Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal,
Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari
Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog,
fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson,
fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen
Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:143
S (2020–2021) om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren. Statsråden
har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 21. april 2021.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har avholdt åpen høring,
der fire organisasjoner deltok.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev, der det fremkommer flere eksempler på at det gjennomføres gode
tiltak for å redusere helsesektorens klimaavtrykk, samtidig som
potensialet for å gjøre mer fortsatt er stort. Videre peker statsråden
på regjeringens klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan
for 2021–2030, som bygger på følgende hovedvirkemidler: avgift på
klimagassutslipp, reguleringer, klimakrav i offentlige
innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til
ny teknologi og en satsing på forskning og innovasjon. De fleste
av disse virkemidlene vil berøre helsesektoren, selv om sektoren
ikke er skilt ut som eget område i planen.
Komiteen viser til at deltagerne
på høringen etterlyste en helhetlig plan for helsesektoren, på tvers
av primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsesektoren står for 4,3
pst. av Norges utslipp (Tabulated national health care emissions
for the 43 WIOD countries). Det ble pekt på behovet for konkrete
og målbare målsettinger for å få ned klimagassutslippene i helsesektoren.
Komiteen merker seg at Storbritannia
har satt seg mål om at helsetjenesten skal være klimanøytral i hele verdikjeden
innen 2050.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
nylig har lagt frem sin klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan
for 2021–2030. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet
og samtidig skape grønn vekst. Klimaplanen inneholder en rekke virkemidler
hvor de fleste vil berøre helsesektoren. Den enkelte virksomhet
vil være ansvarlig for å bidra til å oppfylle målene i klimaplanen. Disse medlemmer tror
at den overordnede klimaplanen vil forsterke mye av det gode arbeidet
som allerede er igangsatt både i helseforetakene og i den kommunale
helsetjenesten. Til eksempel vil disse medlemmer vise til at
de fire RHF-ene siden 2011 har samarbeidet om å redusere spesialisthelsetjenestens
avtrykk på klima og miljø, og at det nå rapporteres om dette arbeidet
årlig. Disse medlemmer viser
til at det er igangsatt en prosess for å arbeide frem felles målbare
miljømål for spesialisthelsetjenesten, og at de ulike måleindikatorene
som nå utvikles, skal tas i bruk i 2022. Disse medlemmer er glad for
at flere og flere kommuner legger FNs bærekraftsmål til grunn for
sin styring, noe også spesialisthelsetjenesten gjør.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at klimaendringer er en alvorlig trussel mot folkehelsen, både lokalt
og globalt. Utslipp av klimagasser har omfattende negative helsekonsekvenser,
men regjeringens klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan
for 2021–2030, diskuterer i svært liten grad dette. Helsesektoren
er nesten fraværende i meldingen. Stortinget må benytte denne anledningen
til løfte frem både hvordan klimaendringer påvirker folkehelsen,
og tiltak for å redusere klimagassutslipp i helsesektoren.
Disse medlemmer viser til at
klimameldingen ikke vier noe oppmerksomhet til klimagassutslipp
fra helsesektoren. Dersom den globale helsesektoren hadde vært et
land, hadde den vært verdens femte største produsent av klimagassutslipp.
Samtidig har helsesektoren et spesielt ansvar for at dens virksomhet
ikke er til skade for mennesker og miljø. Derfor burde drift av
sykehus og levering av en bærekraftig helsetjeneste vært inkludert
i meldingen, med målrettede tiltak for å redusere klimagassutslippene
fra denne sektoren. Norge kan hente inspirasjon fra Storbritannia,
som har en klimaplan for helsesektoren.
Disse medlemmer viser til at
helsevesenets direkte utslipp av klimagasser primært stammer fra
energi- og pasienttransport, men sektoren står indirekte for store
klimagassutslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester. Forbruksbaserte
analyser ved Helse Sør-Øst viser at legemidler og forbruksartikler
representerer hoveddelen av klimafotavtrykket når man tar hele verdikjeden
i betraktning (Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar
2018). Globalt står farmasøytisk produksjon for større klimagassutslipp
enn bilindustrien (2018, Carbon footprint of the global pharmaceutical industry
and relative impact of its major players). Norsk helsevesen har
store muligheter til å forhandle fram innkjøpsavtaler som stiller
høye krav til klimafotavtrykk ved produksjon av medikamenter og
materiell, og disse
medlemmer mener vi bør bruke disse mulighetene.
Disse medlemmer mener det trengs
nasjonale krav til utslipp fra helsesektoren. Helsesektoren må samarbeide
om gode, felles mål for effektivt å redusere klimagassutslipp. Klinikere
må involveres i utvikling av mindre karbonintensive behandlingsrutiner,
og for å sikre at reduksjon i klimafotavtrykk ikke går ut over kvalitet
eller tilgang til helsetjenester.
Disse medlemmer påpeker at
det er en del lavthengende frukter som ikke er høstet, med potensial
for å redusere sykehusenes utslipp. Bedre avfallssortering (inkludert
avfallet fra operasjonsstuer), mer bærekraftig matservering og reduksjon
i reisevirksomhet blant de ansatte er enkle tiltak som kan redusere
utslippene. Et gledelig tiltak i så måte er kravet om 15 pst. virtuelle konsultasjoner,
som i tillegg vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt (Oppdragsdokument
2021, Helse Vest RHF, side 4). I tillegg har sykehusene mye å hente
på energieffektivisering. Ved Sunnaas sykehus har de kuttet klimagassutslippene
med 51 pst. i perioden 2013–2019 etter omlegging til bioenergi og
økt energiøkonomisering (Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar,
2019, side 12).
Disse medlemmer mener Norge
må være et foregangsland i klimasaken og fokusere på helseskader som
følge av klimaendringer, samt aktivt arbeide for forebyggende helsetiltak.
Klimaendringer og naturkatastrofer har fatale konsekvenser for både
psykisk og fysisk helse, og større oppmerksomhet på dette, samt
viktigheten av et bærekraftig helsevesen, burde derfor vært gjenspeilet
i regjeringens klimamelding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at Tidsskrift for Den norske legeforening skrev i sin utgave 27. oktober
2020:
«Det britiske National
Health Service har vedtatt verdens første nasjonale plan for et
klimanøytralt helsevesen. Hvem kan ta et lignende forpliktende initiativ
i Norge?»
Disse medlemmer tar ansvaret,
og fremmer forslag om en forpliktende klimaplan for helsesektoren. Alle
de fire deltakerne i den digitale høringen, Den norske legeforening,
Norsk Sykepleierforbund, Grønt Helsevesen og Legenes Klimaaksjon,
støtter forslaget. Også Helse Vest RHF har i skriftlig innspill
til komiteen uttrykt støtte til forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål
om en klimanøytral helsesektor, og legge denne fram som sak for
Stortinget.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide et klimabudsjett for helsevesenet og rapportere
på dette i statsbudsjettet. Klimabudsjettet må inkludere utslipp
fra drift, innkjøp, transport og bygg.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter intensjonen i representantforslaget,
men mener det er en utfordring at forslaget omhandler hele helsetjenesten
og ikke bare spesialisthelsetjenesten. Dette medlem mener det vil
være byråkratisk og lite hensiktsmessig å skille ut helsetjenesten
i kommunene fra andre kommunale tjenester, når det gjelder klimaomstilling. Dette medlem mener
klimaomstilling i den kommunale helsetjenesten må være en del av
den ordinære klimasatsingen som skal skje i kommunal sektor. Dette medlem mener
at klimaplan for helsesektoren derfor i første omgang må gjelde
for sykehus og spesialisthelsetjenesten. Slik må alle helseforetak
få plikt til å utarbeide klimaplaner med et overordnet mål om en klimanøytral
sektor.
Dette medlem mener klimahensyn
må vurderes når helseforetak planlegger for fremtidig sykehusstruktur.
Helseforetak må få plikt til å utrede og legge vekt på at ny sykehusstruktur
bør føre til reduksjon i klimagassutslipp, og ikke en økning. Å
sentralisere tilbud eller å bygge nye storsykehus til fordel for
lokalsykehus kan føre til økte klimagassutslipp gjennom både økt
pasienttransport og økt reisevei for et stort antall ansatte. Å ta
vare på tjenlige bygg, fremfor å rive og bygge nytt, vil også ha
betydning for å redusere klimagassutslippene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en klimaplan for sykehussektoren med mål
om en klimanøytral sektor, og legge denne fram for Stortinget på
egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at helseforetakene i sine utviklingsplaner
for fremtidig struktur og tjenestetilbud blir pålagt å synliggjøre
og legge vekt på å redusere klimakonsekvensene.»