarheter, ansvarsfordeling, status for departementenes listeføring av virksomheter som helt eller delvis skal omfattes av sikkerhetsloven,
-
en evaluering av hvordan sikkerhetsforståelse i departementene etableres og samarbeid mellom departementene blir sikret.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde hadde et møte med forsvarsministeren den 10. februar 2021, slik det fremkom i høringen, for å informere om forhold knyttet til salget av Bergen Engines AS. Formålet med møtet var å gi regjeringen mulighet til å reagere på og verifisere mottatt informasjon før det kunne oppstå komplikasjoner som følge av manglende håndtering fra regjeringens side. Under høringen bekreftet forsvarsministeren møtet og at han kjente til saken. Disse medlemmer mener sakens omfang og tidshorisont ville vært annerledes om sakens alvorlighetsgrad ble forstått og verifisert tidlig i prosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartietoppfatter at regjeringens mangel på sikkerhetsforståelse og konsekvenser av helhetlig tilnærming til samfunnskritiske elementer bidrar til at norsk beredskap kan bli nedprioritert. Regjeringens forhold til objektsikring og beredskap i forbindelse med uforutsette hendelser som den pågående pandemien vitner om liten politisk vilje til å prioritere sikkerhetsrelaterte problemstillinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at informasjon til de ulike etater og organer ble distribuert og behandlet ulikt. Dette kan, etter flertallets syn, ha medført uklarheter rundt ansvars- og oppfølgingsplassering. Flertallet mener det er behov for klarere rutiner og en bredere tilnærming til spørsmål som har med rikets sikkerhet å gjøre. Det er i slike tilfeller behov for en overordnet forståelse for hva som ligger i begrepet «sikkerhet» og de aspekter dette reflekterer i de enkelte departement og i samfunnet for øvrig. Med bakgrunn i denne saken og den påfølgende høringen ville det vært naturlig at regjeringen hadde en mer ydmyk holdning til de utfordringer og problemstillinger denne saken har avslørt og resultert i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer spesielt på at det faktum at det er pågående internasjonale sanksjoner mot Russland, som burde har satt denne saken i et spesielt lys. Disse sanksjonene går lenger enn til spesifikke teknologiområder, og vil etter disse medlemmers oppfatning medføre at et salg av Bergen Engine AS ikke ville kunne gjennomføres uavhengig av de andre forholdene knyttet til sikkerhetsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartietmerker seg at NSM har kontroll på at sensitiv informasjon ikke er overført til det russiske selskapet gjennom «due diligence»-prosessen. Disse medlemmer legger til grunn at dette er korrekt, og at det også inkluderer ikke-sensitiv informasjon som beskriver motor- og styringsteknologi, noe som er svært ettertraktet i Russland.
Regjeringens håndtering
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at salget av Bergen Engines fra Rolls-Royce til TMH International har avdekket alvorlige mangler i regjeringens rutiner knyttet til oppfølging av sikkerhetsloven og arbeidet med sikkerhet og beredskap knyttet til transaksjoner som kan true nasjonal sikkerhet. Flertallet merker seg at regjeringen i noen grad innrømmer at det er gjort uheldige vurderinger knyttet til håndtering og kommunikasjon underveis i saken. Flertallet mener det like fullt er sterkt kritikkverdig at regjeringen over flere måneder har vist manglende handlekraft knyttet til sikkerhetsarbeidet, og ikke på eget initiativ igangsatte sikkerhetsvurderinger knyttet til salget av Bergen Engines da det først ble kjent for regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at denne beskrivelsen er misvisende, da saken fra midten av januar ble håndtert i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre peke på at det er svært alvorlig at regjeringen ved flere anledninger har kommunisert mangelfull informasjon både til Stortinget, offentligheten og de involverte aktørene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at det ikke foreligger grunnlag for å hevde at regjeringen har kommunisert villedende informasjon til Stortinget. Informasjonen har hele tiden vært korrekt, men det første svaret til representanten Mehl, datert 1. mars (spørsmål 1392), adresserte ikke samtlige virkemidler i saken. Dette ble rettet opp så snart departementet ble kjent med hvordan svaret ble oppfattet.
Regjeringens håndtering har etterkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sitt syn vært egnet til å skape stor usikkerhet og forvirring i saken, og har avdekket svikt i håndtering av sikkerhetsrutiner ved utenlandske oppkjøp. Flertalletunderstreker at sakens alvorlighet forsterkes av at sikkerhetstruslene knyttet til utenlandske oppkjøp var kjent for regjeringen parallelt med den mangelfulle håndteringen, både på generelt grunnlagt gjennom de offisielle trusselvurderingene fra PST, E-tjenesten og NSM og underveis i sakens forløp knyttet til den konkrete transaksjonen gjennom rapporter fra sikkerhetsmyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at justis- og beredskapsministeren i sin redegjørelse understreket at regjeringen tar trussel- og risikobildet på dette området på største alvor, og regjeringens ubestridte beslutning taler for seg. Disse medlemmer viser til at regjeringens prioritering av sikkerhet fremkommer klart både i langtidsproposisjonen for forsvarsektoren og i samfunnssikkerhetsmeldingen, som Stortinget har behandlet gjennom Innst. 87 S (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021). Disse medlemmer viser til at regjeringen også har lagt til rette for at EOS-tjenestene formidler ugraderte, årlige trussel- og risikovurderinger som adresserer bl.a. uønskede utenlandsinvesteringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er svært viktig at saken fører til en gjennomgang av sikkerhetsrutiner, sikkerhetskultur, samarbeid mellom departementer og oppfølging av sikkerhetsloven for å sikre at en lignende situasjon ikke kan oppstå i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at kartlegging av sikkerhetskompetansen i alle departementer har vært gjort hvert år siden 2013. Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet gjennomførte dette de første årene, og at dette ble rapportert på i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon frem til 2017–2018. Stortinget er derfor informert om sikkerhetskompetansen i departementene gjennom flere år. Disse medlemmer viser til at NSM fra og med 2018 har hatt oppdraget med å gjennomføre denne kartleggingen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Departementenes tilbakemeldinger inngår som en del av NSMs årlige vurderinger av sikkerhetstilstanden, både gradert og ugradert rapport. Disse medlemmer viser til at den ugraderte rapporten er offentlig tilgjengelig. NSMs årlige risikorapporter omhandler som regel også sikkerhetskulturvurderinger, blant annet basert på innmeldingene fra departementene. NSMs tilsyn vil også kunne fange opp dette.
