Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 107 S (2020–2021) om endringer i statsbudsjettet under Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen viser til at reisearrangørenes rolle er å sette sammen og selge opplevelser, overnatting og/eller transport, jf. pakkereiselovens definisjon i § 4. Noen selger reiser til utlandet, noen selger pakkereiser i Norge, og noen gjør begge deler. Komiteen viser til at alle som skal selge pakkereiser, må være medlem av Reisegarantifondet (RGF) og stille garanti til fondet for sine mulige forpliktelser overfor forbrukerne ved insolvens.

Komiteen viser til at da all reisevirksomhet stanset 12. mars 2020, måtte reisearrangørene avlyse alle reiser og behandle krav om tilbakebetaling til kundene. Noe av betalingene var allerede brukt til å forhåndsbetale transport, overnatting og opplevelser og var ikke mulig å få tilbakebetalt for reisearrangøren. Noen forbrukere godtok å utsette reisen sin, andre fikk en tilgodelapp for sitt krav mot arrangøren. Resten måtte refunderes. Stortinget fikk på plass en hjelp med refusjoner bestående av en kombinasjon av tilskudd og lån i revidert statsbudsjett for 2020 gjeldende fra mars til juli 2020.

Komiteen viser til at lov om pakkereiser sikrer at forbrukere får refundert det de har betalt, hvis en reise ikke lar seg gjennomføre fordi reisearrangøren blir insolvent. Lovens ordlyd dekker ikke den situasjonen vi har vært i siden 12. mars 2020, at reisene ikke lar seg gjennomføre grunnet pandemireiseråd og stengte grenser. Usikkerhet om hva som skjer med forbrukerens krav når reisen stanses av pandemien og reisearrangøren senere blir insolvent, gjør at tiltak for å holde reisearrangørenes virksomhet flytende er av stor interesse også for forbrukerne. Komiteen viser til Forbrukerrådets innspill, der de støtter at staten bidrar til at reisearrangørene kan stille garantier til RGF, og påpeker at det fra et forbrukersynspunkt er viktig at selskapene får hjelp uansett størrelsen på selskapet.

Komiteen viser til at da reiserestriksjoner igjen ble innført i august 2020, ble det umulig for reisearrangørene å tjene penger, og mer enn 90 pst. av aktiviteten i selskapene bortfalt. Komiteen viser til at refusjonen av reiser som ikke kunne gjennomføres, samt manglende salg av nye reiser, førte til konkurser, økning i gjeld og tap av egenkapital hos reisearrangørene. RGF hadde 840 medlemmer 1. april 2020 mot i overkant av 700 nå.

Komiteen viser til at reisearrangørene sammen med reiselivets organisasjoner NHO Reiseliv, Virke Reiseliv og Norsk Reiseliv har synliggjort at mange av de som tidligere hadde finansiert deres sikkerhetsstillelser til RGF, ikke lenger tilbød denne tjenesten. For de som fortsatt solgte tjenestene, var prisene kraftig økt og garantiperiodene kortere. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) anmodet regjeringen om så snart som mulig å komme tilbake på egnet måte med et forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser.

Komiteen har mottatt innspill fra Finans Norge, Vector Nordic AB, NHO Reiseliv, Virke Reiseliv og Forbrukerrådet innen fristen. Komiteen merker seg at alle høringsinstansene stiller spørsmål ved avgrensningen av ordningen mot de store pakkereiseaktørene. Dette begrunnes med at disse er få i antall, at de er viktige motorer for mindre reiselivsaktører (eksempelvis Hurtigruten), og at deres garantier er like viktige for forbrukerne. Komiteen er i brev fra næringsministeren av 27. april 2021 opplyst om at det er bedrifter med mer enn 250 ansatte, samt årlig omsetning på inntil 50 mill. euro og/eller balansesum inntil 43 mill. euro, som vil falle utenfor ordningen. Det anslås i brevet at dette gjelder omkring ti selskaper.

