Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande, og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser
til at formålet med de foreslåtte endringene i folketrygdloven i
hovedsak er å sørge for bedre, brukervennlige tjenester til innbyggerne,
mest mulig effektiv ressursbruk og minst mulig byråkrati i offentlig
forvaltning. Derfor foreslås det endringer som legger til rette for
å effektivisere, digitalisere og automatisere saksbehandlingen i
ny saksbehandlingsløsning som Arbeids- og velferdsetaten er i ferd
med å utvikle. Det foreslås å samle aktivitetsplikt og medvirkningsplikt
i én bestemmelse, å presisere perioden det kan gis rett til sykepenger
i utlandet (utenfor EØS), å begrense valgretten ved samtidig rett
til sykepenger og arbeidsavklaringspenger og å oppheve de særlige
reglene for sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade. Endringene
som gjelder stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, er forenklinger
som skal bidra til å gjøre hverdagen enklere for foreldre til syke
og funksjonshemmede barn. Derfor foreslås det å oppheve bestemmelsen
som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger ved mer enn
80 pst. tilsyn av andre, og å gjøre forenklinger når det gjelder
krav til legeerklæring for pleiepenger. Det foreslås også enkelte
andre endringer av mer lovteknisk art.
Komiteen viser til at departementet
har foreslått to alternativer til å fjerne retten til å velge om
man vil ha sykepenger eller arbeidsavklaringspenger dersom man fyller
vilkårene for begge ytelsene. Det første alternativet innebærer
at rett til sykepenger alltid skal benyttes først dersom man fyller
vilkårene for denne ytelsen. Det andre alternativet innebærer at
rett til sykepenger skal benyttes først, men bare dersom man har
et sykepengegrunnlag som utgjør minst to ganger grunnbeløpet.
Komiteen ser at retten til
å motta den høyeste ytelsen når man samtidig fyller vilkårene for
både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, kan være vanskelig for
den enkelte å ta stilling til, da hva som er lønnsomt å velge, både
vil avhenge av forskjellen på nivået på de to ytelsene og hvor lenge
man antar at arbeidsuførheten vil kunne vare, og hvorvidt man kan
få behov for andre ytelser. I tillegg kompliserer og forlenger dette
saksbehandlingen og vanskeliggjør en automatisert saksbehandling.
Komiteen merker seg at noen
av høringsinstansene er negative til den foreslåtte endringen og
begge alternativer, mens andre uttrykker at selv om de er imot en
endring, støtter de subsidiært alternativ 2.
Komiteen viser til at begge
de foreslåtte alternativene vil løse mange av ulempene ved dagens
ordning, men at alternativ 1 kan få uheldige konsekvenser for enkelte
med lav inntekt. For å ivareta denne gruppen og imøtekomme innspill
fra høringsinstansene foreslås alternativ 2 – slik at retten til
sykepenger skal benyttes først, såfremt sykepengegrunnlaget utgjør
minst to ganger grunnbeløpet.
Komiteen viser til at det
ikke foreslås endringer i kompensasjonsnivået for ytelsene, og det
blir ingen økt økonomisk belastning for arbeidsgiver. De foreslåtte lovendringene
vil ikke ha konsekvenser for eller føre til endringer for personvernet
eller være i konflikt med personvernforordningen (EU 2016/679).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
positive til at regjeringen foreslår endringer for å legge bedre
til rette for digital saksbehandling. Disse medlemmer mener samtidig
at det er avgjørende at også de som av ulike grunner ikke vil eller
kan forholde seg til Nav gjennom digitale kanaler, har like god
tilgang til veiledning og til effektiv saksbehandling som de som
benytter digitale kanaler. Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen til behovet for styrket satsing på opplæring i digitale
ferdigheter for å sikre at flest mulig er i stand til å forholde
seg til Nav gjennom digitale kanaler.