Disse medlemmer viser til at en oversikt over listeførte virksomheter vil fremkomme som et resultat av implementeringen av sikkerhetsloven og GNF-prosessen som departementene nå holder på med. I løpet av 2021 skal alle departementer ha meldt inn til NSM sine GNF-er, virksomheter av avgjørende (som skal underlegges loven ved § 1-3) og vesentlig (som de skal ha oversikt over selv) betydning for GNF, og avhengigheter til andre for at GNF-ene skal være ivaretatt. I tillegg er NSM i inneværende år bedt om å vurdere graderingsspørsmål til disse oversiktene/listene (altså om de skal/bør være graderte eller ikke).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsministeren er den øverste ansvarlige for regjeringens sikkerhetsarbeid, og at nasjonal sikkerhet er det viktigste ansvaret for enhver regjering. Flertallet viser til høringen, hvor det kom frem at statsministeren først ble kjent med salget av Bergen Engines gjennom Bergens Tidende 4. februar 2021, og ikke kjente til sikkerhetsrisikoen ved salget før dette ble gjort kjent i Bergens Tidende 21. februar 2021. Flertallet viser videre til at saken ikke ble satt på dagsorden i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) før etter at informasjon om sikkerhetsrisikoen knyttet til salget hadde blitt avdekket av mediene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti finner de dokumenterte datoer for behandlingsforløpet uforenlig med påstander om at sikkerhetsrisikoen knyttet til salget av Bergen Engines ble satt på dagsorden i RSU som følge av medieomtale. Disse medlemmer understreker at en mulig sikkerhetsrisiko knyttet til salget var kjent allerede 18. januar på bakgrunn av Etterretningstjenestens rapport, og at det var denne som måtte verifiseres etter en mer utfyllende rapport 21. januar fra PST, som ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 25. januar. Sikkerhetsrisikoen i det omfang som nå er kjent, og som lå til grunn for å stanse salget, manifesterte seg for fullt 12. februar på bakgrunn av E-tjenestens kortrapport.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til uttalelser under høringen fra Sjef Etterretningstjenesten om at konklusjonene som ble gitt i kortrapporten 12. februar, lå relativt tett opp til konklusjonen i marsrapporten. Konklusjonen i E-tjenestens kortrapport av 12. februar anslo en påregnelig sannsynlighet, men ikke en utvilsom sikkerhet. I perioden fra og med 12. februar arbeidet derfor E-tjenesten med å verifisere og kvalitetssikre informasjonen. Sjef Etterretningstjenesten fremhevet følgende under høringen:
«Vi ønsker alltid at informasjon er verifisert, slik at vi ikke har det bare fra én kilde, og det gjør at det tar litt tid. Så da brukte vi ca. en måned på den første rapporten. Forskjellen fra den andre til den tredje rapporten er egentlig at departementet ber oss gå igjennom alt på nytt – kvalitetssikre, forsikre. Så i marsrapporten er troverdigheten og soliditeten i rapporten mer solid.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forstår det slik at de ulike involverte statsrådene, nemlig forsvarsministeren, utenriksministeren, næringsministeren, justis- og beredskapsministeren og statsministeren, ikke drøftet saken i et felles møte før RSU-møtet 2. mars 2021. Flertallet peker på at statsministeren i høringen erkjente at oppkjøpet av Bergen Engines ville gitt russiskeide TMH International tilgang til motorer og teknologi som ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter og eierskap til fast eiendom med strategisk viktig plassering i Norge, og at regjeringen burde har reagert på et tidligere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser her til statsministerens uttalelse om dette under høringen 19. april:
«Ja, regjeringen har kontroll på saken. Derfor har den blitt en god … Men man burde reagert på et tidligere tidspunkt på den beskjeden som var gitt. Og det har Justisdepartementet sagt, at det burde de gjort. Det ville nok vært en sak uavhengig av dette, for det er flere punkter hvor denne informasjonen ville kommet inn.»
Disse medlemmer understreker at statsministeren her ikke refererer til at regjeringen burde ha reagert på et tidligere tidspunkt, men at saksbehandlingen i departementene burde ha begynt på et tidligere tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringens sikkerhetsarbeid ble igangsatt som følge av et eksternt tips til Nærings- og fiskeridepartementet 11. januar 2021, og ikke på regjeringens eget initiativ, og at sikkerhetsvurderinger ikke ville blitt iverksatt på det tidspunktet dersom varselet ikke hadde kommet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til statsministerens innlegg under høringen:
«… det er noen punkter i arbeidet som ville gitt denne typen informasjon også litt senere. For eksempel er det, som E-sjefen har sagt tidligere i høringen i dag, et eget oppfølgingsspor knyttet til eksportkontrollsaker, og det var en oppfattelse at denne saken ville kommet opp i løpet av få dager etterpå i det sporet, fordi det var tillyst et møte.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker videre på at det etter dette gikk seks uker før statsministeren ble kjent med sikkerhetsrisikoen knyttet til salget, og saken ble vurdert som nødvendig å behandle i RSU. Flertalletmener disse forholdene viser at statsministeren og regjeringen har hatt manglende kontroll på ansvarsfordeling og rutiner knyttet til arbeidet med nasjonal sikkerhet og beredskap.
