Søk

Innhold

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at Riksrevisjonen normalt foretar undersøkelser av oppfølgingen av forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet. Årets melding omhandler elleve rapporter. Åtte av disse anses som avsluttet, mens tre videreføres i påvente av ytterligere tiltak.

4.1 Forvaltningsrevisjoner som følges videre

Dokument 3:9 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om ungdom som har avbrutt videregående opplæring, får god oppfølging fra oppfølgingstjenesten og Nav-kontorene med sikte på videre opplæring eller arbeid. Saken ble fulgt opp gjennom Innst. 48 S (2016–2017). Komiteen framhevet betydningen av Riksrevisjonens hovedfunn og konstaterte at det var et betydelig rom for forbedring. Komiteen framhevet videre viktigheten av fylkeskommunenes oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid.

Komiteen registrerer at til tross for målrettet arbeid mot dem som ikke starter på eller avbryter videregående opplæring, er det fortsatt bare 36 prosent av disse som begynte i opplæring, jobb eller tiltak etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenesten i fylkene. Riksrevisjonen mener dette viser at det er nødvendig at departementene fortsatt legger til rette for at det blir utviklet gode tilbud tilpasset ungdommenes behov, og at de bidrar til at ungdom utenfor opplæring og arbeid får god oppfølging. Riksrevisjonen mener også at det fortsatt er behov for å styrke samarbeidet mellom ulike sektorer og tjenester. Komiteen støtter Riksrevisjonens synspunkt.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Dokument 3:12 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar

Komiteen viser til målet med Riksrevisjonens undersøkelse, som var å vurdere hvorfor mange søkere fra yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole ikke får tilbud om læreplass. Saken ble fulgt opp gjennom Innst. 44 S (2015–2016).

Komiteen registrerer at det har vært en positiv utvikling når det gjelder antallet lærekontrakter og lærebedrifter, og at andelen elever som får læreplass, har økt. Samtidig er det fortsatt en betydelig andel elever som ikke får læreplass, og mer enn en fjerdedel av de godkjente lærebedriftene har ikke hatt lærling det siste året. Komiteen merker seg Riksrevisjonens konstatering av at det fortsatt vil være behov for at Kunnskapsdepartementet har et tett samarbeid med fylkeskommunene, partene i arbeidslivet og skoleeierne. Videre merker komiteen seg at Riksrevisjonen mener det er viktig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fortsetter arbeidet med å informere og veilede statlige virksomheter om lærlingordningen.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Dokument 3:14 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad offentlig sektor i sine anskaffelser ivaretar Stortingets mål om et arbeidsliv uten sosial dumping. Saken ble behandlet av komiteen gjennom Innst. 104 S (2016–2017). Komiteen bemerket da at denne typen arbeid måtte preges av vedvarende holdningsarbeid og forankring av regelverk i alle deler av forvaltningen.

Komiteen registrerer at det er satt i verk flere tiltak for å styrke arbeidet mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser. Komiteen mener det er positivt at noen av tiltakene etter departementenes opplysninger har gitt bedre etterlevelse av noe av regelverket på anskaffelsesområdet. Videre merker komiteen seg at Riksrevisjonen mener det er for tidlig å vurdere om flere av de sentrale tiltakene har hatt ønsket effekt, og at det fortsatt synes å være mangler i måten offentlige virksomheter etterlever kravene for å forhindre sosial dumping ved egne anskaffelser på. Komiteen støtter Riksrevisjonens bemerkning om at sosial dumping og useriøsitet fortsatt er en stor utfordring i det norske arbeidslivet, og at offentlig sektor har et særlig ansvar for å motvirke dette.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

4.2 Avsluttede forvaltningsrevisjoner

De åtte avsluttede rapportene spenner over en stor bredde av saksområder. Komiteen har generelt merket seg at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsrapporter har gitt viktige innspill til departementenes arbeid og har resultert i viktige forbedringer. Komiteen har følgende kommentarer til rapportene:

Dokument 3:3 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg

Komiteen viser til tiltakene Forsvarsdepartementet har satt i verk, og forutsetter fortsatt at eiendomsmassen forvaltes slik at verdiene bevares, og at forvaltningen av forsvarssektorens operative eiendommer, bygg og anlegg skal være spesielt innrettet mot å støtte Forsvarets kjernevirksomhet. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har merket seg at tilstandsanalyser gjennomført av Forsvarsbygg viser en negativ utvikling i gjennomsnittlig tilstandsgrad, og at vedlikeholdsbehovet og vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke. Komiteen legger til grunn at departementet viderefører arbeidet med en god forvaltning av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg. Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:4 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven

Komiteen viser til arbeidet som er gjort av Kulturdepartementet og underliggende organ. Riksrevisjonen mener arbeidet med digitalisering av kulturarvmateriale er forbedret på flere punkter, og viser til at flere tiltak er under gjennomføring eller planlegging. Komiteen registrer at departementet mener digitalisering av kulturarvmateriale er et langsiktig arbeid. Komiteen mener derfor det er positivt at Riksrevisjonen gjennom det årlige risikoarbeidet vil følge med på dette arbeidet videre og hvilke resultater det gir.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:8 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen viser til at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er svært viktig, noe det siste årets krisesituasjon med covid-19 tydelig illustrerer. Komiteenregistrerer at departementet har satt i verk flere tiltak for å forbedre dette arbeidet. Komiteen støtter synspunktet til Riksrevisjonen og Justis- og beredskapsdepartementet om at forbedringsarbeid skal og må være en kontinuerlig prosess, og at et samfunn i endring stadig vil by på nye utfordringer. Komiteen legger derfor til grunn at departementet følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på en måte som også tar høyde for endringer i risikobildet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet forutsetter at ny instruks, veileder og tilsyn med departementene har endret måten departementene utøver beredskapsarbeidet på, og sikrer en like god utøvelse av beredskapsarbeid i alle fylker. Dette medlem understreker at utfordringer med hensyn til oppfølgingen av øvelser og hendelser på tvers av sektorer, blant annet knyttet til fordeling av ansvar og oppgaver og konkretisering av læringspunkter, bør følges særskilt i lys av endringer i risikobildet, jf. Innst. 473 S (2016–2017).

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:11 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen samlet sett vurderer tiltakene som er satt i verk for å styrke arbeidet med å sikre korrekt skattlegging av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende, som positive. Riksrevisjonen vurderer det som viktig at Skatteetaten og Finansdepartementet fortsatt har stor oppmerksomhet på å øke kvaliteten på skattleggingen av denne gruppen skattepliktige. Komiteen deler denne vurderingen.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:16 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler

Komiteen mener fortsatt tunnelsikkerheten på veiene i Norge må forbedres, og registrerer at det fortsatt er betydelige forsinkelser i arbeidet med oppgradering av tunneler på riksveinettet. Komiteen registrerer også at ESA har åpnet traktatbruddsprosedyre for manglende overholdelse av fristen for oppgradering av tunneler på TEN-T-veinettet. Komiteen ser det derfor som positivt at Riksrevisjonen vil følge utviklingen videre på dette området gjennom den årlige revisjonen. Komiteen er også positiv til at det er gjennomført en del tiltak som etter Riksrevisjonens vurdering er viktige for å forbedre tunnelsikkerheten.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:3 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Arktisk råd

Komiteen merker seg, som Riksrevisjonen, at Utenriksdepartementet har satt i gang flere tiltak for å styrke arbeidet i Arktisk råd, og at Utenriksdepartementet arbeider for ytterligere effektivisering av Arktisk råd. Komiteen viser til at arbeidet i Arktisk råd bidrar til å styrke samarbeidet mellom landene og øke kunnskapen om sentrale saksfelt, særlig om miljøet og klimaendringene i Arktis. Komiteen deler Riksrevisjonens synspunkt om at klimaendringer og økte muligheter for økonomisk aktivitet i Arktis understreker betydningen av å sikre en bærekraftig utvikling og å beskytte miljøet i Arktis. Derfor deler komiteen også Riksrevisjonens vurdering av at det er viktig at Utenriksdepartementet fortsetter arbeidet med å styrke og videreutvikle Arktisk råd både faglig og administrativt, innenfor de rammene som gjelder for dette internasjonale samarbeidet.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontrollen i Statens vegvesen

Komiteen viser til at departementet har satt i verk en rekke tiltak. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen deler Samferdselsdepartementets vurdering av at de tiltakene som er innført, og som er i ferd med å bli innført, vil bidra til å redusere risikoen for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Statens vegvesen. Komiteen er positiv til at departementet vil følge opp tiltakene videre gjennom eierdialogen.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Dokument 3:10 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingen i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet sammen med Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har satt i verk flere tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet i forslaget til ny barnelov har foreslått å fjerne den veiledende tidsangivelsen som i dag finnes i barnevernloven § 7-14, og erstatte den med en ny bestemmelse. Komiteen er positiv til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nemndene samlet er vesentlig redusert fra 2014 til 2019, og at forskjellene mellom nemndene også er blitt mindre. Komiteen støtter Riksrevisjonens synspunkt om at departementet bør fortsette å følge opp saksbehandlingstiden i styringsdialogen med Sentralenheten.

Komiteen tar til etterretning at saken er avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel