Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen skjerpe Norges klimamål for å redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og legge fram en forpliktende plan gjeldende fra 1. januar 2022 for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med dette.

2. Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag som skjerper klimaloven ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner, og gjøre dette som del av statsbudsjettet fra 2022. Forslaget skal også utvide klimaloven slik at kommunene og fylkeskommunene skal styre etter klimaplaner og klimabudsjetter minst i tråd med Parisavtalen.

3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.

4. Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer og næringsliv samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:266 S (2020–2021) om at Norge skal bli en global ledestjerne i klimaomstilling.

Komiteen mener at å løse klimakrisa er vår tids største utfordring, og må løses med at alle land tar sitt ansvar.

Representantforslaget fremmer en intensjon om at Norge skal være foregangsland i klimaarbeidet. Det er en intensjon komiteen deler, og komiteen viser til at Stortinget i april 2021 behandlet Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Ved behandlingen av denne ble det fremmet nærmere 500 forslag i Stortinget, og komiteen viser til sin merknader og forslag i Innst. 325 S (2020–2021).

Representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne handler også om oppjusterte klimamål i klimaloven. Komiteen viser da til at Stortinget våren 2021 behandler Prop. 182 L (2020–2021) Endringer i klimaloven. Komiteen vil derfor bruke denne saken til diskutere og fremme forslag om hva som skal være Norges klimamål for 2030 og 2050.

Komiteen viser ellers til brev av 30. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er lagt ved innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartideler intensjonen om at Norge skal være et foregangsland i klimaarbeid, og mener at vi også langt på vei er det med det fokus vi har på grønn omstilling og forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til regjeringens klare og tydelige mål om å stanse utslippene, men ikke stanse utviklingen av velferdssamfunnet vårt. Det er ikke aktuelt for regjeringen å aktivt fase ut petroleumsvirksomheten i Norge.

Disse medlemmer viser til de forpliktelser Norge har gjennom Parisavtalen, en avtale som er en solid ramme for den globale klimainnsatsen, med kollektivt mål om at både Norge og resten av verden holder global temperaturøkning under 2 grader og tilstreber 1,5 grader. Norge har et mål nedfelt i klimaloven om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Norge meldte i 2020, som det tredje land i verden, inn sitt skjerpede klimamål om å kutte utslippene fra minst 50 pst. til 55 pst. i 2030.

Disse medlemmer viser også til behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 i vår. Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gang la en regjering fram en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer, en plan som med Stortingets tilslutning i stor grad gjennomføres med de tiltak regjeringen har lagt frem for å nå sine klimamål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at USA endelig er tilbake i Parisavtalen. Men dette medlem vil påpeke at de utslippsforpliktelser den amerikanske presidenten har sagt at landet er villige til å ta på seg, er altfor svake sett i lys av det historiske ansvaret USA har for klimakrisen og de store utslippene landet i dag forårsaker. Dette medlem finner det merkelig at enkelte hyller at verdens nest største forurenser setter seg for svake klimamål. Dette medlem viser til at Bidens mål er å kutte utslippene med 50 pst. sammenlignet med 2005. USAs utslipp var i 2005 7,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Et kutt på 50 pst. betyr en reduksjon på 3,7 milliarder tonn. USA kommer da ned på 3,7 milliarder tonn. Dette medlem viser til at USAs utslipp i 1990 var på 6,4 milliarder tonn. Kuttet på 3,7 milliarder tonn fra 2005 innebærer at de kutter med 2,7 milliarder tonn sammenlignet med 1990. Det er et kutt på 42 pst. Den norske regjeringens mål er til sammenligning 50–55 pst. EUs mål er 55 pst. sammenlignet med 1990. USAs mål er altså svakere enn både EUs mål og den norske regjeringens mål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er merkelig å hylle et mål som er svakere enn den norske regjeringens mål, og samtidig kritisere den norske regjeringens mål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener både USAs og den norske regjeringens mål er for svake.

Dette medlem viser også til amerikansk miljøbevegelse som har kritisert Bidens klimaplan og som mener Biden bør kutte utslippene med 70 pst.

