Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles miljøkrav i alle behov- og kravspesifikasjoner for anbudskonkurranser i Nav om at leverandører må tilby nullutslippsbiler for gruppe 2-bil.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd til kjøp av gruppe 1-bil gjennom Nav dobles ved innkjøp av nullutslippsbiler, og fremme eventuelle nødvendige forslag for å sikre dette.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 9. mars 2021 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 19. mars 2021 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å sende inn skriftlige innspill til saken.

Følgende kom med skriftlig innspill:

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Norsk elbilforening.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 132 S (2020–2021) om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å velge nullutslippsbiler i Nav.

Komiteen viser til at forslaget omfatter tilskuddsordningen til gruppe 1-biler og gruppe 2-biler. Gruppe 1-biler anskaffes av brukeren selv, mens gruppe 2-biler anskaffes via Nav.

Komiteen viser til at for gruppe 2-biler som er avhengig av ombygging med hensyn til heis eller rampe, vil dette stille krav til bilens størrelse for å gjøre ombygging mulig. Installering av utstyr kan ikke komme i konflikt med bilens batterisystem, som bilfabrikanten har godkjent og gitt garanti for.

Komiteen viser til at Nav må sikre at det tilbys egnede biler for personer med behov for gruppe 2-biler. For å oppfylle behovet må bilene være driftssikre og ivareta brukerens transportbehov. Komiteen viser til at den stadige utviklingen av teknologi bedrer rekkevidden også for denne typen biler, som gjerne forutsetter større og tyngre biler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til målsettingen om at alle nye personbiler som selges, skal være nullutslippsbiler innen 2025. Når det gjelder anskaffelse av biler til offentlig bruk, skal målet være oppnådd innen 2022. Stønad til anskaffelse av kjøretøy til funksjonshemmede følger av folketrygdlovens kapittel 10, og kan gis på nærmere vilkår til personer som på grunn av varige forflytningsvansker trenger eget kjøretøy for å dekke sitt transportbehov.

Flertallet viser til behov- og kravspesifikasjoner for anbudskonkurranser i Nav, hvor det stilles krav om at leverandører av gruppe 2-biler må tilby nullutslippsbiler. Når det gjelder gruppe 1-biler, er det brukeren selv som anskaffer og dermed velger type bil. For denne gruppen vil det normalt være opp til den enkelte å velge miljøvennlig. Elbiler har ved innkjøp moms- og avgiftsfritak.

Flertallet støtter forslagsstillernes intensjon og mål om at også biler anskaffet via eller med støtte fra Nav, i størst mulig grad skal være nullutslippsbiler. Etter hvert som markedet tilbyr flere egnede elbiler egnet for ombygging, vil målet være enklere å oppnå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Arbeids- og velferdsetaten publiserte en veiledende kunngjøring for å informere leverandørmarkedet, blant annet for å formidle etatens behov til leverandørene. En ny rammeavtale for anbudskonkurranse knyttet til gruppe 2-biler ble deretter kunngjort i desember 2020. Dette flertallet merker seg at tilbakemeldingen fra tilbyderne var at det er begrenset tilgjengelighet av e-biler som er egnet for denne gruppen. Hvorvidt det kan stille miljøkrav til gruppe 2-biler før det generelle kravet til nybilsalg i 2025, vil derfor avhenge av at markedet leverer biler som i tilstrekkelig grad ivaretar transportbehovet for gruppen. Iverksettes et pålegg før markedet kan levere egnede biler, vil dette medføre at mange brukere med funksjonsnedsettelse ikke får dekket sine transportbehov.

Dette flertallet viser til at bilkjøpere generelt står fritt til å velge biltype frem til 2025. En rekke hensyn tas ved kjøp av bil, og rekkevidden er en av de viktigste faktorene ved valg av elbil. Hvis det innføres et krav om valg av elbil for gruppe 1-biler på et tidligere tidspunkt enn for andre bilkjøpere, vil det i praksis bety at brukere med varige funksjonsnedsettelser får begrenset sin handlefrihet. Kjøpsfordelen ved elbil ligger der allerede, og for alle kjøpergrupper. Tilskuddet utgjør ved full sats 160 507 kroner. De rimeligste elbilene på markedet koster rett i overkant av tilskuddsbeløpet. Dette flertallet minner om at elbiler allerede er et prisgunstig alternativ, på grunn av differensieringen av avgifter mellom elbiler og fossilbiler. Staten har allerede bidratt med betydelige subsidier ved å gi elbiler avgiftsfritak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 8. april 2021 av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021), herunder målet om at salg av nye biler fra og med 2025 skal være utslippsfrie biler. Disse medlemmer mener at dette også må være en målsetting for biler med offentlig støtte til personer med nedsatt funksjonsevne, både i gruppe 1 og gruppe 2. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det henvises til at slike miljøkrav allerede er en del av utlysningen når det gjelder biler i gruppe 2. Disse medlemmer viser samtidig til at statsråden i sitt svar viser til en del tekniske utfordringer når det gjelder kombinasjonen mellom funksjonalitet og batterikapasitet. Disse medlemmer støtter intensjonene i representantforslaget, viser samtidig til statsrådens svarbrev og forutsetter at statsråden følger opp overfor leverandørene, slik at valg av miljøvennlig bil kan bli reelt, også for personer med bilstønad fra det offentlige.