Oppfølging av sikkerhetsloven
Flertallet viser til at Stortinget i 2018 vedtok en ny sikkerhetslov med ikrafttredelse 1. januar 2019, som har følgende formål:
§ 1-1. Formål
Loven skal bidra til:
a) å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser
b) å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet
c) at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn.»
Flertallet viser til at den nye loven fordrer at hvert departementet går gjennom sitt ansvarsområde og for eksempel listefører alle bedrifter og virksomheter som skal omfattes av loven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at alle departementer innenfor sitt ansvarsområde skal identifisere og holde oversikt over virksomheter som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, og underlegge disse loven ved enkeltvedtak etter § 1-3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Bergen Engines ikke var underlagt sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll, og at vurderinger knyttet til sikkerhetsloven § 2-5 kom sent i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at saken ble håndtert i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv fra midten av januar, herunder med henblikk på bruk av § 2-5.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at en lov om nasjonal sikkerhet ikke har noen hensikt uten en god sikkerhetskultur og gode rutiner for å implementere og anvende loven i alle departement. Flertallet mener saken om salget av Bergen Engines har vist at regjeringen ikke på en god måte har fulgt opp sikkerhetsloven og rutiner knyttet til utenlandske oppkjøp som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser her til justis- og beredskapsministerens innlegg under redegjørelsen:
«Regjeringen skal etablere et register over reelle rettighetshavere. Det vil innebære at en rekke aktører skal innhente og lagre opplysninger om sine reelle rettighetshavere og registrere disse opplysningene i et sentralt register. Regjeringens forslag til forskrifter hadde høringsfrist høsten 2020, og det jobbes nå med oppfølgingen. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider dessuten i samarbeid med SSB med hvordan vi skal få bedre oversikt over visse lands økonomiske fotavtrykk i den enkelte sektor.
Etter oppdrag fra regjeringen har FFI og NUPI kommet med en anbefaling til hvordan vi kan få bedre oversikt over utenlandsinvesteringer generelt og over eiendom spesielt. NSM og Statens kartverk er derfor i tildelingsbrevet for 2021 gitt oppdrag om å utrede hvordan vi skal sikre best mulig oversikt over utenlandsk eierskap i eiendom. NSM har fått i oppdrag å publisere en oversikt over utenlandsk eierskap i ulike sektorer i sin årlige risikorapport.
I sum vil disse tiltakene gi oss bedre oversikt over utenlandsk eierskap i Norge, noe som igjen vil styrke vår evne til å avdekke og varsle om sikkerhetstruende virksomhet.»
Regjeringens informasjon til Stortinget og andre
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at uttalelser i mediene og svar til Stortinget fra regjeringen har skapt stor usikkerhet knyttet til de faktiske forhold og regjeringens håndtering av saken. Flertallet merker seg at tre ulike departement, henholdsvis Utenriksdepartementet til Rolls-Royce, Forsvarsdepartementet til Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til Bergens Tidende, på ulike tidspunkt har bekreftet utad at regjeringen ikke ville gripe inn i salget. At regjeringen ikke ville gripe inn i saken, ble først bekreftet av Utenriksdepartementet i meldinger til Rolls-Royce på Messenger 28. og 29. januar 2021. Kommunikasjonen mellom representantene for henholdsvis Utenriksdepartementet og Rolls-Royce pågikk over tid og var av en slik art at flertallet ikke kan se at Rolls-Royce burde forstått at dette ikke var regjeringens offisielle syn, slik det senere har blitt hevdet av utenriksministeren og justis- og beredskapsministeren. Forsvarsdepartementet hadde i forkant av dette, en gang før 29. januar 2021, bekreftet til Utenriksdepartementet at salget kunne passere.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er en skjev fremstilling av fakta i saken. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet ikke på noe tidspunkt har gitt beskjed om at salget kan passere. Samtalen var kun et uttrykk for status i saken på det daværende tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nærings- og fiskeridepartementet bekreftet i Bergens Tidende den 21. februar 2021 at regjeringen ikke ville gripe inn i salget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dette ikke kan anses som en bekreftelse, men en uttalelse fra et generelt, næringspolitisk ståsted.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen under redegjørelsen og høringen viser til at dette ikke representerte deres offisielle syn, at uttalelsen var gitt av en som ikke kjente til de graderte prosessene i regjeringen, og at bekreftelsen i realiteten ble gitt 15. februar 2021, selv om flertallet ikke kan se at det stiller forholdet annerledes. Flertallet merker seg at uttalelsen fra Nærings- og fiskeridepartement om at dette var et salg mellom private aktører som regjeringen ikke skulle eller burde blande seg inn i, aldri offisielt ble trukket, og også senere ble vist til av andre representanter for regjeringen, blant annet av utenriksministeren i spørretimen 24. februar 2021.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at utenriksministerens svar var som følger:
«I denne saken forholder vi oss til at Nærings- og fiskeridepartementet har sagt at dette er en transaksjon, en kommersiell avtale, og det er også sånn at Forsvarsdepartementet da må vurdere de avtalene de har om f.eks. bygging og vedlikehold, og hvilke selskaper de ønsker å bruke.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at forsvarsministeren senere ga uttrykk for at regjeringen ikke ville gripe inn i salget ved å anvende sikkerhetsloven, gjennom svar på skriftlige spørsmål til Stortinget fra representantene Jette F. Christensen og Emilie Enger Mehl. Flertallet viser til at forsvarsministeren i svar til Christensen og Mehl den 1. mars 2021 gav uttrykk for at salget ikke vurderes etter sikkerhetsloven. Flertalletmerker seg at regjeringen senere hevder at det likevel på det tidspunktet pågikk vurderinger etter sikkerhetsloven § 2-5, noe forsvarsministeren unnlot å informere om.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forsvarsministeren skrev i svar til Jette F. Christensen og Emilie Enger Mehl den 1. mars at Bergen Engines AS ikke er underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3. Disse medlemmer viser til at lovens § 10-1 om eierskapskontroll således ikke kommer til anvendelse i denne saken. Disse medlemmer viser til at forholdet ved første mulighet ble utdypet, da departementet oppdaget hvordan svaret ble tolket, vedrørende svarene på de nevnte skriftlige spørsmålene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at følgende skriftlige spørsmål fra representanten Emilie Enger Mehl ble sendt til forsvarsministeren 22. februar 2021, som besvarte spørsmålet 1. mars 2021:
«Har salget av motorfabrikken Bergens Engines AS fra Rolls Royce til TMH International vært vurdert etter § 10-1 jf. § 1-3 eller bestemmelser i sikkerhetsloven, og vil regjeringen gripe inn for å forhindre at russiske aktører gjennom å kontrollere fabrikken får eierskap til strategisk norsk forsvarsteknologi, og at russere får ansvar for vedlikehold av norske kystvaktfartøy?»
I svaret til forsvarsministeren står det følgende:
«For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven har regjeringen allerede innført regulering for å ha kontroll med eierskap, slik at det er mulig å forhindre uønskede utenlandske investeringer av betydning for nasjonal sikkerhet.
Bergen Engines AS er ikke underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3 og således kommer ikke lovens § 10-1 om eierskapskontroll til anvendelse i denne saken. Bergen Engines AS er underleverandør til selskapet VARD der Forsvarsmateriell (FMA) gjennomfører en sikkerhetsgradert anskaffelse i forbindelse med byggingen av nye kystvaktfartøy. Vedlikehold av norske kystvaktfartøy håndteres gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Både FLO og FMA gjør vurderinger av hvordan salget vil påvirke vedlikehold, kontrakter og fremtidige leveranser der Bergen Engines AS nå er underleverandør. Jeg ønsker ikke å forskuttere utfallet av disse vurderingene.»
Flertallet viser til at det konkret ble spurt om salget har vært vurdert etter sikkerhetsloven, hvor forsvarsministeren svarer at Bergen Engines AS ikke er underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3, og således kommer ikke lovens § 10-1 om eierskapskontroll til anvendelse i denne saken. Flertallet vil understreke at dersom saken på dette tidspunktet ble vurdert etter § 2-5 i sikkerhetsloven, er det alvorlig at statsråden ikke opplyste Stortinget om dette på direkte spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det offentlige ordskiftet om saken på dette tidspunktet primært var knyttet til vedlikeholdet av Forsvarets fartøyer samt teknologiens verdi. Disse medlemmer viser til at det er på denne bakgrunn spørsmålene fra representantene Emilie Enger Mehl og Jette F. Christensen ble besvart. Ettersom dette kunne åpne for flere tolkninger av forsvarsministerens svar av 1. mars, ble dette presisert i forsvarsministerens svar på oppfølgingsspørsmål fra representanten Christensen (nr. 1467) en uke senere (datert 5. mars, mottatt av Stortinget 7. mars).
Disse medlemmer vil understreke at informasjonsplikten overfor Stortinget ikke innebærer at alle overveielser i en sak som ikke er konkludert, basert på enkeltelementer som kan være gradert, fortløpende skal måtte deles med offentligheten. Informasjonspliktens nærmere innhold differensieres etter hvorvidt opplysningene skal tjene som stortingsbeslutninger eller forvaltningsvedtak, og dertil kommer at det i nærværende sak ikke var truffet noe forvaltningsvedtak, men at en sak var under forberedelse, og med medvirkning av flere departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser så i måte til forsvarsministerens uttalelse under høringen 19. april:
«Samtidig ber jeg om forståelse for at sensitiviteten i denne type saker gjorde at ikke alle detaljer fortløpende kunne offentliggjøres. Jeg mener også at jeg som statsråd og regjeringen må være tilbakeholden med trusler om bruk av sterke virkemidler før det er gjort tilstrekkelige og grundige vurderinger. Tjenestenes vurderinger er høyt gradert og ikke mulig å bruke i en åpen kommunikasjon om saken».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at etter Grunnloven § 82 første ledd skal regjeringen
«meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger».