I en rapport skriver Friends of the Earth USA:

«A total U.S. fair share contribution to global mitigation equivalent to a reduction of at least 195% of U.S. greenhouse gas emissions below 2005 levels by 2030 (i.e., 14 gigatonnes annually by 2030). This commitment must include a reduction of at least 70% domestically by 2030 compared to 2005 levels, as well as the equivalent of a further 125% reduction to be undertaken by financial and other forms of international support to developing countries.»

(Kilde: http://foe.org/wp-content/uploads/2021/04/USA_Fair_Shares_NDC.pdf)

Dette medlem mener det mest positive med USAs plan er å stanse oljeleting på føderal grunn. Dette medlem mener den norske regjeringen må utnytte dette og ta initiativ til en avtale mellom oljeproduserende land om å kutte i produksjonen av fossil energi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klimakrisen er akutt og alvorlig, at rike land opp gjennom historien har sluppet ut langt mer klimagasser enn fattige, og at rike land derfor bør påta seg vesentlig større kuttforpliktelser enn de har gjort hittil. FNs generalsekretær António Guterres sa i en skarp og fortvilet tale 2. desember 2020:

«Humanity is waging war on nature. This is suicidal.»

Han beskrev den desperate situasjonen verden befinner seg i, og tryglet verdens land om effektiv og omgående handling for å stoppe klima- og naturkrisen. Han understreket også at verden går mot en oppvarming på 3–5 grader i løpet av dette århundret uten kraftfulle tiltak.

Disse medlemmer har merket seg at Norge forsøker å framstå som et foregangsland i miljø- og klimaarbeidet samtidig som de færreste politiske partier ønsker å legge restriksjoner på olje- og gassvirksomheten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringer både på høyre- og venstresiden i mange tiår har forsøkt å holde olje- og klimapolitikken adskilt, og argumentert for at det er forenlig å fortsette å pumpe opp mest mulig olje og gass fra sokkelen samtidig som man har en offensiv klimapolitikk. Denne umulige spagaten blir lagt merke til internasjonalt. Den 17. februar i år beskyldte CNNs Ivana Kottasovà Norge for å være klimahyklere.

Dette medlem mener Norge, i tråd med landets klimaansvar, må skjerpe klimamålene og gjennomføre en planmessig, kontrollert og gradvis omstilling bort fra petroleumsvirksomhet innen 2035. Utfasingen skal skje parallelt med at man ivaretar sysselsetting, bidrar til omskolering av oljearbeidere og skaper innovasjon og nye arbeidsplasser, i samråd med myndigheter, organisasjoner, arbeidstakere, forsknings- og kunnskapsmiljøer og industri.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Norge, som en globalt stor oljeprodusent og med et stort omstillingspotensial i form av tilgang på naturressurser og kapital, åpen og fleksibel økonomi, sterk velferdsstat, demokratisk styresett og en høyt utdannet og produktiv befolkning, bør sette mer ambisiøse klimamål enn man har gjort så langt.

Disse medlemmer viser til at Norges gjeldende klimamål forutsetter store negative utslipp, for eksempel ved å forsterke naturlige prosesser som øker opptaket av karbon i hav, skog, jord og mineraler, og ved teknologiske løsninger som CCS. Mest sentralt står skogplanting og bioenergi med karbonfangst og -lagring. I klartekst betyr det at alt man slipper ut mer enn det som er utenfor karbonbudsjettet til 1,5- eller 2-gradersmålet, må hentes ut igjen av atmosfæren.

En slik tilnærming er, slik disse medlemmer ser det, problematisk av flere grunner. Det er for det første svært usikkert om det er mulig å gjennomføre så store negative utslipp som trengs. Videre advarer FNs klimapanel om at karbonfangst i den nødvendige skalaen med stor sannsynlighet vil skape dyptgripende utfordringer for blant annet menneskelige bosettinger, matproduksjon, karbonlagring, biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. I tillegg til at det er vesentlig mindre risikofylt, er det også langt billigere å forhindre utslipp i første omgang, enn å senere måtte bruke det som i dag er svært energikrevende og dyr teknologi for å suge utslippene ut av atmosfæren igjen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at som følge av manglende kutt de siste årene, må Norge øke sine ambisjoner. Norges klimamål bør være å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Dette medlem mener det må legges fram en plan for å nå dette målet snarest.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe Norges klimamål til et utslippskutt på 70 pst. sammenlignet med utslippene i 1990 og komme tilbake til Stortinget med en plan for å nå dette målet, snarest.»

