Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget
om å unngå en tapt generasjon for demokratiet, kulturen og idretten. Komiteen deler
forslagsstillernes vektlegging av frivilligheten som et viktig grunnlag
for demokratiet og bekymringen for hva 13 måneder med pandemi og aktiviteter
med svært inngripende smitteverntiltak har medført for ungdomsgenerasjonen.
Samtidig
vil komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
påpeke at regjeringen under hele pandemien har uttalt at aktivitet
for barn og unge og næringsaktivitet er det som skulle stenges ned
sist og åpnes opp først.
Flertallet viser til svarbrevet
av 19. april 2021 fra kulturministeren til komiteen, der blant annet
følgende trekkes frem:
-
De frivillige organisasjonene
har fått beholde tilskudd uavhengig av aktivitetsnivå.
-
Gjennom kompensasjonsordningene
for frivilligheten og idretten har det blitt utbetalt over 2 160 mill.
kroner for arrangementer og aktiviteter i 2020. Av dette er rundt
78 mill. kroner fordelt til lag og foreninger som er kategorisert
som barne- og ungdomsorganisasjoner.
-
I tillegg fikk barne-
og ungdomsorganisasjonene en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner
i 2020.
Flertallet viser
dessuten til at for første halvdel av 2021 er det foreløpig avsatt
1 185 mill. kroner til frivilligheten og idretten. I tillegg er
det vedtatt en bevilgning på 300 mill. kroner for perioden 1. juli–1.
september. Totalt utgjør dette 1 485 mill. kroner.
Komiteen viser
videre til at statsråden i sitt svar til komiteen viser til sitt
møte med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU),
der det ble gitt informasjon om utfordringene til barne- og ungdomsfrivilligheten.
Komiteen viser til at statsråden
har innhentet innspill fra barne- og familieministeren og kunnskaps- og
integreringsministeren til sin uttalelse om representantforslaget.
Til de konkrete forslagene viser kunnskaps- og integreringsministeren
til at hun har tillit til at skolen og lærerne inkluderer de frivillige
organisasjonene der dette er en naturlig del av skolens formål og
virksomhet. Barne- og familiedepartementet viser til at LNU i 2020
fikk 2 mill. kroner til å utvikle en nasjonal portal for utlån av
kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Departementet
trekker også frem Fritidserklæringen, der regjeringen samarbeider med
kommunesektoren og flere frivillige organisasjoner for å inkludere
barn og unge i faste fritidsaktiviteter. Kulturdepartementet viser
til at de har et koordinerende ansvar for frivillighetspolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen under
hele pandemien har vært tidlig ute med tiltak for frivilligheten,
selv om man aldri vil komme i den situasjonen at alle er fornøyd
med de virkemidlene som til enhver tid stilles til rådighet. Hensikten
med tiltakene og bevilgningene har vært å gi frivilligheten den
forutsigbarheten og fleksibiliteten som er mulig under en pandemi.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen i begynnelsen av april presenterte sin
plan for gjenåpning av Norge. Planen tok utgangspunkt i data og
ikke datoer. Samtidig var man tydelig på at barn- og unge skal være
blant de som prioriteres tidlig i gjenåpningen.
Flertallet viser videre til
kapitel 34.2.9 Oppsummering og kommisjonens vurderinger i NOU 2021:6 Myndighetenes
håndtering av koronaepidemien – Rapport fra Koronakommisjonen. Der
skriver kommisjonen
«at det er svært
tidlig å trekke konklusjoner om hvilke konsekvenser koronapandemien
og de innførte smitteverntiltakene har for sårbare barn og unge.
Det er først om flere år vi kan trekke sikre slutninger. Vi kan likevel
peke på noen kortsiktige konsekvenser for sårbare barn og unge.
-
Følgende punkt kan
trekkes fram for bortfall av tjenestetilbud: Helsestasjoner, skolehelsetjenesten
og helsestasjoner for ungdom ble helt eller delvis stengt under
vårens koronautbrudd. Det var også en kortvarig nedgang i kontakten
med helsevesenet for barn og unge.
-
Innenfor området
familier med hjelpebehov er det verdt å trekke fram at: Familievernkontorene
ble stengt under koronautbruddet våren 2020. En undersøkelse av
20 kontorer viser at noen familier har opplevd en forverret livssituasjon,
mens andre familier har opplevd en forbedring under pandemien.