Komiteen merker seg at deler av finansnæringen uttrykker at risikoen ved å stille sikkerhet for de mindre garantibeløpene ikke vil endre seg gjennom at staten tar risikoen for inntil 50 pst. av tapet. Reisearrangørenes organisasjoner har bedt om en høyere garantiandel for de mindre garantibeløpene, og 50 pst. for de største. Komiteen viser til at den foreslåtte garantiandelen for de minste selskapene kan være for lav til å nå målet om å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen som grunnlag for tapsanslaget i Prop. 107 S (2020–2021) ikke har bygget vurderingen av risiko på egenrapportering fra pakkereisearrangørene, slik som Virkes vurdering, men på en vurdering av selskapenes finansielle situasjon, basert på stikkprøver. Denne viste at en stor andel av de undersøkte selskapene hadde liten soliditet og lav lønnsomhet, basert på regnskapstall fra 2019. Disse medlemmer antar at 2020-tall, som vil være tilgjengelige fra 30. juni 2021, ikke vil vise en bedre finansiell situasjon.

Disse medlemmer viser til næringsministerens svar i svarbrev til næringskomiteen om hvordan innlemmelse av store pakkereisearrangører vil påvirke risikoen for tap: På den ene siden har regjeringen vurdert at store selskaper, fordi de ofte har økonomisk sterke eiere, sannsynligvis ikke har like stort behov for risikoavlastningen fordi de har mindre utfordringer knyttet til garantistillelse i utgangspunktet. Dette kan blant annet skyldes at bankene/forsikringsselskapene vurderer at konkursfaren er mindre blant disse selskapene. På den andre siden stilles det forholdsvis store garantier per aktør blant de store pakkereisearrangørene. Konkurser blant de store pakkereisearrangørene vil dermed kunne få relativt sett større utslag per selskap enn blant de små og mellomstore.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 107 S (2020–2021) peker på at det fremdeles er relativt få pakkereisearrangører som står uten garanti, og at det er stor usikkerhet omkring hvilket behov som finnes. Regjeringen understreker også i Prop. 107 S (2020–2021) at kostnadene ved statlig deltakelse i garantimarkedet vurderes som høye, og det kan stilles spørsmål ved om det er riktig bruk av fellesskapets midler å avlaste privat risiko i et marked hvor finansinstitusjonene over flere år har tjent gode penger. Dette gjelder ikke minst for garantier stilt for store pakkereisearrangører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsuttalelsene som peker på at alle bedrifter som skal stille garanti til Reisegarantifondet, bør inkluderes i ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten av risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet og situasjonen for bedriftene i løpet av september 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag om en risikoavlastningsordning for garantier stilt til Reisegarantifondet legger opp til en ordning forbeholdt små og mellomstore bedrifter, hvor staten overtar 50 pst. av garantiansvaret knyttet opp til bank eller forsikringsselskapets andel.

Disse medlemmer viser til at reiselivet består av en verdikjede hvor små og store reiselivsbedrifter står i et gjensidig avhengighetsforhold. Pakkereisearrangørene opererer som distribusjons- og salgskanal slik at mindre opplevelsesbedrifter får tilbudt og solgt sine opplevelsesprodukter. Til gjengjeld sørger små og mellomstore reiselivsbedrifter for at pakkereiseselskapene får tilgang på verdifulle opplevelser som tilbys til forbruker. Får ikke de store pakkereisearrangørene stilt en garanti, vil det dermed få ringvirkninger for hele reiselivet, som er avhengig av pakkereisearrangørene for å opprettholde et kundegrunnlag og muligheten for et fast volum gjennom sesongene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at undersøkelser gjennomført av Innovasjon Norge dokumenterer at forbrukere i de viktigste utenlandsmarkedene oppfatter det som krevende å booke og reise uavhengig av pakkereiseselskapene i Norge. Flertallet vil derfor understreke at uteblivelse av garantier for de som arrangerer pakkereiser, innebærer en risiko for at Norge som turistmål rammes hardt, og vil ytterligere svekke kundegrunnlaget til reiselivet.

