Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt:
Forslag 1
Stortinget ber
regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 rapportere om fordeling
og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter
skal inkluderes, sammen med eventuelt andre utelatte variabler som
kan belyse den økonomiske fordelingen.
Forslag 2
Stortinget ber
regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 sørge for at tabeller
og figurer i budsjettdokumentene som omhandler fordelingseffekter
av regjeringens endringer i skattesystemet, framstilles med en mer finmasket
inndeling av høye inntekts- og formuesnivåer.
Forslag 3
Stortinget ber
regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger
for formuesulikheten i Norge, hvor blant annet aksjer i ikke-børsnoterte
selskaper og andre formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken,
inngår med sin reelle markedsverdi.
Forslag 4
Stortinget ber
regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger
for utviklingen til Gini-indeksen og andre mål på inntektsulikhet
der tilbakeholdt utbytte er tilordnet eierne av bedriftene, for
å få et bedre bilde av inntektsulikheten i Norge.
Forslag 5
Stortinget ber
regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram en framstilling
av den samlede effekten politikken regjeringen fører har for den
disponible inntekten til ulike inntektsgrupper, inkludert anslåtte effekter
av blant annet endringer i avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger,
etter mal av «Fördelningspolitisk redogörelse» i Sverige.
Forslag 6
Stortinget ber
regjeringen rapportere til Stortinget om det årlige omfanget av
skatteomgåelse og følgelig hvor stor skattetapet for staten beløper
seg til i det enkelte år i forbindelse med framleggelse av nasjonalbudsjettet.
Rapporten må også inneholde status på det internasjonale arbeidet
mot skatteflukt og regjeringens initiativ det siste året for å bekjempe
problemet.
Forslag 7
Stortinget ber
regjeringen i lys av offentlige avsløringer om skatteomgåelse vurdere
hensiktsmessigheten til blankoskjøter og patentbokser og fremme
tiltak som forhindrer misbruk av disse ordningene.
Forslag 8
Stortinget ber
regjeringen styrke kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige
anskaffelser, herunder inkludere skattebetaling, reelle eiere og
kostnadsstruktur i anskaffelsesregelverket.
Forslag 9
Stortinget ber
regjeringen vurdere å opprette en nasjonal svarteliste for statlige
investeringer som gir de statseide selskapene retningslinjer om
hvilke jurisdiksjoner som er i tråd med god skatteetikk.
Forslag 10
Stortinget ber
regjeringen om å legge fram en sysselsettingsreform der målet er
å få flere unge inn i arbeidslivet blant dem som i dag står utenfor
jobb og utdanning.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 11
Stortinget ber
regjeringen redusere de økonomiske forskjellene ved å senke inntektsskatten
for vanlige og lave inntekter.
Forslag 12
Stortinget ber
regjeringen øke den statlige innsatsen i satsingen på karbonfangst,
-transport, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi
og grønn skipsfart.
Forslag 13
Stortinget ber
regjeringen gjennomføre en evaluering av fritaksmetoden hvor fordelingseffektene
av denne belyses, samt belyse andre mulige alternativer til fritaksmetoden
som i større grad ivaretar fordelingshensyn.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:
Forslag 14
Stortinget ber
regjeringen rapportere utviklingen på den sosiale mobiliteten i
Norge årlig i forbindelse med fremleggelsen av nasjonalbudsjettet.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:
Forslag 15
Stortinget ber
regjeringen sikre at fellesskapet skal få sin del av den framtidige
gevinsten ved investeringer som er muliggjort helt eller delvis
av subsidier som staten har bidratt med for grønn omstilling. Subsidier
kan ta form både som skattefordeler eller direkte støtte. Som en
del av målet om å sikre fellesskapet gevinst skal regjeringen sette
ned et ekspertutvalg som ser på innretning av direkte og indirekte
subsidier for å fremme grønn omstilling, og hvordan disse kan utformes
for å sikre at fellesskapet tar del i fremtidig avkastning muliggjort gjennom
grønne subsidier.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 16
Stortinget ber
regjeringen legge fram en kostnadsevaluering av samtlige av Solberg-regjeringens
reformer siste åtte år. Evalueringen må oppgi kostnad på gjennomføring
av reformene og resultater per år og forventet effekt kommende år.