Hva som ligger i «nødvendige opplysninger», beror på en konkret vurdering og avhenger blant annet av sakens art og de nærmere omstendighetene. Generelt må Stortinget få slik informasjon som gjør det i stand til å foreta en forsvarlig vurdering av innhold og virkning av de vedtakene som foreslås fattet, eller de politiske føringene som regjeringen legger til rette for gjennom stortingsmeldinger mv. Dette omfatter både opplysninger som taler for regjeringens syn, og opplysninger som taler imot.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at det inntil nå aldri har vært hevdet at en regjering er pålagt å opplyse om detaljer vedrørende pågående saksbehandling i saker som involverer private parter, og hvor viktige vurderingsmomenter kommer fra EOS-tjenestene. Disse medlemmer viser til at Rolls-Royce plc er et børsnotert selskap i Storbritannia. Dersom regjeringen hadde gått ut for tidlig og informert om at det vurderes å stanse salget av Bergen Eniges etter sikkerhetsloven § 2-5 av nasjonale sikkerhetshensyn, og det i etterkant hadde vist seg at det ikke forelå grunnlag for å stanse salget, kunne dette hatt betydelige konsekvenser for Rolls-Royce både markedsmessig og omdømmemessig. Disse medlemmer understreker at det også ville kunnet medføre krav om erstatning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det enten er gitt et ufullstendig svar til Stortinget som er egnet til å villede om sakens faktiske forhold, eller at statsråden i etterkant forsøker å gi inntrykk av at det pågikk en prosess i regjeringen som i realiteten ikke fant sted. Begge tilfellene er etter flertallets syn alvorlige.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det første, noe summariske svaret, ble utfylt en uke i etterkant og derfor ikke er egnet til å villede. Disse medlemmer viser til at statsråden rett i etterkant beskrev at det pågikk en prosess i hans departement med å vurdere sikkerhetsmessige forhold knyttet til salget, og har herunder vist til ulike bestemmelser i sikkerhetsloven, inkludert § 2-5. Disse medlemmer understreker at det ikke er påstått at det i januar pågikk en prosess i regjeringen, men vist til en saksbehandling i departementene, hovedsakelig i Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer viser til at den formelle sluttbehandlingen i regjeringen begynte med at saken ble satt på dagsordenen 23. februar og siden ble ferdigstilt ved kgl. resolusjon i statsråd 26. mars.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det gikk frem av høringen at konklusjonen som går frem av utvidet rapport fra E-tjenesten til regjeringen den 12. februar, i vesentlig grad var i samsvar med den som ble det endelige utfallet. Under høringen sa sjef for Etterretningstjenesten følgende:
«Vi leverte da den, og 12. februar er vel konklusjonene egentlig rimelig klare, sånn som de ble til slutt. Men vi jobbet fortløpende. Også etter 12. februar fortsatte vi å grave og verifisere detaljer osv., for saken var ikke avsluttet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til følgende fra høringen med sjef Etterretningsstjenesten 19. april:
«Den 16. desember i fjor mottok E-tjenesten til informasjon en melding om et mulig salg av et norsk selskap, Bergen Engines. Vurdering av forholdet rundt salget av Bergen Engines til Transmashholding ble gitt som oppdrag fra Forsvarsdepartementet den 14. januar i år. Da foretok vi en rask foreløpig vurdering basert på den informasjonen som da var tilgjengelig, og 18. januar distribuerte vi en kortrapport til Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet med gjenpart til de andre EOS-tjenestene. Forholdene rundt salget ble på bakgrunn av et utvidet informasjonsgrunnlag fulgt opp med en oppdatert vurdering, sendt ut som en kortrapport den 12. februar. Den 4. mars mottok vi et nytt oppdrag i saken fra Forsvarsdepartementet og utarbeidet deretter en utvidet gradert rapport om saken, som ble distribuert den 11. mars, og så en ugradert rapport dagen etter.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det etter dette gikk ytterligere 5–6 uker før regjeringen valgte å stanse salget. I denne perioden uttalte også Nærings- og fiskeridepartementet seg, den 21. februar 2021 på trykk i Bergens Tidende, om at dette er et salg som regjeringen hverken skal eller bør blande seg inn i. Næringsministeren ga i høringen uttrykk for at hun reagerte da hun leste uttalelsen i avisen, men trakk likevel ikke uttalelsen. Videre viste utenriksministeren til denne uttalelsen i ordinær spørretime i Stortinget 24. februar 2021, tre dager etter at den stod på trykk i Bergens Tidende, og etter at næringsministeren skal ha reagert på uttalelsen og tatt den opp på et morgenmøte i Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at utenriksministeren under høringen fremhevet følgende:
«I denne saken forholder vi oss til at Nærings- og fiskeridepartementet har sagt at dette er en transaksjon, en kommersiell avtale, og det er også sånn at Forsvarsdepartementet da må vurdere de avtalene de har om f.eks. bygging og vedlikehold, og hvilke selskaper de ønsker å bruke.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at uttalelsen i Bergens Tidende ble stående frem til justis- og beredskapsministerens redegjørelse den 23. mars 2021, uten at noen fra regjeringen gikk ut med at dette ikke er den offisielle holdningen til regjeringen, slik det senere er hevdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at Nærings- og fiskeridepartemenet i en nyere uttalelse til Bergens Tidende 8. mars slo fast at uttalelsen av 15. februar var gitt fra et generelt, næringspolitisk ståsted.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at kommunikasjonen utad fra regjeringen i denne saken har vært kritikkverdig.
Flertallet merker seg at forsvarsministeren under høringen uttalte at han ikke hadde lest den utvidede rapporten fra E-tjenesten som ble overlevert til regjeringen:
«Jeg kan ikke garantere at jeg har lest rapporten selv, men jeg kan garantere at jeg var kjent med innholdet i rapporten gjennom arbeidsmøter i departementet.»
Flertallet merker seg også uttalelsen til forsvarsministeren da han i en debatt i regi av UTSYN den 23. februar 2021 fikk spørsmålet av programleder:
«Men vil ikke russisk innsyn i rett og slett hvordan våre marinefartøy sine motorer er skrudd sammen, være av stor interesse?»