Flertallet vil understreke reiselivets betydning for norsk økonomi, spesielt for Distrikts-Norge.

Flertallet mener forslaget fra regjeringen ikke i tilstrekkelig grad oppfyller Stortingets anmodning om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at eksempelvis er 26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark mer avhengige av reiselivsaktivitet sett ut fra sysselsetting enn landsgjennomsnittet. Andelen av reiselivet som bidrar til innreiseturisme til Norge, muliggjør også helårsansatte innenfor næringen, slik at distriktene kan opprettholde reiselivsaktivitet ut over høysesong.

Disse medlemmer viser til innspill fra NHO Reiseliv, Norges Rederiforbund og Norsk Reiseliv. Disse aktørene peker på at de tre største reiselivsbedriftene, Color Line, Hurtigruten og Fjordline, ekskluderes fra regjeringens forslag til garantiramme forbeholdt små og mellomstore pakkereisearrangører. Samlet sikrer disse om lag 13 mrd. kroner i omsetning til Norge, 5,5 millioner utenlandske reisedøgn og 5 100 ansatte, dette uten at ringvirkninger overfor underleverandører er tatt i betraktning. Dersom garantistillelse til Reisegarantifondet uteblir, risikerer man at disse aktørene ikke vil kunne selge reiser frem i tid, noe som direkte vil ramme virksomheten, ettersom forbruker bestiller reiser opp mot 6–24 måneder frem i tid.

Disse medlemmer viser til brev datert 27. april 2021 fra næringsministeren til næringskomiteen, hvor statsråden estimerer at garantirammen vil være om lag 1,5 mrd. kroner uten at det foreligger en SMB-begrensning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at konkursfaren for SMB-segmentet som inkluderes av regjeringens garantiordning, er relativt høyere, og at tapsrisikoen som regjeringen viser til ved å ta inn de store pakkereisearrangørene, er forholdsvis lav. Det legges til grunn i Prop. 107 S (2020–2021) at 80 pst. av garantibeløpet for SMB-bedriftene tapsavsettes. Disse medlemmer viser videre til innspillet fra Virke Reiseliv, som bemerker at dette fremstår som altfor høyt, og at tallene fra deres undersøkelser er vesentlig lavere. Deres siste medlemsundersøkelse fra april 2021 viser at 32 pst. av reisearrangørene svarer at de mener det er reell fare for at de vil kunne gå konkurs, mens 57 pst. svarer at det ikke er en reell fare.

Disse medlemmer mener en utvidet ordning som også inkluderer de store pakkereisearrangørene, ikke vil medføre en høyere risikoeksponering for staten, og vil understreke betydningen av at samtlige pakkereisearrangører inkluderes i en ordning for garantistillelser til Reisegarantifondet, dette med bakgrunn i et ønske om å ivareta hele verdikjeden som reiselivsnæringen representerer, samt å tilrettelegge for å kunne selge Norge som reisemål når verdenssamfunnet igjen åpner for reiseaktivitet. Disse medlemmer har derfor kommet til at det vil være vesentlig for hele reiselivskjeden å utvide den statlige garantiordningen ut over regjeringens forslag til garantiramme på 525 mill. kroner til å inkludere samtlige norske pakkereisearrangører.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp anmodningsvedtak 670 (2020–2021) med en midlertidig ordning for 2021 og 2022 som sikrer garantistillelser i Reisegarantifondet for samtlige pakkereisearrangører med virksomhet i Norge, uavhengig av størrelse.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den statlige garantiordningen lagt frem i Prop. 107 S (2020–2021) til å inkludere samtlige pakkereisearrangører, uavhengig av størrelse, omsetning og antall ansatte i virksomheten.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den statlige garantiordningen skissert i Prop. 107 S (2020–2021) til å gjelde samtlige pakkereisearrangører med virksomhet i Norge og legge til grunn en trappetrinnsmodell hvor staten overtar 75 pst. av garantiansvaret for SMB-bedrifter og 50 pst. av garantiansvaret for de store pakkereisearrangørene.»