1.1 Krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse ved brudd på utlendingsloven

Det vises i proposisjonen til at det mest sentrale endringsforslaget i proposisjonen går ut på å innføre et nytt tiltak i form av krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse ved alvorlige brudd på utlendingsloven. Det vises til at bakgrunnen blant annet er anmodningsvedtak nr. 542 (2017–2018) og behandlingen i Stortinget som ledet frem til dette.

Hovedinnholdet i forslaget i proposisjonen er følgende:

• Når en utlending har overtrådt utlendingsloven på en slik måte at det kan være grunnlag for utvisning, gis det hjemmel i utlendingsloven § 70 til å vurdere om det som et alternativ til utvisning bør stilles krav om inntil tre års ekstra botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse (ut over det ordinære kravet om tre eller fem års botid som allerede gjelder). For at det ikke alltid skal være nødvendig å bruke ressurser på vurderingen overfor utlendinger som uansett skal forlate Norge fordi de ikke har noe oppholdsgrunnlag, foreslås det også at vurderingen av reaksjoner kan utsettes til det eventuelt søkes om oppholdstillatelse en gang i fremtiden, dersom UDI finner dette hensiktsmessig (se neste punkt).

• Det inntas en hjemmel i utlendingsloven § 60 for å fastsette krav om inntil tre års tilleggstid i forbindelse med førstegangs oppholdstillatelse dersom utlendingen har overtrådt utlendingsloven uten at det er tatt stilling til spørsmål om tilleggstid i forbindelse med en eventuell utvisningsvurdering (se forrige punkt).

• De nye reglene om tilleggstid skal ikke danne grunnlag for noen generell oppmyking av praksis med hensyn til utvisning av utlendinger som overtrer utlendingsloven, men vil gi større fleksibilitet i særlige tilfeller, herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet til barn som berøres av vedtaket.

• Det legges til rette for en mer omfattende praksis med å nekte mulighet for permanent oppholdstillatelse (dvs. at det ikke bare stilles krav til tilleggstid) dersom tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn tilsier det, jf. dagens § 62 tredje ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 for nærmere omtale av forslaget, herunder nærmere om bakgrunnen for forslaget, om høringen, forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, om gjeldende rett (utlendingsloven, Grunnloven og internasjonale forpliktelser) og om departementets vurdering av følgende:

• hovedbestemmelsene i forslaget om kravet om tilleggstid for permanent oppholdstillatelse,

• forhåndsvarsel om at det kan bli aktuelt å ilegge tilleggstid m.m.,

• forholdet til § 62 tredje ledd,

• forholdet til tilbakekall,

• nærmere om når det kan ilegges tilleggstid i stedet for utvisning,

• varigheten av tilleggstiden m.m.

• ny vurdering av ilagt tilleggstid mv.

Det vises i proposisjonen til at departementet vil fastslå i en overgangsbestemmelse at de nye reglene ikke skal gi grunnlag for omgjøring av saker som allerede er endelig avgjort.

1.2 Lovhjemmel for tilskudd til retur

Det foreslås i proposisjonen å innta en ny bestemmelse i utlendingsloven som gir en forankring i loven for ordningen med tilskudd i forbindelse med retur. Lovbestemmelsen innebærer ingen realitetsendringer, men sørger for at ordningen med tilskudd til retur ikke bare er forankret i forskrift og i Stortingets budsjettvedtak, men også blir hjemlet i utlendingsloven. Mens det i dag er departementet som er klageinstans for klage over avslag på returstøtte, åpnes det i lovforslaget for at departementet kan fastsette at et annet organ skal kunne fastsettes som klageinstans.

Det vises til proposisjonens kapittel 4 for nærmere omtale, herunder en beskrivelse av ordningen for tilskudd til retur, en omtale av høringen, forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

1.3 Vurdering av en administrativ gebyrordning og forholdet mellom utvisning og bøtestraff, og tekniske endringer

I proposisjonens kapittel 3 gis en vurdering av en administrativ gebyrordning og forholdet mellom utvisning og bøtestraff.

Proposisjonen inneholder også forslag til enkelte rent tekniske endringer i bestemmelsene om permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62. Disse endringene er kun omtalt i særmerknadene til § 62 i avsnitt 6 i proposisjonen.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at de nye hjemlene innebærer noe økt bruk av saksbehandlingsressurser, men at det er uklart hvor store kostnader det totalt sett vil bli tale om. Se nærmere omtale i proposisjonen.

Departementet understreker i proposisjonen at de nye hjemlene ikke innebærer noen plikt for forvaltningen til å etablere en streng og kostnadskrevende praksis med alltid å vurdere krav om tilleggstid i tilfeller hvor det ellers ikke er aktuelt med utvisning. Det vises i proposisjonen til at det således er fullt mulig for forvaltningen å tilpasse ressursinnsatsen ut fra hvor ressurskrevende gjennomføringen viser seg å være i praksis. Departementet forutsetter derfor at det foretas en prioritering, og peker i proposisjonen på det som særlig prioriteres.

Departementet forutsetter i proposisjonen at de nye tiltakene lar seg håndtere innenfor gjeldende budsjettrammer.

Når det gjelder forslaget til ny hjemmel for assistert retur, innebærer ikke en slik ny forankring i loven noen økonomiske eller administrative konsekvenser.