Hvor forsvarsministeren svarte:
«Heimevernet bruker Volkswagen Pickup, den motoren i den Volkswagen er akkurat lik som den sivile og motorene i kystvaktene uten at jeg kan alt for mye om det, om det er vanlig sivile fremdriftsmiddel, nei, så vet ikke jeg riktig om det er kritisk for nasjonal sikkerhet at russiske industriinteresser får innsyn i hvordan dette her virker.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dette svaret må ses i lys av hvordan spørsmålet ble stilt. Disse medlemmer viser til at salget ble stanset fordi Russland ikke skulle få tilgang til kompetansen om hvordan motorene bygges, og mulighet til å utvikle et stort antall slike motorer for installasjon i sine marinefartøyer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at i et intervju i Bergens Tidende to dager senere, 25. februar 2021, har forsvarsministeren et annet syn på saken. Han får spørsmålet:
«Kan dieselmotorer på russiske hender være så kontroversielt?»
Hvor forsvarsministeren svarer:
«Nå er det jo ikke noen Saab-motor vi snakker om. Det dreier seg om motorstyring og kompliserte fartøyer. Dette er høyteknologi. Vi skal gjøre en grundig vurdering og komme med et forslag til løsning. Dette er en viktig sak som vi ikke kan vente med.»
Flertallet viser til at informasjonen om at denne teknologien ville være kritisk for oppbygging av den russiske marinen, hadde vært tilgjengelig kunnskap for regjeringen siden den utvidede rapporten fra E-tjenesten kom 12. februar 2021. Flertallet mener uttalelsen til forsvarsministeren 23. februar 2021 er underlig i lys av dette. Det som hadde endret seg i tidsrommet fra 20. februar til 25. februar 2021, var at mediene begynte med omtale og problematisering av saken, og at opposisjonen hadde begynt å stille spørsmål knyttet til saken.
Flertallet mener ulike uttalelser knyttet til salget fra flere sentrale hold i departementene og regjeringen viser alvorlige svakheter ved departementenes samhandling og sikkerhetsrutiner. Flertallet peker på at det fremstår som svært uklart i hvor stor grad regjeringen har hatt kontroll, og hvem som har hatt ansvaret for de ulike vurderingene underveis i saken. Flertallet uttrykker bekymring for hvorvidt saken hadde blitt fanget opp, og hvordan den hadde blitt håndtert, om det ikke var for et eksternt varsel, press fra opposisjonen og undersøkende journalistikk fra mediene og spesielt Bergens Tidende.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at informasjonen som ble gitt Nærings- og fiskeridepartementets departementsråd 13. januar, ikke kan anses som et varsel uten hvilket saken hadde passert, men som én av flere informasjonskilder. Disse medlemmer viser videre til statsministerens innlegg 19. april:
«… det er noen punkter i arbeidet som ville gitt denne typen informasjon også litt senere. For eksempel er det, som E-sjefen har sagt tidligere i høringen i dag, et eget oppfølgingsspor knyttet til eksportkontrollsaker, og det var en oppfattelse at denne saken ville kommet opp i løpet av få dager etterpå i det sporet, fordi det var tillyst et møte.»
Samhandling mellom departementene
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at statsministeren i høringen datofestet når denne saken ble drøftet i regjeringens sikkerhetsutvalg. Flertallet merker seg at saken ble drøftet i regjeringens sikkerhetsutvalg den 2. mars 2021 og ble satt på agendaen for møtet i uken før, altså mellom 22. og 28. februar 2021. Flertallet registrerer at de sikkerhetspolitiske sidene av saken ble kjent i media den 21. februar 2021, og at saken ble mye omtalt i media hele denne uken.
Flertallet viser til at Utenriksdepartementet tidlig avklarte at dette ikke var en eksportkontrollsak, og derfor sendte saken videre. Det går fram av høringen fra utenriksministeren at:
«Som justis- og beredskapsministeren redegjorde for i Stortinget 23. mars, mottok UD 15. desember en e-post fra direktøren for eksportkontroll i Rolls-Royce. E-posten inneholdt et vedlegg/notat som omtalte et planlagt salg av Bergen Engines AS til TMH Group. Utenriksdepartementet vurderte raskt at dette ikke var en sak som gjaldt eksportkontroll, da den gjaldt salg av et norsk selskap. Eksportkontrollregelverket har ikke regler som rammer overføring av eierskap til selskapene. Eksportkontrollregelverket regulerer eksport av selskapets varer, tjenester og teknologi, og UD var derfor ikke rette departement til å håndtere denne saken.
E-posten fra Rolls-Royce med vedlegg ble derfor allerede neste dag, 16. desember, videresendt til Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for sikkerhetsloven og til Nærings- og fiskeridepartementet. Den ble også videresendt til PST og til E-tjenesten. UD videresendte den ikke til Forsvarsdepartementet 16. desember, da UD ikke hadde opplysninger på det tidspunktet som tilsa at informasjonen var relevant for FD.»
Flertallet merker seg at næringsministeren uttalte at denne e-posten ble oppfattet som at den var til orientering, og at departementet ikke skulle jobbe videre med saken. Flertallet merker seg at regjeringen først iverksatte sikkerhetsarbeid knyttet til saken etter at departementsråden i Nærings- og fiskeridepartementet mottok et eksternt varsel 12. januar 2021. Regjeringen iverksatte sikkerhetsvurderinger først etter at dette varselet ble videreformidlet den 13. januar 2021. Flertallet merker seg at det ikke kan ha vært tydelig for hverken Justis- og beredskapsdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet basert på e-posten fra Utenriksdepartement at dette var en sak som de hadde fått ansvar for å jobbe videre med. Flertallet viser til uttalelsen fra næringsministeren under høringen:
«Vi fikk sammen med flere en kopi av denne e-posten fra UD den 16. desember. Men da vi fikk den e-posten, oppfattet vi det som e-post som var til informasjon og ikke til oppfølging. Dette var jo i dette eksportkontrollsporet, så den ble tatt til orientering fra oss.»
