Rådgivnings- og veiledningstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at det er svært viktig at elever får kvalifiserte råd om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidsmarkedet. Dette er avgjørende for at elevene skal kunne ta gode valg og for å motvirke feilvalg, omvalg og frafall. Disse medlemmer mener at det skal være et utstrakt samarbeid mellom de ulike karriereveilednings- og rådgivningstjenestene, og viser til at regjeringen vil legge til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet, spesielt mellom skolen, oppfølgingstjenesten og de fylkesvise karrieresentrene, slik det står i stortingsmeldingen om Fullføringsreformen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å ha høy kvalitet i tilbudet som møter elevene, og vil peke på at det skal utvikles et eget rammeverk med kompetansestandarder for rådgivere/karriereveiledere i skolen.

Disse medlemmer vil vise til at våre partier og regjeringen er opptatt av høyere yrkesfaglig utdanning og har gjennomført en sterk satsing på fagskolesektoren siden 2013. Regjeringen vil legge frem en egen strategi for fagskolesektoren før sommeren. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil ta initiativ til å tilgjengeliggjøre og forbedre informasjon om fagskoleutdanning for eksempel på utdanning.no og karriereveileding.no. Strategien og målet om å gjøre fagskolene mer kjent vil kunne bidra til å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivingstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at elevene får en realistisk tilnærming til utdannings- og arbeidsmarkedet. Elevene må bli gjort oppmerksomme på hvilke utdanninger som privat og offentlig arbeidsliv har behov for og hvilke det i langt mindre grad er behov for, og utdanningstilbudet bør i større grad speile dette.

I den sammenheng vil disse medlemmer understreke viktigheten av at elevene har tilgang til rådgivere som kan gi dem kvalifiserte råd om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidsmarked. Rådgiverne på ungdomsskoler og videregående skoler må være oppdatert om elevenes muligheter, da dette kan bidra til å redusere og motvirke feilvalg, omvalg og frafall. For å lykkes med dette må det utvikles modeller for å rekruttere flere med erfaring fra annet arbeidsliv inn i rådgivningstjenesten. Det må legges til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og samarbeid mellom skoleeiere, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke rådgivnings- og veiledningstjenesten i skolen gjennom å legge til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og samarbeid mellom skoleeier, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet, og gjøre det enklere for yrkesgrupper med erfaring fra annet arbeidsliv å bli ansatt i skolen som rådgivere.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene i skolen.»

Yrkesfaglærerutdanning og hospitering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å rekruttere flere yrkesfaglærere og styrke kompetansen til de som allerede jobber i skolen. Flertallet ønsker at flere kvalifiserer til å bli yrkesfaglærere, og viser til gode erfaringer med både rekrutteringsstipend og at yrkesfaglærere hospiterer i arbeidslivet.

Dette er virkemidler flertallet mener bør styrkes ytterligere, og flertalletfremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at dyktige yrkesfaglærere er en forutsetning for en god fag- og yrkesopplæring. Disse medlemmer vil vise til at det inngår en rekke tiltak for å rekruttere flere yrkesfaglærere og bidra til økt kompetanse for yrkesfaglærere i strategien Yrkesfaglærerløftet. Kompetanseutvikling i yrkesfagene er skilt ut i en egen ordning der midlene til kompetanseutvikling går direkte til fylkeskommunene. En sentral del av denne ordningen er muligheten for hospitering. Regjeringen har prioritert flere tiltak for å støtte kompetanseutviklingen de seneste årene. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden fremkommer det at regjeringen kommer til å fortsette med dette også i årene som kommer. Hospiteringsordningen har gitt gode resultater og er et godt tiltak for å styrke kompetansen til yrkesfaglærerne, og det er viktig at fylkeskommunene legger til rette for at hospiteringsordningen styrkes i arbeidet med kompetanseutvikling for yrkesfaglærere fremover.

Læreplasser og dimensjonering av yrkesfaglige utdanningstilbud

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at god og riktig dimensjonering av videregående opplæring er avgjørende for at vi skal lykkes med at flere skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, ikke minst på yrkesfaglige studieprogrammer. En av grunnene til at elever på yrkesfag ikke fullfører og består, er at det ikke er et godt nok samsvar mellom dimensjoneringen av utdanningsprogram og tilgjengelige læreplasser. God og riktig dimensjonering er også svært viktig for at arbeidslivet kan få tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft – noe som er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet.