Disse medlemmer vil understreke at hovedproblemet for folk med nedsatt funksjonsevne som trenger bil i gruppe 1 og gruppe 2, er at bevilgningene er for små og regelverket er for strengt.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer påpeke at krav til nullutslippsbiler ikke må gå på bekostning av dekning av funksjonell bil for vedkommendes behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Solbergs tidligere innstramminger i bilstønadsordningen, som disse medlemmer stemte mot.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes syn om at personer som får tildelt og finansiert bil med støtte fra Nav, så langt det er mulig selv skal kunne velge hvilket kjøretøy som er best egnet til å dekke den enkeltes behov. Det vil gjelde uavhengig av hvilken energibærer den enkelte skulle ønske seg. Likevel er det, etter disse medlemmers syn, langt viktigere at alle med behov får tilbud om kjøretøy, enn at det velges nullutslippsteknologi til en høyere pris enn fossile biler kan tilby. Disse medlemmer viser i den sammenheng til forslag 2 i representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti, som utvilsomt vil gjøre innkjøp av denne typen kjøretøy mer kostbare. Dette foreslås uten at det finnes budsjettmessig dekning for forslaget. Disse medlemmer frykter derfor at konsekvensen av forslaget fort kan bli at flere med behov ikke får tildelt støtte til bil som følge av at kostnadene ved tilskudd til elbil er for høye. På denne bakgrunn finner disse medlemmer ikke å kunne støtte forslagene. Disse medlemmer viser likevel til at dersom nullutslippsteknologi er tilgjengelig til en konkurransedyktig pris, bør det åpenbart være opp til den enkelte å velge den løsningen om det er det som i størst grad svarer til egne behov.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at høringsinnspill fra FFO og Norsk elbilforening støtter forslaget om å stille miljøkrav til Nav i forbindelse med anbud for leverandører av biler og gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelser å velge nullutslippsbil ved innkjøp gjennom Nav. Dette medlem viser til en artikkel på Elbilforeningens nettsider fra 24. mars 2021, hvor flere av svarene i arbeidsministerens brev om sake, tilbakevises. Det har i år kommet en rekke varebiler og flerbruksbiler som har nyttelast på opptil 1 tonn med 330 km rekkevidde. Utstyr for å gjøre en bil tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser er ca. 300 kg. Elbilforeningen påpeker at nye elbiler har teknologiske egenskaper som hjelper ulike typer bilister med bevegelsesutfordringer. Dette kan være cruise-kontroll og selvkjøringsmodus, parkeringskamera og sensor og lademuligheter til elektriske støtteapparater. Dette medlem understreker at mennesker med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt har mindre økonomiske ressurser enn befolkningen for øvrig, og at elbil vil kunne bidra til at flere vil spare store utgifter til drivstoff. Det er nødvendig å øke tilskuddet slik at flere får en realistisk sjanse til å kunne kjøpe en elbil som dekker deres behov. I dag finnes det ikke et godt nok utvalg av rimelige nullutslippsbiler som er egnet for personer som mottar tilskudd til bil fra Nav. Når man har en bil med lengre rekkevidde, gjør det også at færre må stanse langs ladestasjonene, som foreløpig ikke er godt nok universelt utformet. Dette medlem mener det er nødvendig at Nav endrer sine anbud i tråd med dette så raskt som mulig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles miljøkrav i alle behov- og kravspesifikasjoner for anbudskonkurranser i Nav om at leverandører må tilby nullutslippsbiler for gruppe 2-bil.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd til kjøp av gruppe 1-bil gjennom Nav dobles ved innkjøp av nullutslippsbiler, og fremme eventuelle nødvendige forslag for å sikre dette.»