Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova. Planen må inkludere alle operative domene, HR og utdanning, deira strukturar, prosessar og kultur og innehalde delmål og tidsfristar for gjennomføring.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Norge har hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt ledende i implementeringen av kvinner-, freds-, og sikkerhetsagendaen helt siden den første nasjonale interdepartementale handlingsplanen (NAP) kom i 2005. Senere har denne vært fulgt opp med tre nye NAP-er. Disse legger blant annet vekt på behovet for kjønnsperspektiv i alle deler av Forsvarets virksomhet både internt og eksternt. Komiteen viser videre til at Forsvaret er pålagt å jobbe aktivt for likestilling og ikke-diskriminering gjennom lov om likestilling og forbud mot diskriminering som trådte i kraft 1. januar 2018.

Komiteener klar over at arbeidet med likestilling i Forsvaret er intensivert de siste årene. Forskning, studier og undersøkelser har bidratt til en klarere forståelse av utfordringer og aktuelle tiltak. Et slikt utviklingsarbeid tar tid. Komiteenvil allikevel understreke det alvorlige i at MOST-undersøkelsen (undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret) viser at 22 pst. av de spurte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering i løpet av det siste året. Kjønnsforskjellen i svarene er betydelig. 14 pst. av mennene svarer bekreftende, mens hele 46 pst. av kvinnene gjør det samme. Undersøkelsen avdekker at trakasseringen blant annet innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet, samt tilfeller av seksuelt press og seksuelle overgrep.

Komiteenviser til forsvarsministerens brev av 19. april 2021, hvor han skriver at det er stilt tydelige krav til Forsvaret om systematisk og målrettet arbeid med å motvirke mobbing og seksuell trakassering. Allikevel avdekker forskning at Forsvaret har utfordringer knyttet til implementering av kjønnsperspektiv og arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. I brevet skriver forsvarsministeren:

«Manglande utarbeiding av ein heilskapeleg gjennomføringsplan har vore ei av desse utfordringane.»

«Delar av forskning rettar eit særleg kritisk søkelys på Forsvarets løysing av oppdrag gitt av regjeringa og forpliktingar overfor FN og NATO.»

På denne bakgrunn mener komiteen at regjeringen må ta et større politisk ansvar for utviklingen av en helhetlig strategi for å sørge for at FN-agendaen for kvinner, fred og sikkerhet implementeres på en tilfredsstillende måte internt i Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget. Disse medlemmer deler forslagsstilleres syn på at arbeidet med å nå målene i FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet, samt arbeid for likestilling og mangfold, krever oppfølging for å nå målene som er satt.

Disse medlemmer mener en kultur for mangfold og likestilling gjør organisasjonen bedre rustet til å løse de komplekse og alvorstunge oppdrag Forsvaret er gitt. Dette arbeidet er intensivert de seneste årene. Disse medlemmer viser til at Forsvaret aktivt arbeider for å fremme likestilling og mangfold, i tråd med lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Dette arbeidet har etter disse medlemmers syn blitt systematisert, og det er stilt tydeligere krav til Forsvaret om systematisk og målrettet arbeid for å motvirke mobbing og seksuell trakassering.

Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet er kjent med forskning som peker på utfordringer knyttet til gjennomføring av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i Forsvaret, og at manglende utarbeidelse av en helhetlig gjennomføringsplan har vært en av utfordringene. Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak for å sikre at oppdrag som er gitt Forsvaret, ivaretas i tråd med regjeringens handlingsplan på feltet.

Disse medlemmer viser til at feltet kvinner, fred og sikkerhet er et av regjeringens prioriterte områder. Det samme gjelder arbeidet for mangfold, likestilling og mot diskriminering. Disse medlemmer anser den samlede innsatsen på disse feltene innen forsvarssektoren som del av et langsiktig og kontinuerlig arbeid som de siste 15 årene har vært gradvis utviklet og systematisert gjennom økte politiske ambisjoner, tydeligere oppdrag til sektoren, og et stadig bedre kunnskapsgrunnlag.

Disse medlemmer merker seg like fullt at en for stor andel av Forsvarets personell utsettes for mobbing, trakassering og seksuelle overgrep, jf. MOST-undersøkelsen for 2020. Disse medlemmer er av den oppfatning at Forsvaret tar disse funnene på høyeste alvor, jf. Forsvarssjefens uttalelser om saken.

Disse medlemmer understreker at Norge er et foregangsland hva gjelder gjennomføring av FN-resolusjon 1325. Disse medlemmer mener det er oppløftende at Forsvaret er i ferd med å utvikle en helhetlig plan for kvinner, fred og sikkerhet, og at Forsvarssjefen i 2020 iverksatte en helhetlig revisjon av Forsvarets arbeid innenfor mangfold og likestilling. Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet fremover vil følge opp dette arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært positivt at statsråden i svarbrev til komiteen ser behovet for meir systematikk i Forsvaret sitt arbeid med kvinner, fred og sikkerheit samt mangfald og likestilling. Vidare merkar desse medlemeneseg at sjølv om dette har vore eit priortert område for regjeringa, er fortsatt manglande kunnskap og systematikk i arbeidet ei utfordring. Desse medlemene merkar seg også dystre tal i MOST-undersøkingar som har vore gjennomførte dei siste åra. Desse medlemene vil understreke at det er viktig for forsvarsevna at dette arbeidet lukkast betre enn i dag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet merkar seg at arbeidet med kvinner, fred og sikkerheit blir jobba aktivt med i NATO. Desse medlemene viser vidare til at NATO for tida mellom anna jobbar med å utvikle formell politikk for korleis ein kan førebyggje og agere mot kjønnsbasert og seksualisert vald i krig og konflikt. Det er knytt uro frå NATOs side til bruken av seksualisert vald mot kvinner i konflikt, men også i aukande grad mot menn. Desse medlemene viser til at ein viktig del av dette arbeidet handlar om bevisstgjering i alliansen og forsvaret i dei ulike NATO-landa. Desse medlemene meiner difor at det er viktig at det norske Forsvaret følgjer dette opp internt og får på plass ein fullverdig plan.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova. Planen må inkludere alle operative domene, HR og utdanning, deira strukturar, prosessar og kultur og innehalde delmål og tidsfristar for gjennomføring.»