-
Når det gjelder vold,
overgrep og mishandling er det verdt å merke seg følgende: Tilbudene
til Alarmtelefonen, Kirkens SOS, Røde Kors og Blå Kors hadde en sterk
økning i antallet henvendelser våren 2020 sammenliknet med 2019.
Det har vært økende pågang til flere telefon- og chattjenester rundt temaene
omsorgssvikt, vold og overgrep.
-
Tall fra Politidirektoratet
for 2020 viser en økning både i anmeldte seksuallovbrudd mot barn
og i saker om mishandling i nære relasjoner med barn under 16 år,
sammenliknet med 2019.
Koronapandemien
har på kort sikt ført til negative konsekvenser for en del sårbare
barn og unge. Dette bør følges tett opp, slik at de langsiktige
konsekvensene blir så små som overhodet mulig.»
Flertallet forventer at funnene
fra kommisjonen tas med i det videre arbeidet for gjenåpning og
tiltak etter pandemien.
26. april 2021 redegjorde
statsministeren for Koronakommisjonens rapport for Stortinget. I
redegjørelsen kom det frem at det i revidert nasjonalbudsjett vil
komme tiltak for å møte sårbare barn og unge. Videre ble det uttalt
at det vil komme en bevilgning for å sikre mer kunnskap om langtidsvirkningene
av pandemien. Statsministeren varslet også en egen stortingsmelding
om veien videre etter pandemien. Flertallet er av den oppfatning
at denne redegjørelsen, sammen med svarene i kulturministerens brev,
på en god måte svarer på de gode intensjonene i representantforslaget.
Komiteen viser
til Stortingets behandling av Dokument 8:176 S (2017–2018) og Innst.
347 S (2017–2018) der et enstemmig Storting vedtok følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen
gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til
skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne
bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån.»
Komiteen viser til at som oppfølging
av vedtaket ble det i november 2018 sendt et brev til alle landets kommuner
og fylkeskommuner, signert Kunnskapsdepartementet og Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), der de oppfordrer
skolene til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Komiteen støtter intensjon
i forslaget og ønsker at skolene og andre offentlige bygg skal kunne
benyttes av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Samtidig
vil det være opp til den enkelte skole å vurdere hvordan de kan
lykkes med å støtte opp om den frivillige aktiviteten.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igjen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges
barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner
tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt og bidra
til likebehandling ved utlån.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av de frivillige
organisasjonenes muligheter til å rekruttere og utøve sine aktiviteter
og viser til at deres respektive partier prioriterer full momskompensasjon
for frivillige organisasjoner. Flertallet vil komme tilbake til
partienes økonomiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget nylig behandlet Dokument 8:93 S (2020–2021) om
en trygg gjenåpningsplan for kulturlivet, og viser til merknader
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
Innst. 272 S (2020–2021):
«Disse medlemmer
mener derfor at det må settes ned en bredt sammensatt og representativ
gruppe med representanter fra ulike deler av arrangørfeltet og andre relevante
deler av kultursektoren med mandat til i samarbeid med myndighetene
å utarbeide planer og tiltak for trygg gjenåpning av kulturlivet
når smittesituasjonen åpner for det. Slik skal også eksempelvis innendørsfestivaler,
helårsarrangører og andre aktører i sektoren inkluderes i arbeidet
og tiltakene som utarbeides. Disse medlemmer understreker at representanter fra
relevante myndigheter, inkludert helsemyndighetene, må inkluderes,
slik at gruppen kan komme frem til de praktiske løsningene sammen.»