Flertallet merker seg at utenriksministeren på den ene siden sier det var avklart da e-posten ble videresendt, at Utenriksdepartementet hadde konkludert med at dette ikke var en sak som gjaldt eksportkontroll, da den gjaldt salg av et norsk selskap. På den andre siden oppfattet ikke næringsministeren at dette var en sak som hadde blitt flyttet ut av eksportkontrollsporet, og at det var opp til Nærings- og fiskeridepartementet å foreta videre vurderinger i et annet spor.
Flertallet viser også til statsministerens uttalelse fra høringen om hvorfor hun ikke tror at saken ble tatt tak i av Nærings- og fiskeridepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet da de fikk videresendt e-posten fra Utenriksdepartementet:
«Det skyldes at de fleste som mottok denne – og når begge tjenestene mottok denne e-posten – så skyldes det at denne e-posten går i det som heter eksportkontrollsporet. Det betyr at man ikke tar en nærmere sikkerhetsvurdering. Det burde man gjøre, selv om det går normalt, at dette er et varsel om en sak.»
Flertallet merker seg at for Utenriksdepartementet er det klart idet de videresender denne e-posten, at denne saken ikke er en eksportkontrollsak, men at ingen av de øvrige departementene oppfatter at det betyr at de har ansvar for saken videre. Flertallet mener dette avdekker at regjeringen ikke har hatt kontroll på ansvarsfordelingen knyttet til nødvendige sikkerhetsvurderinger ved transaksjoner som kan true nasjonal sikkerhet.
Flertallet merker seg dialogen mellom en direktør i Utenriksdepartementet og eksportkontrollansvarlig i Rolls-Royce over Facebook Messenger. Flertallet viser til at utenriksministeren har uttalt at denne dialogen var uheldig, men ikke ga utrykk for regjerings syn i saken. Det er likevel tydelig i denne dialogen at denne kontakten i Utenriksdepartementet er i dialog med blant annet Forsvarsdepartementet. Opptil flere ganger blir det formidlet til kontakten i Rolls-Royce at norske myndigheter ikke har hjemmel til å stoppe salget eller ikke kommer til å blande seg i salget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er ikke kjent med at dette er sagt. Disse medlemmer viser til at hjemmel foreligger så lenge kriterier er oppfylt. Hvorvidt man har tilstrekkelig grunnlag, beror på en nærmere vurdering av relevante fakta.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til uttalelse fra utenriksministeren under høringen:
«I en telefonsamtale 29. januar meddeler FD at de da ikke har grunnlag for å stanse salgsprosessen etter sikkerhetsloven. UD spurte om dette kunne meldes tilbake til Rolls-Royce, som flere ganger hadde etterspurt svar. Dette ble bekreftet i telefonsamtalen, og samme dag ble Rolls-Royce informert om at UD hadde vært i kontakt med FD, og at Norge ikke ville iverksette tiltak for å stanse salget.
Det er uheldig at kommunikasjonen mellom UD og FD ikke var skriftlig. Da ville det blitt klarlagt at dette kun var FDs innledende vurdering knyttet til Sjøforsvarets behov, og at vurderingene ikke var avsluttet med dette. Kontakten via Messenger har justisministeren og jeg redegjort for i vårt brev til komiteen 30. mars, og jeg viser til det vi der sier om denne kontakten. Jeg understreker at denne kontakten, som vi ikke ble klar over før etter at regjeringas vedtak ble fattet, naturlig nok ikke påvirket regjeringas vurderinger eller vedtakets innhold eller utforming.»
Flertallet merker seg at kommunikasjonen fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet bygger opp under et inntrykk av at ansvaret for sikkerhetsvurderingene er fragmentert og lite koordinert på tvers av departementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil for sin del ikke kunne bygge på den gjengivelsen av faktiske forhold flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gir uttrykk for, hverken når det gjelder behandlingsmåten eller vurderingen av en rekke andre fakta i saken. Disse medlemmer vil innledningsvis minne om at påstander uten avklarte fakta fort overskrider grensen for antagelser og spekulasjoner som ikke tjener til å opplyse saken, og vil understreke at det prosessforløpet som ble valgt, førte frem til en regjeringsbeslutning hvis innhold det er allmenn oppslutning om.
Disse medlemmer viser til at sikkerhetsloven ble vedtatt i 2018, og at den er behandlet og vedtatt i inneværende stortingsperiode og skulle danne et felles og oppdatert grunnlag, også for komiteens medlemmer. God forvaltningsskikk tilsier etter disse medlemmers oppfatning en samlet og sluttført saksbehandling der alle relevante sider er avklart og avveid før det gripes inn i det som ytre sett er en ordinær forretningsmessig transaksjon mellom private parter. Etter disse medlemmers oppfatning viste ikke minst kontrollhøringen at saken var kontinuerlig i prosess i forskjellige sikkerhetsetater fra den ble innmeldt i desember 2020. Etatenes samarbeid for å avklare kompliserte eierstrukturer og selskapsforhold krevde tid, men hele avklaringen fant sted etter disse medlemmers syn innenfor en samlet forsvarlig tidsramme, og som dog var nødvendig for å få vurdert hele sakskomplekset i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv, i særlig grad fra midten av januar og til salget ble stanset gjennom en beslutning i statsråd 26. mars.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en påstand om at saken kunne funnet sin løsning vesentlig tidligere, fremstår som spekulativ.
