Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Norge har
hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt ledende i implementeringen
av kvinner-, freds-, og sikkerhetsagendaen helt siden den første
nasjonale interdepartementale handlingsplanen (NAP) kom i 2005.
Senere har denne vært fulgt opp med tre nye NAP-er. Disse legger blant
annet vekt på behovet for kjønnsperspektiv i alle deler av Forsvarets
virksomhet både internt og eksternt. Komiteen viser videre til at
Forsvaret er pålagt å jobbe aktivt for likestilling og ikke-diskriminering
gjennom lov om likestilling og forbud mot diskriminering som trådte
i kraft 1. januar 2018.
Komiteener klar over at arbeidet
med likestilling i Forsvaret er intensivert de siste årene. Forskning,
studier og undersøkelser har bidratt til en klarere forståelse av
utfordringer og aktuelle tiltak. Et slikt utviklingsarbeid tar tid. Komiteenvil
allikevel understreke det alvorlige i at MOST-undersøkelsen (undersøkelsen
om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret) viser at 22 pst.
av de spurte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering
i løpet av det siste året. Kjønnsforskjellen i svarene er betydelig.
14 pst. av mennene svarer bekreftende, mens hele 46 pst. av kvinnene
gjør det samme. Undersøkelsen avdekker at trakasseringen blant annet
innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet, samt tilfeller av seksuelt
press og seksuelle overgrep.
Komiteenviser til forsvarsministerens
brev av 19. april 2021, hvor han skriver at det er stilt tydelige krav
til Forsvaret om systematisk og målrettet arbeid med å motvirke
mobbing og seksuell trakassering. Allikevel avdekker forskning at
Forsvaret har utfordringer knyttet til implementering av kjønnsperspektiv
og arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. I brevet skriver forsvarsministeren:
«Manglande utarbeiding
av ein heilskapeleg gjennomføringsplan har vore ei av desse utfordringane.»
«Delar
av forskning rettar eit særleg kritisk søkelys på Forsvarets løysing
av oppdrag gitt av regjeringa og forpliktingar overfor FN og NATO.»
På denne bakgrunn
mener komiteen at regjeringen må ta
et større politisk ansvar for utviklingen av en helhetlig strategi
for å sørge for at FN-agendaen for kvinner, fred og sikkerhet implementeres
på en tilfredsstillende måte internt i Forsvaret.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget. Disse medlemmer deler
forslagsstilleres syn på at arbeidet med å nå målene i FNs agenda
for kvinner, fred og sikkerhet, samt arbeid for likestilling og mangfold,
krever oppfølging for å nå målene som er satt.
Disse medlemmer mener en kultur
for mangfold og likestilling gjør organisasjonen bedre rustet til
å løse de komplekse og alvorstunge oppdrag Forsvaret er gitt. Dette
arbeidet er intensivert de seneste årene. Disse medlemmer viser til at
Forsvaret aktivt arbeider for å fremme likestilling og mangfold,
i tråd med lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Dette
arbeidet har etter disse
medlemmers syn blitt systematisert, og det er stilt tydeligere
krav til Forsvaret om systematisk og målrettet arbeid for å motvirke
mobbing og seksuell trakassering.
Disse medlemmer merker seg
at Forsvarsdepartementet er kjent med forskning som peker på utfordringer
knyttet til gjennomføring av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred
og sikkerhet i Forsvaret, og at manglende utarbeidelse av en helhetlig
gjennomføringsplan har vært en av utfordringene. Disse medlemmer merker seg
at Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak for å sikre at oppdrag
som er gitt Forsvaret, ivaretas i tråd med regjeringens handlingsplan
på feltet.
Disse medlemmer viser til at
feltet kvinner, fred og sikkerhet er et av regjeringens prioriterte
områder. Det samme gjelder arbeidet for mangfold, likestilling og
mot diskriminering. Disse
medlemmer anser den samlede innsatsen på disse feltene innen
forsvarssektoren som del av et langsiktig og kontinuerlig arbeid
som de siste 15 årene har vært gradvis utviklet og systematisert
gjennom økte politiske ambisjoner, tydeligere oppdrag til sektoren,
og et stadig bedre kunnskapsgrunnlag.
Disse medlemmer merker seg
like fullt at en for stor andel av Forsvarets personell utsettes
for mobbing, trakassering og seksuelle overgrep, jf. MOST-undersøkelsen
for 2020. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Forsvaret tar disse funnene
på høyeste alvor, jf. Forsvarssjefens uttalelser om saken.
Disse medlemmer understreker
at Norge er et foregangsland hva gjelder gjennomføring av FN-resolusjon
1325. Disse medlemmer mener
det er oppløftende at Forsvaret er i ferd med å utvikle en helhetlig plan
for kvinner, fred og sikkerhet, og at Forsvarssjefen i 2020 iverksatte
en helhetlig revisjon av Forsvarets arbeid innenfor mangfold og
likestilling. Disse
medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet fremover vil
følge opp dette arbeidet.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser
det som svært positivt at statsråden i svarbrev til komiteen ser
behovet for meir systematikk i Forsvaret sitt arbeid med kvinner,
fred og sikkerheit samt mangfald og likestilling. Vidare merkar desse medlemeneseg
at sjølv om dette har vore eit priortert område for regjeringa,
er fortsatt manglande kunnskap og systematikk i arbeidet ei utfordring. Desse medlemene merkar
seg også dystre tal i MOST-undersøkingar som har vore gjennomførte
dei siste åra. Desse medlemene vil
understreke at det er viktig for forsvarsevna at dette arbeidet
lukkast betre enn i dag.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet merkar seg at arbeidet
med kvinner, fred og sikkerheit blir jobba aktivt med i NATO. Desse medlemene viser
vidare til at NATO for tida mellom anna jobbar med å utvikle formell
politikk for korleis ein kan førebyggje og agere mot kjønnsbasert
og seksualisert vald i krig og konflikt. Det er knytt uro frå NATOs
side til bruken av seksualisert vald mot kvinner i konflikt, men
også i aukande grad mot menn. Desse medlemene viser til at
ein viktig del av dette arbeidet handlar om bevisstgjering i alliansen
og forsvaret i dei ulike NATO-landa. Desse medlemene meiner difor
at det er viktig at det norske Forsvaret følgjer dette opp internt
og får på plass ein fullverdig plan.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for
å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner,
fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering
samt arbeidsmiljølova. Planen må inkludere alle operative domene, HR
og utdanning, deira strukturar, prosessar og kultur og innehalde
delmål og tidsfristar for gjennomføring.»