I lys av det, og på grunn av manglende kutt de siste årene, mener komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne at det er nødvendig å oppjustere det norske klimamålet. Dette medlem mener Norges klimamål bør være å redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 pst. innen 2030 og 95 pst. innen 2035 i forhold til 1990-nivå, og at det skal legges fram en forpliktende plan gjeldende fra 1. januar 2022 for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med dette.

For å gjøre målet forpliktende skal også klimaloven skjerpes ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner, og gjøre dette som en del av statsbudsjettet fra 2022. Klimaloven skal i tillegg utvides slik at kommunene og fylkeskommunene blir forpliktet til å styre etter klimaplaner og klimabudsjetter minst i tråd med Parisavtalen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe Norges klimamål for å redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og legge fram en forpliktende plan gjeldende fra 1. januar 2022 for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med dette.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag som skjerper klimaloven ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner, og gjøre dette som del av statsbudsjettet fra 2022. Forslaget skal også utvide klimaloven slik at kommunene og fylkeskommunene skal styre etter klimaplaner og klimabudsjetter minst i tråd med Parisavtalen.»

Disse medlemmer understreker at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det som er mulig å produsere innenfor karbonbudsjettet for 1,5 graders oppvarming. Skal man nå klimamålene, må derfor noen land gå foran og avstå fra å utvinne kjente petroleumsreserver. Norge har et enormt historisk klimaansvar som eksportør av olje og gass gjennom mange år. Eksportinntektene gjør dessuten Norge til den store oljeprodusenten med best økonomiske forutsetninger til å fase ut produksjonen.

Disse medlemmer har merket seg at flere politiske partier argumenterer for at eventuell redusert norsk oljeproduksjon i sin helhet vil erstattes av økt produksjon i andre land. Dette er neppe riktig. Forskere ved Statistisk sentralbyrå har vist at redusert norsk oljevirksomhet trolig vil føre til reduksjon i globale klimagassutslipp (Fæhn et al., 2017). Studien tar hensyn til at en betydelig del – kanskje så mye som to tredeler – av den reduserte produksjonen på norsk sokkel vil erstattes av produksjon andre steder. Konklusjonen er likevel at nettoeffekten vil være klart positiv for klimaet.

Et karbonbudsjett for 1,5 graders global oppvarming tilsier at man har under 15 år på seg til å kutte CO₂-utslippene ned mot null. Disse medlemmer vil derfor fase ut olje- og gassvirksomheten i løpet av 14 år – altså innen 2035.

Disse medlemmer understreker at utfasing av olje- og gassvirksomheten er i Norges egeninteresse. Jo bedre verden lykkes i sin klimapolitikk, jo lavere blir etterspørselen etter norsk olje og gass. Blant annet vil Storbritannias mål om 70 pst. klimakutt få dramatiske konsekvenser for norsk gasseksport.

Disse medlemmer har merket seg at SSB-rapporten «Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet» (2020) konkluderer med at de langsiktige økonomiske konsekvensene av en aktiv utfasing av olje- og gassvirksomheten mest sannsynlig vil være beskjedne, og at utfasingen kan kombineres med fortsatt høy sysselsetting og aktivitet i Norge.