Disse medlemmer viser til at det i stortingsmeldingen om Fullføringsreformen bekreftes at fylkeskommunene har ulike tradisjoner for hvordan de balanserer elevenes utdanningsønsker og søknader til videregående opplæring mot arbeidslivets behov, og dermed tilgjengelige læreplasser. Kompetansebehovsutvalget beskriver at hovedskillet går mellom skolefylker og opplæringsfylker, der skolefylkene i hovedsak dimensjonerer etter elevenes ønsker og opplæringsfylkene i større grad dimensjonerer etter arbeidslivets behov. Opplæringslovutvalget viser til at det er store variasjoner, men at de fleste fylkeskommunene i dag vektlegger søkernes førsteønske mer enn samfunnets behov. Vi vet at elever som får oppfylt førstevalget sitt, har større sjanse for å fullføre videregående opplæring, og dette må selvfølgelig også tillegges vekt, men det er også avgjørende at det er tilgjengelige læreplasser for at elevene skal kunne fullføre og bestå.

Disse medlemmer mener at Y-nemndene har en helt sentral rolle i å bidra til å sikre riktig dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen, og støtter at regjeringen i melding om Fullføringsreformen viser til at den vil komme tilbake til opplæringslovutvalgets forslag om å legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av videregående opplæring i forbindelse med ny opplæringslov. Disse medlemmer mener at det bør vurderes å gå tilbake til en ordning hvor det ble lagt stor vekt på Y-nemndenes anbefaling. Det bør også sikres likere praksis for Y-nemndenes arbeid og oppfølging av deres anbefalinger i hele landet, blant annet hvordan de bør involvere relevante aktører i sitt arbeid. Disse medlemmer mener at det er flere aktører som bør bidra med informasjon til Y-nemndene enn bare opplæringskontorene, slik forslagsstillerne tar til orde for i sitt forslag. Opplæringskontorene er en viktig aktør i dette arbeidet, men ikke alle bedrifter er medlem i et opplæringskontor, så her må det også legges vekt på vurderingene til bedriftene og partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at det er viktig at det legges til rette for flere tilpassede opplæringsløp for elever og lærlinger for å bidra til at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring med et fag- eller svennebrev. Dagens regelverk åpner for flere ulike måter å organisere opplæringen på, og fylkeskommunene står fritt til å tilrettelegge for ulike opplæringsmodeller. Flere fylkeskommuner tilbyr ulike former for vekslingsmodeller, også 0+4-modeller, som er i bruk i alle fylkeskommuner. Det er også flere fylkeskommuner som tilbyr ulike tilpassede løp, slik Steigenmodellen er et eksempel på. Disse medlemmer mener likevel at det vil være å gå for langt inn i det lokale handlingsrommet å pålegge alle fylkeskommuner å etablere prøveforsøk etter Steigenmodellen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste årene har vært flere rekorder i antall læreplasser, men at det fortsatt er for mange elever som ikke får læreplass. Disse medlemmer mener at en av grunnene til dette er at dimensjoneringen av utdanningstilbudene på videregående skole ikke samsvarer godt nok med arbeidslivets behov og muligheter for læreplass. Målet bør først og fremst være at yrkesfagelevene får jobb, ikke at 15-åringer får sitt førsteønske om videregående opplæring oppfylt. I dimensjoneringen av videregående skole mener disse medlemmer at opplæringskontorene bør ha en sentral rolle, ved at fylkeskommunen og Y-nemndene har tett kontakt med opplæringskontorene når behov skal defineres. Disse medlemmer vil understreke at vi ikke kan vedta flere lærlingplasser. Nåtidens og fremtidens arbeidsliv skapes i markedet, det vedtas ikke av staten, og dette må gjenspeiles i rammevilkårene for både utdanningssektoren og næringslivet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres faste systemer der bedriftene rapporterer behovet for lærlinger til opplæringskontorene. Det skal være disse tallene som blir lagt til grunn når fylkestinget utvikler utdanningstilbudet, slik at utdanningstilbudet blir i overensstemmelse med hva arbeidslivet trenger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter også gjennom lærlingtiden, slik at innholdet i yrkesopplæringen blir best mulig tilpasset arbeidslivets behov.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etablereres prøveforsøk i yrkesfag etter Steigenmodellen i alle fylker.»

Finansiering av læreplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at lærlingtilskuddet, som nå er på 167 407 kroner pr. kontrakt, er økt med nesten 26 000 kroner siden 2013. Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Tilskuddet nærmer seg nå samme nivå som de korrigerte brutto driftsutgiftene per elev på yrkesfaglige utdanningsprogram, som var om lag 180 000 kroner i 2019 (i 2021-kroner). Disse medlemmer vil også vise til at lærlingtilskuddet ble midlertidig økt med 170 mill. kroner både høsten 2020 og våren 2021 som en del av Utdanningsløftet og for å motvirke ringvirkningene av koronapandemien. Dette har gitt en økning på 8 500 kroner totalt pr. kontrakt for høsten 2020 og våren 2021. En ytterligere økning av utstyrsstipendet er et spørsmål som må tas i ordinær budsjettbehandling.