Disse medlemmer påpeker at
regjeringens håndtering av koronapandemien har fått sterk kritikk fra
flere hold. Det er ikke bare smitteverntiltakene som har vært en
belastning for barn og unge, men også kompensasjonsordningene som
har vært mangelfulle, uforutsigbare og lite treffsikre. Den nye
stimuleringsordningen for frivillig sektor, som kulturministeren
la frem i mars 2021, svarer ikke på behovene til frivillig sektor. Disse medlemmer viser
til reaksjonene som har kommet fra blant annet Landsrådet for Norges
barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Hoveddelen av midlene som
ligger i ordningen, vil det ikke være mulig å søke på før i juni,
hvilket betyr at barne- og ungdomsorganisasjonene må bære risikoen
selv dersom de velger å planlegge sommeraktivitetene nå. Dette gir
på ingen måte økonomisk trygghet, tvert imot skaper det en del usikkerhet
som gjør at svært få eller ingen vil ta risikoen med å arrangere
store arrangementer. Disse
medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at regjeringen, etter
over 13 måneders erfaringsgrunnlag, ikke er i stand til å innrette
ordningene slik at de i størst mulig grad blir treffsikre og forutsigbare.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillerne og
anser representantforslaget som en intensjonserklæring om å ta igjen
den tiden barn og unge har mistet som følge av pandemien og koronatiltakene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til idrettens viktige betydning særlig for barn og unge. Under
pandemien har idrettens tillitsvalgte, ansatte og frivillige vært
fortvilet over ikke å kunne tilby sine aktiviteter. Nedstenging,
minimal drift og økonomiske problemer har preget idretten landet
over, og det selv om smitten har vært svært liten eller fraværende
mange steder.
Flertallet har gjentatte ganger
uttrykt bekymring for myndighetenes mangelfulle dialog med idretten,
både når det gjelder framdrift for åpning, regelverk og økonomiske
støtteordninger, dette på grunn av utryggheten for hva nedstengningen
og de stramme rammene vil bety for barn og unge og deres psysiske
og fysiske helse. Det er på det rene at altfor mange har og vil få
problemer, og at de som har den vanskeligste hverdagen, rammes mest.
Familier uten jobb, med usikker inntekt og som bor trangt, sliter
ekstra.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at idretten trenger økonomisk
forutsigbarhet for å kunne starte gjenåpning av sine tilbud så raskt
som mulig. For å kunne bidra til å hente tilbake de store gruppene
av barn og unge som har falt fra under koronaen, og også der foreldrene
har måttet velge bort å betale kontingenten, kreves det en ekstra
innsats. Rammene for idretten vil også være avgjørende for å få
tilbake alle de frivillige som er avgjørende for driften, og dermed
aktive lokalsamfunn over hele landet.
Komiteen minner
om at demokratiet er helt avhengig av et aktivt og sterkt frivillig
engasjement. Særlig gjelder dette i ungdomsorganisasjonene, som
nesten utelukkende er basert på engasjement og frivillighet, og som
danner et viktig grunnlag for deltagelse senere i livet. Komiteen mener
det er avgjørende at Stortinget anerkjenner at ungdomsfrivilligheten
er blitt rammet hardt av pandemien.
Komiteen viser til at mye av
gleden, engasjementet og inspirasjonen ved å være med i en ungdomsorganisasjon
er knyttet til det sosiale. Man møtes, utveksler ideer, dyrker hobbyer
og utvikler seg som mennesker – i et sosialt fellesskap. I ett år
har mye av den sosiale kontakten i organisasjonene vært via Teams,
Zoom eller andre digitale møteplattformer.
Komiteen er bekymret for at
dagens svekkede aktivitet igjen vil gå ut over rekrutteringen til
ungdomsorganisasjonene. Folk som aldri har vært med i en organisasjon,
og som får sitt første møte med organisasjonen gjennom digitale
plattformer, gjennom et helt år, kan lettere miste interessen. Mange
som ellers ville blitt rekruttert på stand eller ved andre aktiviteter,
går kanskje glipp av første møte. En organisasjon som Natur og Ungdom
er for eksempel nødt til å fornye halvparten av sin medlemsmasse
hvert eneste år bare for å opprettholde medlemstallet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ved utgangen
av pandemien er det viktigere enn noensinne å styrke tiltak som kan
gjøre det enklere for organisasjonene å rekruttere nye medlemmer.
To viktige grep som kan gjøres, er å åpne skolene som rekrutterings-
og møtearena og øke grunnstøtten til organisasjonene.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at landets skoler, etter koronapandemien,
ønsker ungdomsorganisasjoner, kulturliv og idrettsorganisasjoner
velkommen til skolene, slik at skolene kan sikres som en viktig
rekrutteringsarena for frivillig ungdomsarbeid, og slik at elevene
får mulighet til demokratisk deltagelse og å ta stilling til ulike
retninger innen det frivillige arbeidet.»
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke den frie
grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid mellom Kulturdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet og aktørene som organiserer de frivillige ungdomsorganisasjonene,
for å legge en plan for ungdomsorganisasjonenes rolle i en gjenåpning
av samfunnet.»