Forslag fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet:
Forslag 17
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om kraftfulle tiltak i statsbudsjettet
for 2022 som sørger for at vi øker eksporten utenom olje og gass
med 50 pst. innen 2030. Aktuelle tiltak er bransjevise avtaler mellom
næringsliv, fagbevegelse og myndigheter som forplikter til å satse
der eksportpotensialet er størst; industrielle partnerskap på myndighets-
og bransjenivå med andre land og EU; forenkling av virkemiddelapparatet
som skal bli enklere og lettere tilgjengelig, og at eksportfremming
blir en kjerneoppgave i utenrikstjenesten og statsforvaltningen.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 18
Stortinget regjeringen
vurdere hvordan man kan integrere klima- og naturhensyn sterkere
i utredningsinstruksen.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 19
Stortinget ber
regjeringen anerkjenne det organiserte arbeidslivet og gjennomføre
en storrengjøring i arbeidslivet blant annet ved å fremme seriøsitetskrav
for alle offentlige anskaffelser, doble fagforeningsfradraget, gjeninnføre
den kollektive søksmålsretten og fjerne den generelle adgangen til
midlertidige ansettelser.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet:
Forslag 22
Stortinget ber
regjeringen gjøre en fullstendig gjennomgang av statlig direktorats-
og etatsstruktur og foreslå endringer for å forenkle, effektivisere
og kutte i byråkratiet. Gjennomgangen og forslag til tiltak legges
frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjett for 2022.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 23
Stortinget ber
regjeringen sørge for en gjennomgang av alle tilleggsytelser til
inntektssikringsordningene fra Nav og kommunene, med sikte på å
slå sammen flere ytelser for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen.
Forslag 24
Stortinget ber
regjeringen etablere et årlig innvandringsregnskap etter mønster
av Innvandringsregnskapet som utarbeides av CEFOS i Danmark.
Forslag 25
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene lage en
oversikt som synliggjør den samlede integreringsgjelden som staten
har pådratt seg knyttet til innvandring de siste tiår, samt beregninger
av hvor mye integreringsgjelden vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger,
asylsøkere og familiegjenforeninger i årene fremover.
Forslag fra Senterpartiet og
Rødt:
Forslag 26
Stortinget ber
regjeringen stanse alle pågående sentraliseringsprosesser i staten
og legge fram en helhetlig plan for hvordan staten gjennom økt lokal
tilstedeværelse kan bidra til å styrke tjenestetilbud og beredskap nær
folk i hele Norge.
Forslag 27
Stortinget ber
regjeringen sikre og styrke nasjonalt eierskap til strategisk viktige
bedrifter, naturressurser og infrastruktur, herunder gjennom å legge
frem forslag til å styrke konsesjonslovverket.
Forslag 28
Stortinget ber
regjeringen innføre lønnsfrys for høytlønte ledere i staten og nedsette
en bredt sammensatt lavinntektskommisjon, som skal undersøke hvordan
de reelle inntektene i Norge fordeler seg.
Forslag 29
Stortinget ber
regjeringen nedsette en offentlig maktutredning for arbeidslivet,
bl.a. for å belyse hvordan internasjonalisering, arbeidsinnvandring, endringer
i næringsliv og utvikling av teknologi påvirker maktforholdet mellom
partene i arbeidslivet, og fremme forslag som bidrar til at partene
kan videreføre samarbeidet basert på likeverdig styrke. Utredningen skal
undersøke og dokumentere konsekvensene uregulert arbeidsinnvandring
gjennom EØS har på det norske arbeidsmarkedet, blant annet knyttet
til lønns- og arbeidsvilkår og produktivitetsutvikling innenfor
ulike bransjer.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 30
Stortinget ber
regjeringen starte arbeidet med å utarbeide et utbyggingsprogram
for Nord-Norge som inkluderer skatte- og avgiftsreduksjoner, infrastrukturinvesteringer,
styrking av de personrettede økonomiske virkemidlene, kraftig reduserte
priser på fly, ferger og hurtigbåter, gjenoppretting av Andøya flystasjon
og reetablering av Troms og Finnmark som egne fylker.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt:
Forslag 31
Stortinget ber
regjeringen nedsette et utvalg som skal foreta en helhetlig utredning
av skattesystemet med sikte på å utnytte eksisterende skattegrunnlag
bedre, ta i bruk nye skattegrunnlag og vurdere modeller for en grønn
skatteomveksling.
Forslag 32
Stortinget ber
regjeringen sørge for at samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturprosjekter
i Norge priser klimagassutslipp på samme nivå som i Sverige, samt
inkluderer utslipp fra nedbygget myr og eventuelle andre utslipp
som ikke er medregnet.