Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Prop. 134 L (2020–2021) som omhandler endringer i markedsføringsloven for å innføre plikt til å merke retusjert reklame mv. Komiteen viser til at proposisjonen er en oppfølging av to anmodningsvedtak Stortinget fattet 6. juni 2018, anmodningsvedtak nr. 852 (2017–2018) og anmodningsvedtak nr. 853 (2017–2018), jf. Dokument 8:187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).

Komiteen peker på rapporten fra 2018, Prosjekt perfekt fra Press Redd Barnas Ungdom, som viser at 43 pst. av alle som deltok i undersøkelsen, var enig i at de kjenner på kroppspress i sin egen hverdag. Komiteen viser til at rapporten var viktig i begrunnelsen for Stortingets anmodningsvedtak i 2018. Komiteen viser videre til rapporten Barn og medier (2020) fra Medietilsynet og rapporten Retusjert reklame og kroppspress fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som viser sammenhenger mellom reklame, kroppspress og psykisk helse.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å innføre en plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame, når manipuleringen medfører at kroppen til personer i reklamen avviker fra virkeligheten. Merkeplikten skal være en del av kravet til god markedsføringsskikk. Komiteen viser til at det i proposisjonen videre foreslås en forskriftshjemmel om nærmere krav til merking, at Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal håndheve merkekravet, at kroppspress inkluderes som et kriterium for vurdering av god markedsføringsskikk, og en rekke supplerende tiltak for å redusere kroppspresset.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at proposisjonens innhold mottok brei støtte i høringsrunden, og at innføring av merking av retusjert reklame har vært et viktig krav fra en bred koalisjon av ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier gjennom flere år.

Komiteen viser til at man i Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) om markedsføringsloven mente at markedsføring rettet mot barn og som bidro til kroppspress, var dekket av ordlyden i lovens § 21 bokstav b, og at man av den grunn ikke tok inn en mer eksplisitt ordlyd den gangen. Komiteen støtter at man nå tar inn «bidrar til kroppspress» i denne paragrafen av pedagogiske grunner, og for å redusere tvil hos den enkelte annonsør om hvorvidt deres markedsføring rammes av forbudet i § 2 om urimelig markedsføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler intensjonen om å forebygge kroppspress i samfunnet. Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget er et uforholdsmessig inngrep sammenlignet med antatt effekt av tiltakene, og mener at det finnes mer hensiktsmessige måter å bekjempe kroppspress, spiseforstyrrelser og andre relaterte utfordringer på.