1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i:

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

Endringene i folketrygdloven er nødvendige opprettinger som følge av at de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021, jf. lov 20. desember 2019 nr. 84.

I tillegg er det nødvendig med en endring av folketrygdloven §§ 3-3 sjette ledd og 19-8 sjette ledd som følge av lov 18. desember 2020 nr. 140, som gjaldt utfasing av forsørgertillegg til gjenlevende ektefelle i folketrygdloven § 3-24.

Sosialtjenesteloven § 43 a første ledd regulerer adgangen til å behandle personopplysninger som gjelder tjenester etter sosialtjenesteloven. For å tydeliggjøre at hjemmelen dekker utførelsen av alle oppgaver etter loven, foreslås det å endre ordlyden i bestemmelsen.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.2, der det redegjøres for merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

1.2 Endringer i folketrygdloven

1.2.1 Opprettinger av lovbestemmelser

Som følge av at de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021, jf. lov 20. desember 2019 nr. 84, (jf. Prop. 10 L (2019–2020) og Prop. 85 L (2016–2017)) er det behov for enkelte oppdateringer i folketrygdloven kapitlene 1, 11, 12, 17 og 18.

Ved lovendringen ble kravet i folketrygdloven § 3-8 andre ledd om tre poengår for rett til tilleggspensjon, endret til et krav om fem poengår.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 1-3 andre ledd.

Ved lovendringen ble kravet i folketrygdloven § 11-2 første ledd om tre års forutgående medlemskap for rett til arbeidsavklaringspenger endret til et krav om fem års forutgående medlemskap. § 11-2 andre ledd regulerer adgangen til unntak fra kravet i første ledd. Ved en inkurie ble tallordet «tre» i henvisningen til hovedregelen ikke endret til «fem» i § 11-2 andre ledd, da § 11-2 første ledd ble endret.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 11-2 andre ledd.

Det følger av folketrygdloven § 12-15 tredje ledd andre punktum at barnetillegg til en flyktning som er medlem i folketrygden, ikke skal avkortes på grunn av manglende trygdetid. Bestemmelsen sto tidligere i § 12-15 andre ledd andre punktum, som ble vedtatt opphevet ved lov 20. desember 2019 nr. 84. Flytting av bestemmelsen fra andre til tredje ledd, jf. lov 13. desember 2019 nr. 78 (jf. Prop. 129 L (2018–2019) jf. Innst. 53 L (2019–2020)), som trådte i kraft 1. juli 2020, medførte imidlertid at bestemmelsen likevel ikke ble opphevet i henhold til Stortingets vedtak. Det foreslås derfor at § 12-15 tredje ledd andre punktum oppheves.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-15.

Følgende lovforslag er rene tekniske endringer:

• folketrygdloven § 17-3 første ledd,

• folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd,

• folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd bokstav a,

• folketrygdloven § 17-7 femte ledd,

• folketrygdloven § 18-2 fjerde ledd,

• folketrygdloven § 18-3 tredje ledd,

De har ikke vært på høring.

1.2.2 Særskilt sats for minste pensjonsnivå for alderspensjonist som forsørger ektefelle over 60 år – oppdatering av lovhenvisninger i folketrygdloven

Det følger av folketrygdloven § 19-8 sjette ledd bokstav b at det skal fastsettes en særskilt sats for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år etter folketrygdloven § 3-24. Alderspensjonister i samme situasjon som har pensjon fra før pensjonsreformen 2011, mottar to ganger særtillegg etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 sjette ledd.

Med virkning fra 1. juli 2020 ble det i § 3-24 første ledd innført krav om at alderspensjonisten må være medlem i folketrygden, og at den forsørgede ektefellen er bosatt og oppholder seg i Norge, jf. lov 13. desember 2019 nr. 78 og Prop. 129 L (2020–2021). Det ble vedtatt at disse nye vilkårene ikke skulle gjøres gjeldende for rett til særskilt sats for alderspensjon etter § 19-8 sjette ledd bokstav b, eller for personer som mottar to ganger særtillegg etter ordinær sats etter folketrygdloven § 3-3 sjette ledd.

Ved lov 18. desember 2020 nr. 140 ble det vedtatt at vilkårene i § 3-24 første ledd skulle flyttes til andre ledd. I tillegg fikk § 3-24 et nytt tredje ledd som blant annet fastsetter at virkningstidspunktet ved fremsetting av krav om ektefelletillegg må være før 1. januar 2022. Denne bestemmelsen skal heller ikke gjøres gjeldende for rett til særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav b og § 3-3 sjette ledd, men ved en inkurie ble ingen av henvisningene i bestemmelsen oppdatert.

§ 3-24 har fem ledd, hvorav kun vilkårene i første ledd bokstav a og b, samt bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a til d, er relevante vilkår for særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav b. En bestemmelse som angir de vilkår som må være oppfylt, vil gi en mer hensiktsmessig utforming enn dagens ordlyd. Forslaget innebærer ingen materielle endringer, men er kun en presisering av gjeldende rett.

Ved lov 18. desember 2020 nr. 140 er det vedtatt at ektefelletilleggene til alderspensjon skal fases ut gradvis fra 1. januar 2022. Når ektefelletilleggene er fullt utfaset fra 1. januar 2025, vil det være naturlig å oppheve § 3-24, noe som gjør det nødvendig å forankre vilkårene for særskilt sats for minste pensjonsnivå i en annen bestemmelse. Departementet vil komme tilbake til dette.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-3 sjette ledd og § 19-8 sjette ledd bokstav b.

1.2.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.

Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

1.3 Endringer i sosialtjenesteloven

1.3.1 Innledning

Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvalningen (sosialtjenesteloven) § 43 a første ledd regulerer adgangen til å behandle personopplysninger som gjelder tjenester etter sosialtjenesteloven. For å tydeliggjøre at hjemmelen dekker utførelsen av alle oppgaver etter loven, foreslås det å endre ordlyden i bestemmelsen.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.3.2 Departementets vurdering og forslag

Sosialtjenesteloven § 43 a første ledd gir adgang til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å behandle «saker som gjelder tjenester etter loven her».

Ordlyden i bestemmelsen kan imidlertid tolkes slik at den kun gir hjemmel til behandling av personopplysninger i forbindelse med de individuelle tjenestene i sosialtjenesteloven, noe som ikke var formålet med endringen.

Det foreslås derfor at det kommer klart frem at den uttrykkelig gir hjemmel for de nevnte instansene til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter loven.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 43 a.

1.3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks.

Endringen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.