Disse medlemmer vil bestemt avvise at det foreligger grunnlag for å hevde at det er gitt villedende informasjon til Stortinget, da de opplysninger som er gitt, er korrekte, og at det i et svar på spørsmål i Dokument 15:1392 (2020–2021) fra representanten Emilie Enger Mehl ikke er omtalt alle mulige virkemidler i saken. Disse medlemmer har merket seg at utdypende opplysninger ble gitt av forsvarsministeren så snart det ble kjent at svaret kunne mistolkes.
Disse medlemmer understreker likevel at regjeringen har identifisert flere læringspunkter i saken, og at det nå arbeides med å implementere fastere prosedyrer for behandling av tilsvarende saker, der NSM er utpekt som det nasjonale kontaktpunktet for screening av utenlandsinvesteringer. Disse medlemmer vil hevde at Norge står seg godt i sammenligning med andre lands arbeid på dette området, og samarbeider aktivt både med EU og andre utvalgte land i implementeringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre utdype to spesifikke problemstillinger som viser sårbarheten i det gjeldende regimet som skal motvirke strategiske oppkjøp. For det første fremkommer det i justis- og beredskapsministerens svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen av 7. mai 2021 at spørsmålet om Bergen Engines AS sin strategiske plassering først ble tatt opp som tema i regjeringens diskusjoner i slutten av februar, på PSTs initiativ. Justis- og beredskapsministeren bekrefter videre at en virksomhets beliggenhet normalt sett ikke vil være et selvstendig grunnlag for å underlegge en virksomhet sikkerhetsloven etter § 1-3. Dette var likevel et argument i begrunnelsen for å stanse Bergen Engines. Videre vil flertallet peke på det oppsiktsvekkende i justis- og beredskapsministerens svar på spørsmål fra komiteen av 7. mai 2021 om hvilke forpliktelser Rolls-Royce eventuelt hadde til å melde fra til norske myndigheter om det planlagte salget av Bergen Engines AS:
«Rolls-Royce hadde ingen formell forpliktelse til å varsle norske myndigheter da Bergen Engines ikke er underlagt sikkerhetsloven etter § 1-3, og kapittel om eierskapskontroll derfor ikke kommer til anvendelse.»
Flertallet vil påpeke at dette innebærer at varselet om salget 15. desember 2020 ikke var et resultat av regjeringens initiativ eller norske regelverk, men, som alludert til i Messenger-tråden mellom ansatte i Utenriksdepartementet og Rolls-Royce, selskapets eget initiativ. Flertallet påpeker at dette føyer seg inn i en rekke tilfeldigheter som gjorde at saken ble tatt opp på politisk nivå i midten av januar. Flertallet mener det er svært alvorlig om tilfeldige initiativ fra enkeltpersoner avgjør saksgangen i spørsmål av nasjonal sikkerhetspolitisk interesse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til justis- og beredskapsministerens innlegg under høringen:
«Saker knyttet til oppkjøp og investeringer i norske virksomheter kommer til myndighetenes kunnskap på ulik måte. Det kan være gjennom varslingsplikten etter sikkerhetsloven § 4-5 om sikkerhetstruende hendelser, det kan være gjennom meldeplikten etter lovens § 10-1 om erverv, eller det kan være ved annen informasjon, som i denne saken.»
Samlet sett vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeke at saken om Bergen Engines AS har avdekket en rekke sårbarheter i regimet som skal motvirke risikoen for strategiske oppkjøp. Flertallet merker seg at sikkerhetsloven fremdeles er under implementering, og at regjeringen nylig har varslet at den vil foreslå endringer i loven. Likevel ser flertallet det som viktig og nødvendig at det gjøres et konkret eksternt arbeid for å vurdere sårbarheter i sikkerhetsloven og ansvarsfordelingen denne legger opp til. Flertallet vil peke på at strategiske oppkjøp og hensyn til nasjonal sikkerhet i større grad har vokst frem som forskningsområde, og at den faglige ekspertisen på området er bred. Flertallet mener et viktig oppfølgingspunkt i etterkant av Bergen Engines-saken må være at regjeringen og Stortinget får konkrete innspill fra miljøene hvor sikkerhetsarbeidet blir forsket på og problematisert. Flertallet ser også en mulighet i å trekke på det pågående arbeidet i flere nærstående land som møter liknende problematikk og utvikler lovverk for å motvirke dette, men der ansvarsfordelingen for de ulike områdene er tydeligere definert.
Flertallet vil understreke viktigheten av at Bergen Engines AS og bedriftens ansatte ikke må bli skadelidende som konsekvens av regjeringens håndtering av saken. Flertallet har gjennom hele saksgangen etterlyst et tydeligere engasjement fra regjeringen for arbeidsplassene på Hordvikneset som denne saken har rammet. Flertallet vil påpeke at Bergen Engines AS representerer en viktig framtidsindustri for Bergen og Norge, med en sentral rolle i det grønne skiftet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyste et mer konkret engasjement på høringen angående dette, men har til nå ikke sett noe tegn til at regjeringen tar nødvendige grep for å sikre at arbeidsplassene bevares. Dette medlem mener det hviler et stort ansvar på regjeringen for å sørge for at et nytt langsiktig og bærekraftig eierskap kommer på plass.