Disse medlemmer mener Norge bør satse på omfattende programmer for omskolering og kompetanseoverføring av sysselsatte i olje- og gassnæringen, og at Norge bør føre en aktiv næringspolitikk som utvikler industri innenfor eksempelvis havvind, batteriteknologi, hydrogen, maritim sektor, bionæringer, karbonfangst og -lagring, energieffektivisering og kraftsystemer.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Norge per i dag har et lavere ambisjonsnivå og en langt mindre konkretisert eksportstrategi enn nabolandene, både generelt og innen fornybar energi spesielt. For eksempel Danmark og Storbritannia har svært konkrete og ambisiøse målsettinger for grønn eksportrettet vekst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge trenger en tilsvarende langsiktig og målrettet politikk for vekst i grønne eksportnæringer, med overordnet mål om å øke eksporten fra andre sektorer enn petroleum med 50 pst. innen 2030, samtidig som miljøavtrykket fra produksjonen reduseres til et minimum. Dette medlem vil som en del av dette øke Norges fornybarmål for energiforbruk til 90 pst. innen 2030 og sette mål om at Norge innen 2030 skal ha solstrøm med samlet effekt på 5 GW og minst 30 GW samlet effekt vindkraft til havs på norsk sokkel. Dette medlem mener at dette må legges til grunn for Stortingets behandling av den varslede energiressursmeldingen våren 2021. Sammen med omfattende ressurs- og energieffektivisering vil dette også bidra til å skape levedyktige grønne arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at utfasingen av olje- og gassvirksomheten må skje på en måte som sikrer stabilitet og økonomisk trygghet for alle de som jobber i olje- og gassnæringen, og for regioner og lokalsamfunn der olje er viktig i dag. Målet er å omstille flest mulig av dagens petroleumsarbeidsplasser til trygge, grønne arbeidsplasser som leverer bærekraftige produkter og tjenester. For å gjennomføre dette foreslår disse medlemmer å sette ned en bredt sammensatt oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen.

Disse medlemmer mener at en norsk oljekommisjon må bestå av myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og næringsliv som samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut. Kommisjonen skal utrede og foreslå arbeidslivs-, kompetanse- og næringspolitikk som:

• omstiller flest mulig av dagens petroleumsarbeidsplasser til trygge, grønne arbeidsplasser som leverer bærekraftige produkter og tjenester.

• stimulerer til teknologi- og kompetanseoverføring fra olje- og gassindustrien til andre næringer.

• gir aktiv støtte til etterutdanning og omskolering av oljearbeidere og der det er behov for de som jobber innenfor andre næringer knyttet opp mot oljesektoren.

• gir støttepakker for omstilling og næringsutvikling til regioner og næringer som berøres av utfasingen av oljesektoren.

• endrer petroleumspolitikken i tråd med plan om utfasing som stimulerer olje- og gasselskapene til omstilling.

• reduserer statens deltagelse på norsk sokkel, slik at statens eksponering mot nye olje- og gassinvesteringer og feltavviklingskostnader minimeres.

• endrer nærings-, skatte- og avgiftspolitikk for norsk sokkel slik at det blir mindre attraktivt å eie og investere i norsk olje- og gassproduksjon og statens eksponering i olje og gass minimeres, samtidig som det gjøres gunstigere og mindre risikofylt å investere i bærekraftig energi- og næringsutvikling på norsk sokkel.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer og næringsliv samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg USAs taktskifte i klimapolitikken etter at Joe Biden tiltrådte som president. Landet har igjen meldt seg inn i Parisavtalen og satt et konkret mål for utslippskutt. Biden har varslet en krisepakke på 20 000 mrd. kroner for å gjenoppbygge USAs økonomi etter koronapandemien, hvorav halvparten skal gå til klima- og miljøtiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at USAs president har også varslet at han ønsker et oljemoratorium i Arktis. Store deler av Arktis er sårbare naturområder, som disse medlemmer mener må vernes mot de inngrepene olje- og gassleting og -utvinning medfører. Om man skal nå målene i Parisavtalen, er det ikke rom for så mye mer olje og gass enn det verden allerede har tatt opp av jorda.

Disse medlemmer mener det er pinlig at Norge prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst fra oljevirksomhet i de sårbare naturområdene i Arktis over naturhensyn og klima, og støtter Bidens initiativ. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide gjennom Arktisk råd for et internasjonalt oljemoratorium i Arktis.»