Disse medlemmer viser til at regelverket om arbeidsgiveravgift ligger under Finansdepartementet. Provenytapet ved å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger er av Finansdepartementet anslått til over 1,5 mrd. kroner i året. Disse medlemmer vil også vise til at arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert, og en fjerning av denne vil slå ulikt ut avhengig av hvor i landet bedriften er lokalisert. For eksempel vil bedrifter i Troms og Finnmark ikke ha noen gevinst av at arbeidsgiveravgiften blir fjernet, fordi bedrifter i dette fylket ikke betaler arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer vil peke på at ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av ESA. ESAs aksept for reduserte satser i deler av landet er basert på regionstøtteregelverket i EØS og de geografiske hensyn som ligger bak dette. Dersom man åpner for en annen type differensiering, f.eks. ut fra hvilken type arbeidstaker avgiften knytter seg til, kan man risikere at det stilles spørsmål ved den geografiske differensieringen i sin helhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av at næringslivet får tilgang til kompetent arbeidskraft. Oppdatert og praktisk kunnskap tilegnes best gjennom praktisk arbeid i bedrift, og forholdene må derfor legges best mulig til rette for opprettelse av lærlingplasser. Flertallet vil understreke behovet for ha en realistisk og samfunnsøkonomisk lønnsom tilnærming på utdanningsområdet og at dimensjonering av utdanninger må utvikles i samarbeid med næringsliv og arbeidsliv. Incentivene for opprettelse av lærlingplasser må være klare og objektive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fortsatt økning i lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingplasser.»

Utstyr i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at tilgangen på oppdatert og relevant utstyr for elever og lærlinger er grunnleggende for at opplæringen skal være mest mulig relevant og av god kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at Kunnskapsdepartementet gjennom et forskningsprosjekt vil prøve ut ulike modeller for finansiering av utstyr gjennom spleiselag mellom stat, fylkeskommune og næringsliv. Gaveforsterkningsordningen inngår som en av ordningene som skal testes ut. Målet er en ordning som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er bevilget 65 mill. kroner til dette prosjektet, hvorav 60 mill. kroner går til utstyr i fylkeskommunene og 5 mill. kroner til forskning. Høsten 2020 opprettet Utdanningsdirektoratet en arbeidsgruppe i samarbeid med SRY, hvor NHO, LO, Utdanningsforbundet og fylkeskommunene er representert. Arbeidsgruppen skal blant annet utarbeide de ulike modellene som det skal forskes på. Modellene skal være klare i juni 2021, og midlene skal lyses ut før sommeren. Forskere skal følge prosjektet for å finne ut hvilke modeller som er bærekraftige, og som gir den beste utstyrssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor at det er for tidlig å konkludere med hvilken/hvilke modeller man skal gå videre med, før den opprettede arbeidsgruppen har presentert resultatet av sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utstyrssituasjonen på videregående skoler er en gjenganger i høringer til statsbudsjettet, fra organisasjoner som favner alt fra partene i arbeidslivet til lærere og elever. Dette inntrykket bekreftes også i medlemsundersøkelsen til Utdanningsforbundet i 2020, hvor lærere melder om at elever mangler tilgang til nødvendig utstyr i opplæringen. Tilgang til godt oppdatert og relevant utstyr er viktig for at kvaliteten på opplæringen skal være god, og vil også bidra til at statusen for yrkesfag løftes. Disse medlemmer er opptatt av at lokalt arbeidsliv og videregående skoler får et tettere samarbeid, også om utstyrssituasjonen, og er positive til alle tiltak som kan stimulere til mer og bedre samarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det utvikles en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Det er arbeidet med en bransjestandard for Teknikk og industriell produksjon (TIP). En slik standard kan følges opp med en samordning av innkjøp og vedlikehold av utstyret.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det innføres krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag. Minstestandarden skal utvikles i samarbeid mellom skoler og næringsliv.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke gaveforsterkningsordningen for utstyr i de videregående skolene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en prøveordning i flere fylker, der staten, industrien og skoleeier går sammen i et spleiselag på mobile enheter med teknisk utstyr, etter Norsk Industris modell.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at også mobile enheter med teknisk utstyr inngår som en av modellene som er til vurdering i arbeidsgruppen og forsøks- og forskningsprosjektet som skal komme frem til modeller som kan skape en bærekraftig og langsiktig finansiering av utstyr for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er derfor også for tidlig å konkludere med at slike mobile enheter er en modell man skal gå videre med før resultatet av arbeidsgruppens arbeid er presentert.