Disse medlemmer viser til
høringssvaret fra Kautokeino kommune om at Navs digitale selvbetjeningssystemer
kun er tilgjengelige på norsk og engelsk. Selvbetjeningsløsningene
er derfor ikke tilpasset den samiske delen av befolkningen.
Disse medlemmer viser til
at flere av høringsinstansene har vært kritiske til forslaget om
å endre ordlyden i folketrygdloven § 8-9 fra «en begrenset periode»
til «fire uker i en tolvmånedersperiode». Legeforeningen påpeker
i sitt høringssvar at det for pasientgrupper med sykdomstilstander
som bedres i et annet klima, kan være uheldig å sette en slik rigid
begrensning på fire uker. Disse medlemmer mener at selv
om varigheten på oppholdet skal være begrenset, bør det finnes rom
for å utvise skjønn i vurderinger av behovet for utenlandsoppholdet,
og støtter derfor ikke forslaget. Disse medlemmer viser videre
til merknader fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 53 L (2019–2020), der det understrekes
at eventuelle innskrenkninger i retten til å beholde en ytelse ved
opphold i andre land bør utredes grundig for å unngå ytterligere
rettsskandaler.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om å avvikle retten til å velge mellom sykepenger eller
arbeidsavklaringspenger dersom man kvalifiserer for begge ytelsene.
Flere av høringsinstansene har vært negative til forslaget, da det
innskrenker den sykes rettigheter og valgmuligheter. Disse medlemmer mener
at styrket informasjon om muligheten den syke har til å velge mellom
syke- og arbeidsavklaringspenger, vil kunne sette den enkelte i
stand til å ta et informert valg om hva som er den hensiktsmessige
ytelsen for vedkommendes situasjon.
Disse medlemmer viser til
forslaget om å oppheve særbestemmelser om sykepenger ved tilbakefall
av yrkesskade i folketrygdloven § 8-55. Denne bestemmelsen sikrer
at personer med uføretrygd som starter å arbeide, men som igjen
blir syke, skal være sikret minst like god inntekt som om de ikke
hadde startet å jobbe igjen. Disse medlemmer er uenige
i at uførereformen gjør denne regelen overflødig, og viser til advokatforeningens
høringssvar, der det påpekes at personer som for eksempel går inn
i en deltidsstilling, kan ende opp med et lønnsnivå som gjør at
sykepengene blir lavere enn uføretrygden.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
Norges forpliktelser i henhold til EØS- avtalen er omfattende når
det gjelder forståelse og praktisering av folketrygdloven. Når folk
som har rett på ytelser etter folketrygdloven, oppholder seg utenfor
Norden, kan det skape en ressurskrevende oppfølging for å sikre
rettferdig behandling av den enkelte i tråd med det som er forholdene
for de som oppholder seg i Norden.
Disse medlemmer vil påpeke
at det i forslaget til endring i folketrygdloven § 9-4 heter:
Det er et vilkår
for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder
seg i Norge.
Det gis likevel ytelser etter dette kapitlet
ved opphold i utlandet til …»
I regjeringens merknader
til de enkelte bestemmelser i lovforslaget heter det til § 9-4:
«For personer som
er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr.
987/2009 (EØS-borgere samt statsløse og flyktninger bosatt i EØS-stater,
og deres familiemedlemmer), vil opphold i andre EØS-land likestilles
med opphold i Norge.»
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen fortsetter å bruke lovformuleringen «opphold
i Norge eller i utlandet» når vi kjenner konsekvensene av Nav-/trygdeskandalen
hvor nettopp manglende lovopplysning om at Norge ikke er Norge,
men generelt alle EØS-land i folketrygdlovens forstand. Lovteksten skaper
naturlig nok feil virkelighetsforståelse for de som ikke går grundig
inn i forarbeidene til loven.
Disse medlemmer er derfor
ikke enig i å videreføre en feilaktig lovbeskrivelse i folketrygdloven
og tilrår derfor ikke ny § 9-4.