Komiteen viser
til uttalelsen fra presidentskapet og merker seg at presidentskapet
støtter de endringer som berører presidentskapets og Stortingets
administrasjons oppgaver omtalt i loven. Komiteen merker seg
videre forslaget til endring i § 34 for å gi presidentskapet anledning
til å delegere myndigheten til å fastsette godtgjørelse for setteombud
antatt etter § 32 tredje ledd, og foreslår at loven endres i tråd
med forslaget gjennom at «… eller den det gir fullmakt …» tas inn
i lovteksten.
Komiteen merker
seg videre at et flertall i presidentskapet ønsker en presisering
i loven § 20 første ledd som omhandler ombudets adgang til dokumenter
fra forvaltningen. Komiteen har ved
sin støtte til denne paragrafen lagt til grunn den presisering og
begrensning Harberg-utvalget fremfører i sin rapport. Utvalget har
i sitt arbeid lagt til grunn en klar forutsetning om at det er kontrolløren,
og ikke den kontrollerte, som må definere hva de i sitt oppdrag
trenger innsyn i. Utvalget skriver videre:
«Utvalget vil likevel
understreke at ombudet som klar hovedregel ikke skal be om å få
regjeringsnotater (r-notater, tradisjonelt ansett som statsrådenes
egne notater), og dokumenter direkte relatert til disse, selv om ombudet
i og for seg har krav på det så fremt det anses nødvendig for å
kunne utføre sin oppgave etter loven. Slike dokumenter skal kun
kreves fremlagt helt unntaksvis i tilfeller hvor det er absolutt
nødvendig for å behandle en sak og det er spesielle holdepunkter
for at regjeringsnotater eller relaterte dokumenter vil kunne inneholde
avgjørende opplysninger. Utvalget forutsetter at ombudet viderefører
sin praksis med å være svært tilbakeholdne med å kreve slike dokumenter
fremlagt. Videre vil utvalget understreke at ombudets eventuelle tilgang
på regjeringens dokumenter ikke innebærer at ombudet skal føre noen
form for politisk kontroll av forvaltningen. Utvalget mener derfor
at ombudet bør være spesielt varsom med å be om innsyn i regjeringens dokumenter
som ledd i undersøkelser av eget tiltak.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener med henvisning
til dette at både prinsippet om tilgang og respekten for regjeringers
interne dokumenter er godt ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og uavhengig representant vil imidlertid likevel presisere
den spesielle status regjeringsnotater har, og fremmer derfor følgende
forslag:
«§ 20 første ledd
skal lyde:
Sivilombudet kan, uten hinder av taushetsplikt,
pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning
og ethvert dokument som er nødvendig for å utøve oppgaver etter
loven her. Unntatt fra dette er regjeringsnotater
og dokumenter direkte knyttet til disse. Ombudet kan fastsette
en frist for å etterkomme et slikt pålegg.»
Komiteen viser
til at det er foretatt en lovteknisk gjennomgang, og at det på denne
bakgrunn er gjort enkelte språklige og mindre lovtekniske justeringer.
Komiteen viser videre til
at det vil være nødvendig å foreta tilpasninger i annet lovverk
som følge av ny sivilombudslov. Det vil blant annet være behov for
å erstatte begrepet sivilombudsmann med sivilombud i flere lover.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i annen lovgivning
som følge av ny sivilombudslov.»