Krav om bestått grunnskole

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden legges opp til en fullføringsrett i videregående opplæring samtidig som man opprettholder retten til å begynne i videregående opplæring. Disse medlemmer mener at det vil være uheldig å holde ungdom utenfor videregående opplæring, og at det i stedet er viktig at man legger til rette for at elever som ikke er tilstrekkelig faglig forberedt, får den tilrettelegging og støtte de trenger for å kunne mestre fagene. I Fullføringsreformen ligger en rekke konkrete tiltak som vil bidra til det.

Disse medlemmer viser dessuten til at det i meldingen om Fullføringsreformen opplyses at en studie fra Danmark viste at de innførte karakterkravene i dansk og matematikk for inntak på yrkesfag i videregående opplæring førte til at flere stod utenfor utdanning, og en liten økning i kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de som har størst risiko for å bli en del av frafallsstatistikken, ofte er de som har de dårligste forutsetningene. Blant elevene som har manglende eller under 25 grunnskolepoeng, er det bare litt over 20 pst. som fullfører videregående. For de med mellom 25 og 35 grunnskolepoeng er det litt over 50 pst. som fullfører. Blant elever som har mer enn 35 poeng,er det godt over 80 pst. som fullfører, og nesten 100 pst. fullfører blant de med 45 eller flere poeng.

Disse medlemmer er opptatt av å hindre frafall, og det viktigste grunnlaget for å hindre frafall legges i grunnskolen. Fra 2013 har den borgerlige regjeringen Fremskrittspartiet var en del av, gjort mye som disse medlemmer tror vil gi gode resultater på lengre sikt. Disse medlemmer vil blant annet trekke frem at det har blitt om lag 4 000 flere lærere på 1.–4. klassetrinn, bedre samarbeid mellom barnehage og skole, en strengere mobbelov og at skolenes plikt til intensiv opplæring for barn som står i fare for å bli hengende etter, er tydeliggjort.

Disse medlemmer mener overgangen mellom ungdomsskole og videregående må være et prioritert område, og at man i størst mulig grad gjør elevene bedre forberedt til å kunne fullføre videregående. Dette kan gjøres ved innføringskurs som nevnt i Fullføringsreformen, og det kan gjøres ved å stille krav om bestått grunnskole. Danmark har nylig innført karakterkrav i dansk og matematikk, og de foreløpige erfaringene derfra er en nedgang i frafall og bedre kvalitet på undervisningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om bestått grunnskole for å starte på videregående skole, i praksis ved at elevene minst har karakter 2 i norsk og matematikk.»

Utstyrsstipend

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen økte utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring med 25 mill. kroner for at det skulle bli bedre samsvar mellom stipendet og elevenes utgifter. Denne endringen førte til et markant løft i stipendsatsen for flere av de dyrere yrkesfaglige utdanningsprogrammene. En ytterligere økning av utstyrsstipendet er et spørsmål som må tas i ordinær budsjettbehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at stipendet som elever får fra Lånekassen, ofte ikke samsvarer med de reelle utgiftene knyttet til nødvendig utstyr for å ta del i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at statsbudsjettet for 2020, fremlagt av en flertallsregjering hvor Fremskrittspartiet hadde finansministeren, la opp til en økning i utstyrsstipendet med 25 mill. kroner fra høsten 2020. Dette løftet førte til en økning i stipendsatsen for flere av de dyrere yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men fortsatt gjenstår det en del for å tette gapet mellom stipendsatser og reelle utgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke utstyrsstipendet til de dyreste studieretningene på videregående yrkesfag.»

Arbeidslivsfag

Komiteen viser til forslag nr. 12 i representantforslaget om arbeidslivsfag som valgfag. Komiteen har valgt å se dette forslaget i sammenheng med Dokument 8:191 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Jan Bøhler, Heidi Greni, Bengt Fasteraune og Åslaug Sem-Jacobsen om arbeidslivsfag og en mer praktisk innrettet ungdomsskole for økt rekruttering til yrkesfag. Komiteen viser til merknader i Innst. 412 S (2020–2021).

Praktisk og variert skolehverdag

Komiteen viser til forslag nr. 4 i representantforslaget om tilrettelegging for en mer praktisk og variert skolehverdag. Komiteen har valgt å se dette forslaget i sammenheng med Dokument 8:263 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en merpraktisk og variert skoledag. Komiteen viser til merknader i Innst. 413 S (2020–2021).